Isbremmene i Antarktis utgjør en flytende buffer som hindrer innlandsisen i å sige ut i havet. Bildet viser Ekströmisen, en isbrem som ligger i Dronning Maud Land. Foto: Norce

Leder forskning på isen på Sydpolen med Europas fremste forskere

Klima. Forskningsinstituttet Norce skal lede et EU-prosjekt der noen av Europas største forskningsinstitutt og deres fremste eksperter på hav og is i Antarktis vil være med for å si hvor raskt isen smelter på Sørpolen.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Svein Østerhus (66) har totalt tilbragt tre år av sitt liv i isen på Antarktis. Et område han har forsket på siden 1985. De neste fire årene venter høydepunktet i Svein Østerhus´karriere.

— Jeg har koordinert en mengde europeiske og nasjonale prosjekter, men dette er det mest spennende jeg har vært med på, slår Østerhus fast uten å nøle.

FAKTA

Tippepunkt for issmelting?

Kommer isen i Antarktis til å begynne å smelte raskt?

Og: Vil man oppleve et tippepunkt der utviklingen ikke kan reverseres?

Norce skal lede et forskningsprosjekt i EU Horisont 2020 kalt TiPACCs. Man skal forske på om det finnes tippepunkt («Tipping Point») i det Antarktiske klimasystem som vil føre til hurtig og uventa smelting av isen.

Budsjettet for prosjektet, som strekker seg over 4 år, er 4,6 millioner Euro (cirka 45 milioner kroner) og har en rekke utenlandske samarbeidspartnere.

Disse partnerne er University of Northumbria og British Antarctic Survey i England, PIK og AWI i Tyskland, og University of Grenoble i Frankrike.

Kilde: Norce

Han hadde egentlig bestemt seg for å pensjonere seg, men sier at dette kunne han ikke gå glipp av.

Sjekker hvor mye Antarktis tåler

Tipping points in Antarctic Climate Componets (TiPACCs) heter prosjektet som Norce nå skal lede. Dette er et EU-prosjekt der noen av Europas største forskningsinstitutt og deres fremste eksperter på hav og is i Antarktis vil være med for å si hvor raskt isen smelter på Sørpolen.

— Dersom vi lykkes med målene vi har satt oss vil vi virkelig være med å bidra til en forståelse av hva som kan komme til å skje i Antarktis, sier Østerhus.

Dersom vi lykkes med målene vi har satt oss vil vi virkelig være med å bidra til en forståelse av hva som kan komme til å skje i Antarktis.

Svein Østerhus

Svein Østerhus forklarer hva de skal forske på de neste fire årene. FOTO: Jan Willie Olsen

Og målet er å sjekke ut om det finnes et vippepunkt («Tipping Point») i det antarktiske klimasystemet. Dersom man kommer til et vippepunkt i et klimasystem vil det normalt si at endringene som har skjedd der vil være umulig å reversere, som hurtig og uventet høy smelting av is.

— Dersom det er et vippepunkt der, vil det bli katastrofale endringer?

— Det er noe av det vi skal se på. Vi skal også se hvor varmt det kan bli før et vippepunktet er nådd. Hva skjer dersom temperaturen øker med to grader eller tre grader, spør Østerhus.

Frykter økt havnivå

I dag er havvannet som går inn under den flytende delen av isen iskald. Blir den varmere kan det føre til at isen smelter og starter en prosess der havnivået øker. Men hvor mye vet man ikke.

— Vi kommer ikke til å gi et estimat på hvor mye havnivået vil øke dersom så og så mye is smelter, men vi kan levere bedre kunnskap til de som driver med den type beregning, sier Østerhus.

Dette er tall som FNs klimapanel igjen kan bruke i sin neste rapport for å komme med et mer sikkert varsel over hvor mye havnivået vil stige. Avanserte modeller skal brukes til å studere hva som skjer med isen på Sørpolen.

— Jeg hadde egentlig tenkt å pensjonere meg, eller gå ned i en halv stilling, men dette er et så spennende prosjekt at jeg kan ikke gjøre det. Det blir mye jobbing de neste fire årene, men dette må jeg være med på, smiler Østerhus.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS