Studenter i nord blir i nord

Studentene ved campusene til UiT Norges arktiske universitet blir i stor grad i regionen og får seg jobb der etter at de er ferdig med studiene, viser UiTs kandidatundersøkelse, som ble offentliggjort 12. september.

68 prosent blir i landsdelen og har fått seg jobb der et til tre år etter endte studier. Til sammenligning oppgir 63 prosent at de bodde i Nord-Norge før de begynte å studere, slik at landsdelen har hatt en befolkningstilvekst på 3 prosent.

Egne tall for UiTs studiesteder i Finnmark, viser at 61 prosent av de som har studert i Alta og Hammerfest har fått seg jobb i fylket, mens 10 prosent har jobb i Troms. 2 prosent har jobb i Nordland, slik at i alt 73 prosent har blitt værende i Nord-Norge.

Nær en fjerdedel av Finnmarks-studentene har flyttet til Sør-Norge (23 prosent) og 4 prosent til utlandet.

Heftig debattert

Andelen studenter som blir værende på studiesteder i distriktene etter endte studier var tema i valgkampen, blant annet i partilederdebatten 6. september. Der ble nedlegging av Nord universitets studiesteder i på Nesna og i Sandnessjøen heftig diskutert, ikke minst hvilke konsekvenser dette vil få for tilgangen på lærere og sykepleiere på Helgeland.

Det foreligger ikke tall som viser hvor stor andel av kandidatene fra de enkelte studiestedene ved Nord universitet som blir igjen på stedet. Nord universitet har ikke laget noen kandidatundersøkelse etter fusjonen i 2016, men undersøkelsen fra 2013 viste at 68 prosent av de som gikk ut fra Universitetet i Nordland ble værende i fylket.

Nifus kandidatundersøkelser viser noe av det samme bildet. Her er undersøkelsene gjort et halvt år etter eksamen og gjelder kun masterkandidater.

Et snitt av Nifus kandidatundersøkelser fra 2013, 2015 og 2017 viste at 72,6 prosent av masterkandidatene fra UiT hadde jobb i Nord-Norge (her er tidligere Nord-Trøndelag inkludert i tallene), mens tilsvarende tall for Nord universitet var 68,6 prosent.

Bidrar til litt økt folketall

Prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet, Wenche Jakobsen, er fornøyd med at den nye kandidatundersøkelsen viser at 68 prosent av UiTs kandidater får seg jobb i Nord-Norge.

— Det er vi kjempefornøyde med, og vi ønsker å øke andelen enda mer. Nord-Norge trenger den arbeidskraften. Vi er en region i vekst, og en hovedoppgave for UiT er å forsyne regionen med relevant kompetanse, sier hun.

— Det er flott at UiT er med å bidra til at folketallet i nord øker. Vi trenger tilflytting og det er en av grunnene til at vi følger nøye med på disse tallene, sier hun.

Ifølge Forventningsbarometeret for Nord-Norge 2019 er nordnorske næringslivsledere bekymret for tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. 54 prosent av bedriftene svarer at de opplever at det er vanskelig å få tak i relevant kompetanse, viser barometeret.

UiT har tatt ut egne tall for campusene i Finnmark; Alta og Hammerfest, som ble en del av UiT etter fusjonen med Høgskolen i Finnmark i 2013. Undersøkelsen viser at 61 prosent av studentene som går ut fra campusene i Finnmark får seg jobb i fylket, mens 73 prosent får jobb i Nord-Norge.

Flertallet av kandidatene går ut i jobber i offentlig sektor, men andelen som arbeider i næringslivet er økende. At flere ingeniørkandidater utdannes i Alta har bidratt til dette, går det fram av uit.no.

Harstad og Narvik neste gang

UiT har foreløpig ikke presentert egne tall for Harstad og Narvik, der høgskolene ble fusjonert med UiT fra 1. januar 2016.

— Det er fortsatt kort tid etter fusjonen, men vil se nærmere på kandidatene fra Harstad og Narvik neste gang vi gjør kandidatundersøkelsen, som er om tre år, sier Jakobsen.

Hun sier videre at kandidatundersøkelsen er en del av UiTs kvalitetssystem, sammen med blant annet Studiebarometeret.

— Undersøkelsene gir oss verdifulle opplysninger om relevansen av våre utdanninger, og om det for eksempel er sektorer der vi bør gå inn i et tettere samarbeid med arbeidslivet. For UiT begynner jobben med å følge opp undersøkelsen nå. Vi skal gå inn i tallene og se hva vi må jobbe videre med, sier Jakobsen.

Større andel fornøyde

I alt svarer 84 prosent av kandidatene at de er fornøyde med utdanningen de fikk ved UiT, hvorav 30 prosent svarer at de er svært fornøyd. Tallene viser at de som har relevant jobb er mer fornøyd sammenlignet med de som ikke har relevant jobb. Sammenlignet med tidligere undersøkelser er kandidatene omtrent like fornøyd som tidligere år. I 2017 var totalt 82 prosent fornøyd med utdanningen ved UiT, mot 83 prosent i 2015 og 84 prosent i 2012.

I Finnmark er andelen som er fornøyde eller svært fornøyde med utdanningen også 84 prosent, men her er økningen på 7 prosentpoeng fra 2017.

— Økt tilfredshet med utdanningene er også utrolig viktig, og økningen i Finnmark er gledelig, sier Wenche Jakobsen.