Å være «studentpamp» er bra for karrieren

Interessert i studentpolitikk? Se alle saker fra landsmøtet i Norsk studentorganisasjon på khrono.no/nso

Denne helgen skal landsmøtet i Norsk studentorganisasjon (NSO) velge sin niende leder. Vervet gir leder-, medie- og lobbyerfaring på nasjonalt nivå - hva har dette betydd for karrieren for de første åtte lederne videre?

NSO oppsto offisielt i 2010, da Norsk studentunion og Studentenes landsforbund slo seg sammen. Anne Karine Nymoen tok på en måte gjenvalg fra å ha vært leder for førstnevnte før fusjonen, og ble NSOs første leder i 2010.

Nå er hun seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet i avdeling for høyere utdanning, forskning og internasjonalt arbeid, hvor hun ble ansatt et halvår etter hun var ferdig som leder.

— Ja, jeg tror ikke jeg ville fått jobben uten bakgrunnen min fra studentpolitikken, sier hun til Khrono.

— Og hvor tror du at du hadde vært uten å ha snublet inn i NSO?

— Det er vanskelig å si. Jeg hadde nok jobbet i offentlig sektor eller i en interesseorganisasjon, men kanskje med et annet felt, lurer hun.

Kanskje vært en anerkjent lyriker?

Kim Orlin Kantardjiev ble leder i 2011, og fikk jobb som rådgiver i utredning og analyseavdelingen hos NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

— Ledervervet var og er relevant for jobben. Både for at jeg fikk den og for at jeg gjør en god jobb idag. Erfaringen og kunnskapen man opparbeider seg i arbeidsutvalget i NSO er uvurderlig, sier Kantardjiev.

— Og hvor tror du at du hadde vært uten å ha snublet inn i NSO?

— Nå er kontrafaktisk historieskrivning en vanskelig øvelse, men hvis jeg ikke hadde blitt leder for NSO så hadde jeg kanskje ikke holdt på med utredning og analysearbeid i dag, sier historikeren, og fortsetter:

— Jeg hadde kanskje vært i sektoren - engasjementet mitt for høyere utdanning startet tross alt ikke med ledervervet - men både kontaktnettverket og kunnskapen man får som leder har vært viktig for meg og for at jeg endte der jeg gjorde. Men hvem vet, kanskje jeg hadde vært en anerkjent lyriker uten det ledervervet?

​Øyvind Berdal, som satt fra 2012 til 2013, er nå rådgiver for politisk kommunikasjon i den Norske Tannlegeforening.

Aner ikke. Virkelig.

Ola Magnussen Rydje ​ble leder i 2013. Siden da har han vært innom Næringslivets Hovedorganisasjon og Tankesmien Agenda, og nå er han lederskribent og kommentator i Dagbladet.

— Var ledervervet relevant for at du fikk jobben?

— Ikke direkte, men det var gjennom studentpolitikken jeg ramla inn i politikk og samfunnsdebatt. Så i det store og det hele har NSO vært avgjørende for hva jeg holder på med i livet.

— Og uten NSO, hvor hadde du vært?

— Jeg aner ikke. Virkelig. Jeg er bare takknemlig for at tilfeldigheter førte meg hit jeg er i dag, sier Rydje.

Politiske rådgivere

Anders Kvernmo Langset ble valgt i 2014 og er nå politisk rådgiver for utdannings- og forskningsfraksjonen til Arbeiderpartiets stortingsgruppe, en jobb han fikk i det han var ferdig i NSO.

— Var vervet relevant?

— Ja, det var det. Jeg tror kombinasjonen av å være utdannet lærer og erfaringen fra nasjonal utdanningspolitikk passer godt i slike jobber. Det handler jo om å finne løsninger mellom fag og politikk. Men jeg tror måten man jobber på i NSO og med å utforme politikk for alle studenter i Norge, er nyttig nesten uansett hvilken jobb du skal ha. Du får en forståelse og erfaring som er veldig verdifull. I tillegg er det jo veldig artig.

— Hvor hadde vært uten NSO?

— Tja, vanskelig å si. Tror nok jeg hadde drevet med politikk og pedagogikk på et eller annet vis, men kanskje som lærer i skolen og med politikken på si?

Therese Eia Lerøen ble leder i 2015 og er nå politisk rådgiver for Høyres utdannings- og forskningsfraksjon på Stortinget, en jobb hun fikk i det hun var ferdig i NSO.

— Var ledervervet relevant for at du fikk den?

— Selvsagt. NSO er et fantastisk sted å være for å dyrke politisk engasjement, få kjennskap til hvordan politiske prosesser fungerer og bli kjent med spennende mennesker, sier hun, og legger til at det på samme tid ikke er en ulempe å være utdannet barnehagelærer når man skal være utdanningspolitisk rådgiver.

— Hvor tror du at du hadde vært om du ikke hadde snublet inn i NSO?

— Da hadde jeg nok sittet i en sandkasse med praktiske klær og snakket med 3-åringer om bæsj, biler, og hvorfor himmelen er blå. Verdens viktigste jobb med andre ord.

Lederstøtter på UiO

Marianne Andenæs, nest siste i rekken, er nå seniorrådgiver for kommunikasjons- og mediestøttegruppen til rektor Svein Stølen på Universitet i Oslo.

Jobben fikk Andenæs noen måneder etter at hun gikk av som leder, midt i masterinnspurten, og hun mener både utdanning som statsviter, ledervervet i NSO og studenttillitsvervene ved UiO er relevante for stillingen.

— Hvor tror du at du hadde vært om du ikke snublet inn i NSO?

— Det er vanskelig å spekulere i hvor jeg ville vært i dag dersom jeg ikke hadde fått mitt første tillitsverv i fagutvalget på statsvitenskap. Det var jo der det startet! Men jeg er heldig som har fått vært del av studentbevegelsen. Jeg har lært utrolig mye og fått venner jeg sannsynlig aldri ville møtt hvis det ikke var for NSO.​

Snart avtroppende leder, Mats Johansen Beldo, ble valgt i fjor. Hans plan er å levere masteroppgaven sin 15. mai:

— Og så får vi se hvor veien bringer meg videre, sier han.

Lørdag er det valg av ny leder i organisasjonen, og det stiller tre kandidater: Ida Austgulen fra Høgskulen på Vestlandet, Kai Steffen Østensen fra Universitetet i Agder og Håkon Randgaard Michalsen fra Universitetet i Bergen.