Doktor på nordmenn i Spania: Ikke så harry som mange vil ha det til

Nordmenn elsker å reise til Spania.

I 2017 var Spania landet nest flest nordmenn besøkte, like etter Sverige, viser tall fra SSB.

Allikevel har mange klare meninger om hvem som reiser til solfylte Alicante, og hvorfor: Nordmenn i Spania liker best å spise norsk mat, lese norske aviser og drikke seg fulle med andre nordmenn, tror mange.

Men Ann Elisabeth Laksfoss Cardozo mener dette inntrykket er ensidig og forenklet.

Det er i alle fall konklusjonen i doktorgradsavhandlingen hennes: « Mer enn sol og varme. Transnasjonale norske migranter i Alicante 1965-2014 ».

Jakten på den harry migranten

— Nordmenn som migrerer til Spania er like mangfoldige som andre nordmenn, understreker Cardozo.

Hun sier det begrensede inntrykket av de norske migrantene blant annet skyldes medias fremstilling av nordmennene som reiser sørover.

— Problemet har stort sett ligget i at helt siden 70-tallet har det vært vanlig å sende ned en journalist til Spania for å finne bestemte nordmenn å skrive om, sier hun.

Det var typisk at de fant en harry, norsk migrant, og publiserte intervjuer og reportasjer om dem i juli-august månedene.

— Hvis man har lyst til å finne en harry person å skrive om, kan man gjøre det stort sett hvor som helst, men det representerer ikke mangfoldet blant nordmennene som migrerer til Spania.

Cardozo understreker at nordmenn i Spania inkluderer alt fra oljerike til kristne til alkoholikere, og at de har svært forskjellige jobb, alder og motiv for å bosette seg i Spania.

Gjennom doktorgradsavhandlingen har hun sett på flere aspekter ved den norske migreringen som ellers har vært lite belyst.

Den økte arbeidsetterspørselen

Til sammen har Cardozo gjennomført 80 intervjuer, i tillegg til å undersøke blant annet norske og spanske aviser fra området.

— Jeg fikk veldig mye interessant materiale, og jeg har sett på flere forskjellige aspekter ved migrasjonen.

Et av de mest interessante aspektene var de økonomiske forholdene, påpeker hun.

— Jeg har blant annet sett på hvordan nordmenn har flytta til Spania for å jobbe. Det kan sees på som en hale til pensjonistene som flyttet ned på 60-tallet.

Cardozo oppdaget at da flere eldre flyttet til Spania økte etterspørselen etter sykepleiere, fysioterapeuter og eiendomsformidlere som snakket norsk.

— På 60- og 70-tallet ble det også sett på som skattemessig gunstig å flytte til Spania, men det har forandret seg. Etter den økonomiske krisen i 2007 er det flere som har meldt flytting tilbake til Norge, selv om de fremdeles bor halve året i Spania.

«Han døde i sitt Spania»

Videre har hun sett på familieaspektene ved den norske migreringen til Spania.

— Det er en myte at de som flytter til Spania forlater barn og barnebarn hjemme i Norge. Jeg fant at de fleste opprettholdt kontakt med familien i Norge, og at de besøker hverandre, sier Cardozo.

Egne døds- og begravelsesritualer har også oppstått som en følge av migreringen.

Cardozo tok blant annet turen ut til kirkegårder i Alicante og så på norske graver fra 70-tallet og utover. Det er ingen andre som har undersøkt før, understreker hun.

— Mange av gravene hadde mer katolsk utseende enn hjemme i Norge. Jeg så også i dødsannonser at mange hadde sterk tilhørighet til Spania. For eksempel kunne det stå at «han døde i sitt Spania».

Hun sier det var vanlig å begrave de norske migrantene i Alicante ettersom det var dyrt å sende bårene hjem.

Så økte turistmigrasjonen til området utover 70-tallet, og etterspørselen etter krematorier økte.

Etter 1995 var det færre graver, ettersom det ble mulig å kremmere de døde i Spania, og enten spre asken eller sende urnen hjem til Norge.

— Mange er utrolig interessert i å lære språket

Cardozo mener at det er flere fordeler ved at enkelte nordmenn flytter til Spania - ikke bare for personene selv, men også for myndighetene.

