Jusprofessor kritiserer avtalen mellom Universitetet i Oslo og Equinor

Jusprofessor Kåre Lilleholt ved Universitetet i Oslo (UiO) er kritisk til flere punkter i kontrakten som Universitetet i Oslo har inngått med Equinor.

Det var Universitas som først omtalte saken.

Avtalen skiller seg i liten grad fra den forrige akademia-avtalen som UiO inngikk med daværende Statoil i 2013.

Den nye avtalen går over fem år og er begrenset oppad til 50 millioner kroner. Ifølge avtalen er formålet å stimulere grunnforskning og utdanning innenfor strategisk viktige fag- og kompetanseområder både for UiO og Equinor.

• Les også: Nye Equinor-avtaler i akademia sponser forskning for 280 millioner kroner

— Generelt mener jeg at avtalen er dårlig balansert på flere punkter, sier Lilleholt, som er professor ved Institutt for privatrett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hans fagfelt er blant annet kontraktsrett.

Et av punktene er at UiO forplikter seg til å gi positiv omtale av samarbeidet med Equinor.

«Der arbeid under denne avtalen muliggjør profilering i eksterne media, skal institusjonen arbeide aktivt for å gi helhetlig og positiv omtale av arbeidet».

— Det klønete punktet om plikten til å gi positiv omtale er fortsatt med, og den plikten skal etter ordlyden gjelde enten UiO er fornøyd med samarbeidet eller ikke, sier Lilleholt.

UiO-dekan avviser kritikk

Dekan Morten Dæhlen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo avviser kritikken fra Lilleholt.

— Dette er en avtale vi har vurdert grundig og som gir fri og åpen forskning som er tilgjengelig for alle. Vi har samarbeidet med Equinor (tidligere Statoil) i mange år, og aldri hatt noen restriksjoner av denne typen, sier han.

— Vi har ingen hemmeligheter, og vi lar oss ikke kjøpe, hvis det er det som antydes, legger han til.

Utover dette ønsker ikke Dæhlen å kommentere kritikken fra jusprofessor Kåre Lilleholt.

Ser uklare punkter

Et annet punkt professor Kåre Lilleholt kritiserer gjelder antikorrupsjon og HMS. Lilleholt mener det er uklart hva som menes med formuleringene her.

— Punktet om antikorrupsjon og HMS må være hentet fra avtaler med helt andre parter enn UiO, og formuleringene favner så bredt at de åpner for mange tolkninger. For eksempel kan avtalen leses slik at ansatte ved UiO har en lojalitetsplikt overfor Equinor, sier han.

Videre er Lilleholt kritisk til punktet det det står at Equinor skal ha en rett, men ingen plikt til å «yte bistand» i forskningsprosjekter, blant annet ved å stille egne ansatte til rådighet.

— For UiO bør det ikkje være akseptabelt at Equinor skal avgjøre hvem som har tilstrekkelige kvalifikasjonar som forskere, sier han.

Punkt om konfidensialitet

Avtalen har et eget punkt om konfidensialitet. Der står det at all informasjon som UiO mottar fra Equinor skal behandles fortrolig av UiO og ikke overleveres noen tredjepart uten Equinors godkjenning.

Lilleholt sier at avtalen kan leses slik at UiO forplikter seg til ikke å gi merinnsyn.

— Dette er uheldig med tanke på prinsippet i offentlighetsloven, paragraf 11, sier han.

Paragrafen sier at selv om det er anledning til å gi unntak fra innsyn, så skal man likevel vurdere helt eller delvis innsyn.

Ifølge avtalen har Equinor en evigvarende rett til vederlagsfritt å utnytte opphavsretten som forskerne har til faglitterære verk som er publisert i tilknytning til prosjekter finansiert av selskapet.

— Dette innebærer at UiO må gjøre avtaler med forskerne som setter til side de vanlige reglene ved UiO om opphavsrett for ansatte, påpeker Lilleholt.

Kommenterer ikke forskningen

Det siste punktet han kritiserer gjelder ansvar, der det står at Equinor ikke har ansvar for skade eller tap som oppstår i direkte eller indirekte forbindelse med UiO eller de enkelte forskningsprosjektene. Lilleholt sier at en slik ansvarsfraskriving fra Equinors side er skjev i UiOs disfavør.

— Hva synes du om at UiO inngår denne typen avtalen med Equinor?

— Jeg vurderer kun de kontraktsmessige og om balansen i kontrakten passer for denne typen samarbeid. Hva midlene skal brukes til har jeg ikke noen meninger om, sier han.

Har gitt fremragende forskning

Dekan Morten Dæhlen sier i en pressemelding at han er svært fornøyd med den nye avtalen.

— De tidligere avtalene har vært til stor nytte for oss, og det er for eksempel slik at SFF-enheten (Senter for fremragende forskning, red.anm.), Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED), neppe hadde eksistert uten støtten fra Statoil/Equinor. Dette er et strålende eksempel på at støtte av denne typen har bidratt til å utvikle et forskningsmiljø som er verdensledende innen sitt felt, sier Dæhlen.