Medieprofessor Trine Syvertsen ved Universitetet i Oslo har ledet arbeidsgruppen som har utredet tettere samarbeid mellom Kunsthøgskolen i Oslo, Norges musikkhøgskole og Arkitekthøgskolen i Oslo. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Medieprofessor Trine Syvertsen ved Universitetet i Oslo har ledet arbeidsgruppen som har utredet tettere samarbeid mellom Kunsthøgskolen i Oslo, Norges musikkhøgskole og Arkitekthøgskolen i Oslo. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Gir ingen klar anbefaling om kunstfusjon i Oslo

En arbeidsgruppe oppnevnt av Kunnskapsdepartementet holder det åpent om de tre kunsthøgskolene i Oslo bør slå seg sammen til et kunstuniversitet, bare samarbeide mer eller forsette hver for seg.

Publisert   Sist oppdatert

En arbeidsgruppe ledet av medieprofessor Trine Syvertsen fikk for et års siden i oppgave av Kunnskapsdepartementet å utrede mulighetene for et forpliktende samarbeid mellom Kunsthøgskolen i Oslo, Norges musikkhøgskole og Arkitekthøgskolen i Oslo.

Dette skjedde som en oppfølging av strukturreformen, som hittil har ført til at 33 statlige institusjoner er blitt til 21. Nå er arbeidsgruppens rapport ferdig og levert til departementet

— Arbeidsgruppen har laget en interessant rapport som trekker opp ulike scenarier. Vi vil lese den med stor interesse, og så håper vi at institusjonene vil dra nytte av den, sier statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet.

Se arbeidsgruppens rapport

Fire alternativer

Dette ble jo kalt en mulighetsstudie, og vi ble enige i gruppen om at vi skulle skissere muligheter, heller enn å konkludere.

Trine Syvertsen
Medieprofessor, Universitetet i Oslo

Dette er først og fremst et godt grunnlag for å tenke langsiktig om behovet for tettere
samarbeid.

Peter Tornquist
Rektor, Norges Musikkhøgskole

Rapporten munner ut i fire scenarier, og arbeidsgruppen gir ingen anbefaling om hvilket av disse som vil være det beste.

  • Det første er å fortsette som i dag som selvstendige institusjoner, noe de tre høgskolene selv også har argumentert for.
  • Det andre scenariet er å fortsette som selvstendige institusjoner, men inngå forpliktende, langsiktige avtaler om samarbeid.
  • Tredje scenario er at de tre skolene blir til to. Det kan skje ved at det blir én institusjon for arkitektur, design og visuell kunst og en annen for musikk og scenekunst.
  • Det fjerde scenariet er å slå sammen de tre høgskolene og danne Norges kunstuniversitet, der også andre kunstfaglige miljøer kan gå inn.

Skisserer muligheter

Utvalgsleder Trine Syvertsen (bildet under) sier at det ikke var grunnlag for å konkludere med at et av disse alternativene var bedre enn de andre.

— Dette ble jo kalt en mulighetsstudie, og vi ble enige i gruppen om at vi skulle skissere muligheter, heller enn å konkludere, sier hun.

Hvilken betydning hadde det at de tre høgskolene på forhånd hadde argumentert for å fortsette som selvstendige institusjoner?

— Det står i mandatet vårt at vi skulle være i dialog med institusjonene. Det har vi hatt, blant annet har vi hatt seminarer med dem og fått innspill på andre måter, og denne dialogen har vært med på å påvirke arbeidet vårt, sier Trine Syvertsen, som legger til:

— Gruppen har også jobbet veldig selvstendig og gjort sine egne vurderinger. Vi har fått verdifulle bidrag fra representantene i gruppa som er fra Danmark og Finland og gjennom reisene vi har vært på, sier hun.

Arbeidsgruppen har besøkt Det Kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering i København, Kunstuniversitetet i Berlin, Kunstuniversitetet i Den Haag, Royal Conservatoire of Scotland og The Glasgow School of Art.

Ikke forutinntatt

Rektor Jørn Mortensen ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) synes at arbeidsgruppen har levert en grundig rapport med mange viktige innspill som vil være til nytte uansett hvilket scenario man ender opp med.

KHiOs innspill til strukturmeldingen var at høgskolen ønsket å fortsette som selvstendig, men Mortensen sier at de ikke er forutinntatte.

— Jeg synes at svarene arbeidsgruppen gir er interessante. Vi ser at det ligger mange muligheter for samarbeid her, for eksempel å dele emner eller samarbeide på forskningsprosjekter, sier han.

Nå avventer han en henvendelse fra Kunnskapsdepartementet om videre prosess.

— Jeg regner med at vi blir kontaktet for å diskutere veien videre, sier han.

Opplever ikke press

Rektor Peter Tornquist ved Norges Musikkhøgskole sier at han synes at arbeidsgruppen har tatt en balansert og konstruktiv tilnærming.

(Rektor Peter Tornquist ved Norges Musikkhøgskole (t.h.), her sammen med rektorkollega Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus under Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse i januar)

— Gruppen har gjort en god jobb med å argumentere positivt for de ulike alternativene, sier han.

— Det er ingen hemmelighet at vi mener at institusjonen er best tjent med å fortsette med dagens struktur, men vi kan selvfølgelig fortsette å utvikle samarbeidet vårt, blant annet om fellesgrader. Dette er absolutt noe som kan styrkes, sier han.

Tornquist sier at han ikke opplever noe press fra Kunnskapsdepartementet om å fusjonere.

I Tilstandsrapporten som ble lagt fram 9. mai sies det at strukturreformen for regjeringens del er å anse som gjennomført, men at universitets- og høgskolesektoren trolig fremdeles vil være preget av strukturendringer.

— Dette er først og fremst et godt grunnlag for å tenke langsiktig om behovet for tettere samarbeid. Utvalget har gjort en veldig grundig jobb og det er en fin rapport, sier han.

Vil ha åpen diskusjon

Rektor Ole Gustavsen ved Arkitekthøgskolen i Oslo sier at han er spent på hvordan departementet vil håndtere studien.

— Analysene og drøftingene som arbeidsgruppen gjør er i seg selv interessante. Vi vil bruke studien som utgangspunkt for interne diskusjoner og ellers avvente tilbakemelding fra Kunnskapsdepartementet, sier han.

— Studien er åpen, men den er et verdifullt dokument og vi vil ha en åpen diskusjon om veien videre, sier han.

Leverer godt

Gustavsen peker på at utgangspunktet for å utrede tettere samarbeid mellom de tre høgskolene er litt annerledes enn ved de andre strukturendringene som regjeringen har  presset på for å få til.

— Våre skoler leverer godt og vi har aldri følt oss truffet når det har vært snakk om kvalitetsutfordringer. Det er andre som har hatt større press, sier han.

Også utvalgsleder Trine Syvertsen påpeker dette.

— Denne utredningen har hatt et litt annet utgangspunkt enn strukturprosessen ellers. Her er det ikke kvalitetsutfordringer som var bakgrunnen. Kvaliteten er allerede god og spørsmålet er heller hvordan man kan få til enda mer, sier hun.