— En del som flytter får bedre livskvalitet.

Hun sier at flere som oppholder seg i Spania store deler av året gjerne sliter med kroniske lidelser, og at det varme klimaet gjør at de klarer seg bedre.

Slik kan de bo lenger for seg selv, og klare seg bedre på egenhånd, mener Cardozo.

Og de nordmennene som reiser sørover, er ofte verdensvante, fortsetter hun.

— Flere av de som flytter til Spania er mennesker som har bodd eller jobbet i andre land fra før av, så det er mennesker som er vant til å flytte.

Cardozo sier utrolig mange hun var i kontakt med var interessert i å lære lokalspråket, og flere av nordmennene gikk på spanskkurs.

— Dette var overraskende funn, sier hun.

Riktignok var ikke språkkursene er garanti for språkkompetanse, ettersom de ofte er vanskelige, og mange gir opp.

— Men da jeg gjennomførte intervjuene mine så jeg at å kunne spansk ble en slags kapital. De som kunne snakke med lokalbefolkningen ble mellomledd for de som ikke snakket språket.

Den akademiske reisen

Cardozo Cardozo disputerte for doktorgraden i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger denne våren.

Avhandlingen er en følge av et langt og travelt liv i akademia.

48-åringen fra Haugesund har en master i internasjonale forbindelser fra Ortega y Gasset-instituttet i Madrid, master i amerikansk historie fra Ohio University, i tillegg til en master i latinamerikansk historie ved University of Texas.

Allikevel var det hennes relasjon til Spania og spansk som ledet henne til en doktorgrad.

— Jeg var spansklærer på videregående en periode, så underviste jeg fremtidige spansklærere ved Universitetet i Stavanger, forteller Cardozo.

Så bestemte universitetet seg for å legge ned studier i fransk, spansk og tysk.

— Da åpnet muligheten seg for å en doktorgrad, og jeg visste jeg ville gjøre noe på nordmenn som migranter.

Det viste seg at det ikke var noen doktorgradsavhandlinger på tema fra før av, men en rekke mastergrader.

— Det meste av forskningen så på hvordan det var å migrere til Norge, og hvordan det var å være norsk. Jeg ville snu bildet på hodet, og se på hvordan nordmenn migrerer til andre land, forteller hun.

Omsider landet hun på havnebyen Alicante, hvor nordmenn gjennom årene har satt sine spor.

— Det finnes tre norske skoler og tre norske kirker i Alicante, i tillegg til mange norske klubber, forteller hun.

Fra bilferie til familiebolig

I doktorgradsavhandlingen har Cardozo laget en kronologi hvor hun gransker endringer i den norske migrasjonen til Spania.

— Det har skjedd store endringer over tid. På 60-tallet var det mange overklassefamilier med bindestreksnavn, som skibsredere og fabrikkeiere. Så på 80-tallet ble det en større demokratisering, og flere hadde råd til å migrere.

Cardozo sier at mange på den tiden pakket bilen og kjørte nedover, og det tok bort imot tre dager å nå Alicante.

Sånn var avstanden mellom Norge og Spania stor.

— Den teknologiske utviklingen har betydd mye. I 1986 kom det norsk TV til Alicante, og på 90-tallet gikk telefonprisene ned.

På denne tiden ble det også lettere å kjøpe hus i Spania, og i 2002 begynte Norwegian med direktefly.

At Norge ble med i EØS-avtalen åpnet arbeidsmulighetene i landet, og senere har internett gjort det lettere å holde kontakt med familie hjemme i Norge.

— Så ser vi også en langstidseffekt av migrasjonen. I dag er det norske 70-åringer i Alicante som har arvet hus av sine foreldre. Og mange familier bruker boligene som feriested på tvers av generasjoner.

Hun sier mange av de hun intervjuet uttrykte at de følte seg oversett, og satte pris på at hun ville snakke med dem.

— Under intervjuene var det mange som uttrykte at de ikke kom til tale, og at de ikke hadde direkte kontakt med norske medier. Og dersom de ble omtalt i Norge, ble budskapet gjerne forvridd, sier hun, og avslutter:

— Basert på den jobben jeg har gjort føler jeg at jeg har et ansvar for å snakke om og fremme mangfoldet blant nordmenn i Spania.