Det nye styret på HiOA, her i sitt første møte på Refsnes Gods, har bestemt seg for å praktisere prinsippet om meroffentlighet i protokoller fra lukkede møter.

Høgskolen snur og gir innsyn i protokoll

Høgskolen i Oslo og Akershus ville ikke gi innsyn i protokoll fra lukket del av styremøtet 1. september. Nå har de snudd.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

På sitt første møte 1. september, behandlet det nye styret på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) en tilsettingssak bak lukkede dører. Noe som er helt vanlig praksis. Tilsettingen gjaldt ny leder på det nye Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Da saken ble behandlet i tilsettingsutvalget på fakultetet i juni ble det dissens i saken og mindretallet fremmet en anke til høgskolestyret.

Det var denne anken som ble behandlet 1. september.

Det var ikke et enstemmig styre som stilte seg bak tilsettingen av ny leder på det nye Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), viser protokollen som Khrono nå har fått innsyn i. Stemmetallet var 8-2.

Les også: Jusprofessor kritisk til manglende åpenhet i styret

Klaget på hemmelighold

I etterkant av møtet hemmeligstemplet høgskolens ledelse protokollen fra denne saken på møtet. Det er også reist spørsmål rundt habilitet og selve saksbehandlingen i styret. Styreleder Trine Syvertsen ville ikke kommentere saken, nettopp fordi den var behandlet i lukket møte.

Khrono ba om innsyn i protokollen, og ville se vedtaket, vite stemmetall og få innsyn i om det ble foretatt en habilitetsvurdering av prorektor og tidligere helsedekan Nina Waaler som var tilstede under behandlingen av saken i styret.

Khrono fikk avslag på innsyn og påklaget dette vedtaket, og nå har ledelsen på HiOA snudd.

HiOA snur

I et brev til Khrono skriver rektor Curt Rice: «Det påklagede vedtaket har blitt vurdert på nytt, og vi finner grunnlag for å gi Khrono delvis innsyn i protokollen begrenset til styrets vedtak og stemmegivning. Dette er i tråd med den praksis som bl.a. NTNU har ved føring av styrets samlede møteprotokoll. Vi har sladdet navnet på den som fremmet mindretallsanken.»

Her er vedtaket:

«Høgskolestyret avviser mindretallsanken fra N.N. Unni Hembre tilbys stilling som Instituttleder ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, fakultet for helsefag, for åremålsperioden 1.8.2015 – 31.7.2019.»

Og stemmegivningen var som følger:

«Vedtaket ble fattet med 8 mot 2 stemmer.»

Om habilitet:

«Spørsmål om eventuelle habilitetsvurderinger i kollegiale organ skal nedfelles i den ordinære protokollen. Som det framgår av protokollen ble spørsmålet om habilitet ikke reist.» 

Ingen habilitetsvurdering

Saken er i korthet den at prorektor Nina Waaler var tidligere dekan ved Fakultet for helsefag og ledet da innstillingsutvalget som ønsket å ansette Unni Hembre som instituttleder ved det nye og sammenslåtte Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved HiOA. Flertallet i tilsettingsutvalget støttet innstillingsutvalget, mens mindretallet i utvalget, mente nåværende instituttleder på sykepleie Dag Karterud, burde tilbys stillingen. Saken ble anket av mindretallet til høgskolestyret.

Prorektor Nina Waaler (bildet over), som altså ledet innstillingsutvalget, var tilstede under styrets behandling av anken.

Før møtet ble lukket vedtok styret en ny forretningsorden som gir begge prorektorene, også Morten Irgens (t.h. på bildet) talerett i styret.

Reagerer prinsipielt

Dosent Finn Nortvedt satt i tilsettingsutvalget i denne ansettelsessaken. Han poengterer at han som alle andre på instituttet nå forholder seg til den beslutningen som er tatt.

— Likevel reagerer jeg prinsipielt på at flertallet i saken har fått delta aktivt i høgskolestyrets saksbehandling gjennom tilstedeværelse på styremøtet, mens mindretallet ikke har vært tilstede og fått muligheten til å legge fram og begrunne sin anke. Et søkelys på dette er viktig, sier Nortvedt.

— Det er likevel godt at styret har snudd og både har oppgitt vedtak og stemmetall fra dette punktet, sier Nortvedt i en ny kommentar til Khrono.

Bernt: Veldig bra

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt sier det er veldig bra at HiOA nå har snudd i denne saken.

Han mener likevel spørsmålet om habiliteten til prorektor burde blitt vurdert, og at en behandling av dette aspektet hos Sivilombudsmannen hadde vært svært interessant.

Khrono har bestemt seg for å ikke opprettholde sin klage på innsyn i saken, men vil be departementet om en vurdering i habilitetsspørsmålet, men da ikke som en klage.

— Innsyn og meroffentlighet i det offentlige er et viktig prinsipp. Vi er glade for at høgskolens ledelse har snudd i denne saken og nå vil føre møteprotokollene slik det forventes at en offentlig institusjon skal gjøre, sier redaktør i Khrono Tove Lie.

Khrono er ikke part i saken og kan ikke fremme spørsmålet om habilitet overfor Sivilombudsmannen. Det den tapende part i saken eventuelt som ifølge jusprofessor Jan Fridthjof Bernt må gjøre dette. 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS