Kortnytt

Jens Kristian Øvstebø er ny leder av Liberale studenter

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I starten av november avholdt Norges Liberale Studentforening sitt landsmøte, hvor nytt sentralstyre og ny leder ble valgt.

Jens Kristian Øvstebø ble valgt som ny leder, han har lang fartstid i Unge Venstre og Venstre, og har sittet ett år i Liberale Studenters sentralstyre.

Jens Kristian Øvstebø

— Det er utrolig engasjerende å få jobbe med nasjonal studentpolitikk, når en selv er student og virkelig vet hvor skoen trykker. COVID-situasjonen som jo rammer oss alle, men på en svært forskjellig måte ut ifra hvor i samfunnet en befinner seg, beviser ytterligere viktigheten av tydelige student-stemmer inn mot beslutningstakere, sier Jens Kristian Øvstebø i en pressemelding.

— Spesielt er det viktig med en nøytral historiefortelling på det som er grunnen til Norges eldste universitet, sa Øvstebø etter vedtaket i forbindelse med Linné-benk saken. Han sitter også i bydelsutvalget til Gamle Oslo for Venstre.

Det nye styret består av disse:

  • Andreas Hammer Håversen, 1. nestleder
  • Jean-Clément M.J.P. Lemaire, 2. nestleder
  • Johanne Waaler, styremedlem
  • Cathrine Gundersen, styremedlem
  • Vilde Marie Ystmark, styremedlem
  • Georg Martin Rekowski Øvland, styremedlem
  • Jens Andreas Onshuus, 1. vara
  • Andreas Tjørve, 2. vara

(Amanda Schei / Khrono)

Kortnytt

Smått og stort om høyere utdanning og forskning

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.
  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.
  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Disse elevene er mer tilfredse enn studenter

    Joar Hystad

    Analysebyrået EPSI har målt hvor tilfredse studenter, vernepliktige og folkehøgskoleelever er.

    I 2024 troner folkehøgskoleelever for øverst som landets aller mest fornøyde blant de tre. Av de 13 gangene undersøkelsen har blitt gjennomført, har folkehøgskoler ligget på topp hele 12 ganger, skriver Folkehøgskolene i en pressemelding.

    På en skala opp til 100 får høgskoler og universitet en poengsum på 63,9, førstegangstjeneste 73,6 og folkehøgskolene 75,5.

    Undersøkelsen viser at 76 prosent av fjorårets folkehøgskoleelever mener folkehøgskolen har gitt høy verdi for pengene. For høyskoler og universitet er andelen 62 og 63 prosent.

    — Prisen for et folkehøgskoleår inkluderer veldig mye, både måltider, rom, strøm, utstyr og studieturer, uttaler Julie Byberg Bø, informasjonsrådgiver ved Folkehøgskolene.

    Illustrasjonsfoto av elever ved Folkehøgskolen på Karmøy.
  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.
  • Disse får prestisjestipend i Bergen

    Hilde Kristin Strand

    Tom Langbehn og Leonardo Muniz Pichel er årets mottakere av TMF Starting Grant. Dette er Trond Mohn forskningsstiftelses stipend for unge forskertalent ved Universitetet i Bergen.

    Leonardo Muniz Pichel ved Institutt for geovitenskap får TMF Starting Grant for prosjektet «Salt solutions». Prosjektet tar sikte på å forstå hvordan saltbassenger er formet og hvordan de oppfører seg.

    Trond Mohn (til høyre) var selv til stede i aulaen. I år har forskningsstiftelsen med hans navn delt ut to stipdent til unge, talentfulle forskere.

    Tom Langbehn er ansatt ved Institutt for biovitenskap. Han får penger til prosjektet «Systematically rethinking advection and cross-ecosystem subsidies», som går ut på å bedre forstå næringsrike områder i havet.

    – Å motta TMF Starting Grant betyr at jeg for første gang i min karriere har en langsiktig horisont for å planlegge og utvikle forskningen min. Støtten gir meg mulighet til å drive frem min egen forskning og bygge et forskerteam rundt meg. De positive vurderingene jeg har fått fra flere internasjonale eksperter viser at vi er på sporet av noe lovende. På et personlig plan er dette en stor tillitserklæring, sier forsker Tom Langbehn ved Institutt for biovitenskap, i en nyhetsmelding hos Universitetet i Bergen.

    De to stipendmottakerne var til stede i universitetets aula 6. desember da forskningsstiftelsen feiret 20 år. Stipend til unge forskertalent har blitt tildelt siden 2008, og totalt har ordningen rekruttert over 50 forskere til Universitetet i Bergen.

  • Ønsker raskere oppholdstillatelse for forskere i Sverige

    Elise Lystad

    Regjeringen i Sverige åpner for at stipendiater og forskere skal komme raskere inn i landet.

    Den svenske innvandringsministeren Johan Forssell har mottatt en rapport om bedre innvandringsrettslige vilkår for immigrering til Sverige for forskere og studenter.

    Det innebærer et forslag om at utenlandske doktorgradsstudenter og forskere raskere skal kunne få innvilget permanent oppholdstillatelse. Videre skal denne gruppen få større muligheter til å endre grunnlaget for oppholdstillatelsen mens de er i landet, samt reise inn og ut av landet under Migrationsverkets saksbehandling.

    Innvandringsminister Forssell er positiv til forslaget og ser fram til å sende det ut på høring.

    — Sverige skal være et attraktivt land for talenter og internasjonal kompetanse. Dette er et viktig steg i regjeringens arbeid med å gjøre det enklere for utenlandske doktorgradsstudenter og forskere å arbeide og bli værende i Sverige. Samtidig er det viktig å sikre at oppholdstillatelser for studier kun gis til dem som faktisk har til hensikt å studere, for å motvirke misbruk av systemet, sier Forssell.

    Rapporten foreslår å begrense utenlandske studenters mulighet til å arbeide ved siden av studiene. Det stilles også strengere krav til at utenlandske studenter gjør fremgang i studiene, for å unngå at oppholdstillatelsen blir trukket tilbake eller ikke forlenget.

    I rapporten foreslås det at endringene trer i kraft 1. mars 2026.

  • Fagskolers godkjenning av studietilbud på høring

    Solveig Mikkelsen

    Stortinget har gjort nye endringer i fagskoleloven, og de trådte i kraft 1. august i år. Loven åpner nå for at fagskoler kan søke Nokut om å få opprette nye studietilbud uten godkjenning fra organet.

    Dette kalles institusjonsakkreditering. Da får fagskolene fullmakt til selv å opprette og endre utdanninger på alle fagområdene.

    Nå ber Kunnskapsdepartementet om innspill på hva vilkårene skal være for å få slik akkreditering og hva reglene for saksbehandling skal være.

    — Fagskoler som får institusjonsakkreditering kan raskere opprette studietilbud som er relevante og etterspurte i arbeidslivet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel i ei pressemelding.

    Nokut har blitt beskrevet som en propp, der det har vært lange køer og lang saksbehandlingstid før fagskoene får svar, Målet med lovendringene er at fagskolene med slik akkreditering i stedet raskt kan opprette nye utdanningstilbud uten å ta turen innom Nokut.

    Oddmund Hoel med mikrofon
    Statsråd Oddmund Hoel ønsker innspill på institusjonsakkreditering for fagskoler
  • UiA inngår KI-samarbeid

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) inngår strategisk samarbeid med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

    Nkom bidrar inn i regulering av kunstig intelligens i Norge, og et samarbeid med UiA sikrer tilgang på ledende KI-miljøer.

    — KI-forordningen som Norge skal iverksette, vil kreve at myndigheter som får et ansvar har kompetanse og kunnskap for å møte kompleksiteten kunstig intelligens representerer. Nkom er pekt på som mulig tilsynsmyndighet, og uansett hvem som får hovedansvaret vil Nkom bidra til at man lykkes med reguleringen av kunstig intelligens i Norge, sier John-Eivind Velure, direktør i Nkom i en pressemelding.

    Gjennom samarbeidsavtalen vil UiA og Nkom utvikle kompetanse og kapasitet gjennom utdanning, forskningsprosjekter, kunnskapsutveksling og personellutveksling.

  • Ny rektor ved Stockholms universitet

    Kristin Nordby
    Halvportrett av en smilende Hans
    Ny rektor ved Stockholms universitet Hans Adolfsson

    Torsdag besluttet den svenske regjeringen å ansette Hans Adolfsson som rektor ved Stockholms universitet. Han kommer fra stillingen som rektor ved Umeå universitet, der han har vært rektor siden 2016. Han er også styreleder for Sveriges universitets- og høgskoleforbund.

