Flere innvandrere kan få fullføre utdanningen sin i Norge

I 2016 fikk Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i oppdrag å starte såkalt kompletterende utdanningstilbud for sykepleiere og lærer om ikke er utdannet i Norge.

På HiOA har dette betydd 30 studieplasser på hver av utdanningene. I januar 2018 starter man i tillegg opptak til 30 studieplasser i ingeniørfag.

Les også: HiOA og NTNU skal samarbeide for å utdanne flere flyktninger

Ann Naciancina Capuno Lawas (32) kom til Norge fra Filippinene i 2011, hvor hun er utdannet sykepleier. Hun er halvveis i den ett år lange kompletterende sykepleierutdanningen ved HiOA.

— Dette gir meg muligheten til å jobbe som sykepleier her i Norge. Endelig, sier hun.

Lawas bor egentlig i Finnmark og kombinerer nå mammapermisjon fra jobb som helsearbeider, med kompletterende utdanning i Oslo - hvor hun og hele familien har flyttet.

Utenfor ordningen

— Hadde det ikke vært for permisjonen så hadde vi ikke hatt råd til dette, sier hun, og legger til at når hun blir ferdig i juni så flytter de nordover igjen.

Hun har ikke bakgrunn som flyktning og kom inn på programmet gjennom et vedtak i Helsedirektoratet, hvor hun har søkt om å få autorisasjon fire ganger.

En begrensning som har ligget i ordningen er at studieplassene har vært dedikert til innvandrere med registrert fluktbakgrunn. Nå har imidlertid utdannings- og forskningskomitéen på Stortinget lagt ved en merknad til Statsbudsjettet for 2018:

«[...]Komiteen mener dette er et svært viktig tilbud, men viser til at erfaringen til HiOA viser få i denne målgruppen som er kvalifisert for opptak. Komiteen mener at tilbudet bør opprettholdes, og at mennesker med fluktbakgrunn skal prioriteres, men at i de tilfellene hvor det ikke er tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere med flyktningebakgrunn, kan studieplasser innenfor kompletterende utdanning for flyktninger tilbys [til] kvalifiserte søkere fra land utenfor EU/EØS og Sveits.»

Både rektor ved høgskolen og nestleder i Norsk studentorganisasjon tar imot merknaden med åpne armer.

Trenger avklaring snarest

Nina Sandberg, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av Utdannings- og forskningskomitéen, stilte tirsdag spørsmål til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om kompletterende utdanning.

— Denne komitémerknaden kom inn i siste runde, og det er veldig bra. Vi opplever at statsråden er på gli her, og han har fått departementet til å oppfordre HiOA til å vurdere å redusere på opptakskravene og utrede mulighetene for å utvide opptaket.

— Min intensjon med det skriftlige spørsmålet er å tilrettelegge for at flere raskest mulig skal få bruke kompetansen sin i samfunnet. Dette er et lite, men viktig steg.

Hun viser til at HiOA venter på en avklaring for å kunne lyse ut studieplassene, og at Stortinget nå har gitt en indikasjon gjennom komitéen.

— Men nå oppfordrer jeg statsråden til å bekrefte dette endelig og gi HiOA muligheten til å fylle disse studieplassene. Vi trenger en avklaring snarest mulig, sier hun.

Utdanning ofte nøkkelen

For HiOA vil denne merknaden kunne gi betraktelig flere søkere til høgskolens kompletterende utdanninger. Rektor Curt Rice mener dette er viktig både for menneskene det er snakk om, og for samfunnet ellers.

— Vi er svært fornøyd med at HiOA nå får mulighet til å bidra i enda større grad med å bringe ressurssterke og flinke folk inn i det norske arbeidsmarkedet.

Han mener at det å bli inkludert i arbeidsmarkedet er en av de viktigste tingene for å bli godt integrert og skape en god fremtid for seg og sin familie, og at utdanning ofte er nøkkelen for å komme inn den døren.

— På HiOA er vi svært glade for å være med å åpne slike muligheter for mennesker som kommer til Norge. Mangfoldet dette gir oss i både utdanningene og arbeidslivet er noe både HiOA og Norge vokser på, sier Rice.

Høyt utdannede flyktninger

Anne Helene Bakke, nestleder i Norsk studentorganisasjon, mener det er viktig å gjøre det enklere for flyktninger å komme inn i høyere utdanning.

— Dette er en ny samfunnsgruppe som må prioriteres. Flyktningstrømmene vi ser i dag er blant de største, og mest utdannede, noen sinne. Derfor er det viktig, ikke bare for samfunnets behov, men for individet, at kompetente flyktninger får tilgang til høyere utdanning i Norge. Per nå venter mange asylsøkere lenge, kanskje flere år, før de får jobbe eller studere.

Bakke mener at alle tiltak som kan bidra til en mer betydningsfull hverdag for dem som venter på svar er gode.

— Men dersom et av problemene er at man ikke kan godt nok norsk, må institusjonene se på tilretteleggingen som gjøres, og sikre at man lærer seg norsk.

Hun mener det er synd om noe så grunnleggende som norsk-kunnskaper er det som holder oss utenfor arbeidslivet.

— Om innvandrere skal bli værende her er jo dette en investering for fremtiden, og vi må gjøre dette ordentlig om vi først skal gjøre det, sier hun.

God integrering

Turid Kristensen, utdanningspolitisk talsperson og medlem av utdannings- og forskningskomitéen for Høyre, mener kompletterende utdanninger er en viktig inngangsbillett til god integrering og et godt liv i det norske samfunnet.

​— Jeg er veldig glad vi utnytter kapasiteten slik at enda flere får mulighet til å komplettere utdanningen de har med seg fra sitt hjemland. Dette er ikke minst viktig for den enkelte som får muligheten til raskere å kunne bruke egen kompetanse og komme ut i arbeid, sier Kristensen, og fortsetter:

— Samtidig vil denne utvidelsen av ordningen bidra til å møte det store behovet vi har for flere kvalifiserte lærere, sykepleiere og ingeniører. Dette er bra både for den det gjelder og oss som samfunn, fortsetter Kristensen.

Utfordringer med kvalifisering

Til kompletterende lærerutdanning som startet nå i august var det 31 søkere med relevant bakgrunn, mens bare fem av dem tilfredsstilte opptakskravene og fikk tilbud om studieplass høsten 2018. Tilsvarende tall for sykepleierutdanning var 37 med relevant bakgrunn og 19 som fikk tilbud om studieplass.

— Årsaken til at søkere med relevant bakgrunn ikke var kvalifiserte for opptak var at de manglet dokumenterte språkferdigheter og i noen tilfeller også vurdering fra Utdanningsdirektoratet eller Helsedirektoratet, sier prosjektleder Ellen Merethe Magnus hos prorektor for utdanning ved HiOA.

Blant dem som søkte kompletterende sykepleierutdanning i 2017 var det ingen som dokumenterte fluktbakgrunn.

Kompletterende utdanning innen teknologifag ble utlyst høsten 2017, hadde 23 søkere til programmet med relevant bakgrunn, hvorav bare tre av dem var kvalifiserte for opptak. Søkerne som ikke var kvalifiserte nå, men som har relevant bakgrunn for studiet, vil bli kvalifisert når de oppfyller språkkravene.

— Av de 20 var det fem som ikke tilfredsstilte norskkravet, seks som ikke tilfredsstilte engelskkravet og ni som ikke tilfredsstilte verken norsk- eller engelskkravet, sier Magnus, og legger til at dette er kandidater som jobber målrettet med å oppnå dokumenterte språkferdigheter.​