På vei inn for å feire 206-årsdagen til Universitetet i Oslo. Rektor Svein Stølen i front på kappeparaden.
På vei inn for å feire 206-årsdagen til Universitetet i Oslo. Rektor Svein Stølen i front på kappeparaden.

Kappeparade, årspriser og 16 æresdoktorer

Universitetet i Oslo feiret seg selv fredag, blant annet med å hedre Thomas Hylland Eriksen og Bernt Aardal, for deres innsats innen forskning og formidling.

Publisert   Sist oppdatert

Fredag  1. september feiret Universitetet i Oslo (UiO) sin 206-årsdag. På programmet stod miniforelesninger og kakefest, lunsj med kultur og Kristine Bonnevie-forelesningen.

Dagen ble avsluttet med seremoni med æresdoktorkreering og utdeling av UiOs fire priser og Kongens gullmedaljer i Universitetets aula, etterfulgt av mottakelse med tapas rett etter seremonien

Hedret for forskning

Blant de mange som ble hedret på UiOs bursdag var professor Thomas Hylland Eriksen (bildet under).

Gjør døren høy og porten vid inn til det akademiske
fellesskap.

Jens Lægreid
Studentleder, UiO

Vi er utrolig stolte og glad for å kunne tildele forskningsprisen nettopp til Hylland Eriksen.

Gro Bjørnerud Mo
Prorektor, UiO

— Hylland Eriksen er blant Europas fremste antropologer, og en ener i sitt fag i Norge. Han er en enestående formidler og en usedvanlig produktiv forsker som blir flittig sitert.

Slik startet prorektor for utdanning, Gro Bjørnerud Mo, sin omtale av Hylland Eriksen, og hun fortsatte:

— Hylland Eriksen har også utgitt flere lærebøker som brukes ved en rekke internasjonale læresteder. Han har gjennom en årrekke bidratt til å utvide vår forståelse av globalisering og identitetspolitikk i komplekse multietniske samfunn. Professor Thomas Hylland Eriksen har bygget opp et internasjonalt anerkjent forskningsmiljø innen sosialantropologi, sa Mo og avsluttet:

— Vi er utrolig stolte og glad for å kunne tildele forskningsprisen nettopp til Hylland Eriksen.

Stolte prismottakere

I tillegg til forskningsprisen ble også utdanningsprisen, innovasjonsprisen og formildingsprisen delt ut. 

Utdanningsprisen går til MOOC-gruppa for «Introduction to Norwegian» ved prosjektleder Erik Juriks, Institutt for lingvistiske og nordiske studier.

Innovasjonsprisen går til professor Unni Olsbye ved Kjemisk institutt. Olsbye representerer verdensledende forskning innen materialvitenskap.

Valgforsker Bernt Aardal fikk formidlingsprisen.

— Bernt Aardal (bildet over) er en av UiOs mest siterte forskere i mediene, startet Mo da Aardal skulle få sin pris.

— Han har en høy faglig integritet. Hans formidling er forbilledlig faktabasert, og Aardal legger like stor vekt på å ha godt belegg for empiriske påstander i sin formidling som i sin forskning.

Alle fire var til stede på årsfesten og fikk tildelt sine priser til taktfast og hjertelig applaus fra en fullsatt aula.

Se også: Les mer om prismottakerne her

Høytidelig kappestart

Årsfesten til UiO og prisoverrekkelser og doktorering starter alltid med kappeparade. 206-årsdagen var intet unntak.

Høytideligheten er til å ta å føle på når rektor kommer inn foran sitt rektorat og sine dekaner.

Samtlige 15 nye æresdoktorer var til stede fredag og fikk overrakt sitt diplom og sin ring som synlig bevis på sin nye ærestittel.

Den nye æresdoktor ved UiO, Yvonne Sherwood, University of Kent, England holdt en sterk tale på vegne av de nye æresdoktorene der temaet var intellektuelles ansvar i en utfordrende verden. 

Se også: Her er rektors tale ved åpningen av prisutdeling og æreskreering

(Patricia Kameri-Mbote, University of Nairobi, Kenya, mottar synlig bevis på sitt nye æresdoktor-tittel.)

Hilsen fra studentene

Også studentene var representert på talelisten gjennom leder av Studentparlamentet Jens Lægreid.

— Fra denne talerstol har det blitt delt ut mange fredspriser. Det betyr at jeg står ved samme talerstol som brukt av Dalai Lama, Desmund Tutu og Mor Theresa, bare for å nevne noen. Som kidsa sier i dag: «No pressure, liksom», startet Lærgreid sin hilsen til UiO på 206-års bursdagen.

Lægreid trakk fram at før var høyere utdanning et tilbud til eliten og de aller flinkeste. Gjennom etableringen av Statens lånekasse i 1947 skulle det bli mulig for alle å ta utdanning.

— Høyere utdanning har blitt et sted der de fleste kan prøve lykke, og ikke noe som er forbeholdt eliten. Studentene er en svært sammesnatt og gruppe og det er stor variasjon mellom oss, sa Lægreid, som mer av alt ønsket seg at de ansatte og professorene kunne bli enda flinkere til å møte studentene der de er:

— Gjør døren høy og porten vid inn til det akademsike fellesskap, oppfordret Lægreid forsamlingen.