    Fra 2013 til 2016 var han prorektor ved Stockholms universitet. Adolfsson tiltrer i den nye rektorstillingen 1. februar 2025.

    — Jeg vil ønske Hans Adolfsson lykke til med oppgaven som rektor ved Stockholms universitet. Hans har solid erfaring fra sektoren, noe som gjør ham godt egnet til oppdraget, sier utdanningsminister Johan Pehrson i en pressemelding.

    Adolfsson har bakgrunn som professor i metallorganisk kjemi ved Stockholms universitet og har blant annet jobbet for å utvikle miljøvennlige prosesser for selektiv fremstilling av organiske forbindelser.

  • Høgskolen i Molde får 22.5 mill til åtte stipendiater

    Elise Lystad

    Sparebanken Møre og GassROR ISK gir et bidrag på til sammen 22.5 millioner kroner til å finansiere åtte stipendiatstillinger ved Høgskolen i Molde de neste årene.

    — Nå ønsker jeg meg ikke mer til jul, sa rektor Elin Mordal ifølge nettavisen Panorama på en pressekonferanse i høgskolens kantine.

    15 millioner kommer fra Sparebanken Møre og 7,5 millioner kommer fra GassROR IKS, et interkommunalt selskap som gir støtte til regional utvikling.

    — Vi trenger flere stipendiatstillinger. Det betyr noe for hele institusjonen, og for kompetansen i regionen. Dette er et regionalt kompetanseløft. Vi ruster oss også for en mulig universitetsstatus i fremtiden, sa Mordal.

    Høgskolen vil selv bidra med 7,5 millioner til stipendiatstillingene slik at det totalt blir satset 30 millioner på de åtte stipendiatene de neste tre-fire årene.

  • Foreløpig pris på INN-logo en halv million

    Elise Lystad

    Utviklingen av alt logo-relatert materiale har kostet Universitetet i Innlandet (INN) rundt 500.000 kroner så langt.

    — Kostnaden til selve utviklingen inkludert alt av logoversjoner, animert logo, dokumentmaler og det som følger med en slik endring, er anslått til knapt 500.000 kroner, opplyser kommunikasjonsdirektør Tore Høyland til Østlendingen.

    Utskiftningen av skilt er ute på anbud, og dermed er ikke kostnaden for arbeidet kjent. Høyland opplyser til Khrono at prosessen ikke er landet enda, men at forventningen er at kontrakten tildeles på nyåret.

    — Vi har fornyet profilen og identiteten vår, som nå skal leve i 10—15 år til. Da må vi ivareta gjenkjennelighet samtidig som vi fornyer og forbedrer den gamle logoen. Det var blant annet utfordrende med flettemønsteret på små flater, sier Høyland.

    I forrige uke feiret INN sin nye universitetsstatus med en storslått fest. Det var rundt 700 gjester og på programmet sto blant annet komiker Else Kåss Furuseth. Festen kostet 1,4 millioner, opp fra 1 millioner etter at festen fikk flere påmeldte enn tidligere antatt.

    Den nye logoen til INN, på feiringen av det nye universitetet.
  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.
  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.
  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.
  • BI og NHH faller på rangering

    Joar Hystad

    Handelshøyskolen BI og Norges Handelshøyskole (NHH) faller på Financial Times' rangering av Europas beste handelshøyskoler.

    Etter å ha kommet på 39. plass i fjor, er BI i år plassert som nummer 42. Blant de syv nordiske skolene som har fått plass på listen, ligger BI nest øverst, bak Handelshøyskolen i Stockholm.

    NHH er på 53. plass, noe som er åtte plasser ned fra 2023.

    Skolerangeringen fra Financial Times er en sammenstilling av fem programrangeringer Financial Times publiserer gjennom året: MBA, Executive MBA, Masters in Management, bedriftsinterne programmer og kortvarige videreutdanningsprogrammer.

    BI-rektor Karen Spens uttaler i en pressemelding at Financial Times-rangeringen er en viktig målestokk for dem.

    — Rangeringen viser studenter, arbeidsgivere og partnere at vi tilbyr utdanning og forskning i verdensklasse, sier Spens.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS