Regjeringen gir 1 milliard til forskning på polhavet.
— Et historisk løft

Regjeringen gir 1 milliard kroner de neste ti årene fra 2026 til polarforskning og tilstedeværelse i Arktis. Det inngår i satsingen på prosjektet Polhavet 2050. 

— Det er et prosjekt som skal samle et landslag av våre fremste polarforskere, 18 universiteter og institusjoner fra hele landet. Vi bygger på Arven etter Nansen og Go North, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse på UiT Norges arktiske universitet i dag. 

— Det skal dekke hele feltet av kunnskapsgrunnlaget vårt, sikkerhet, geopolitikk, havrett, miljø, klima, energi og mer, fortsetter Støre. 

Programmet blir finansiert av Kunnskapsdepartementes bevilgninger til Forskningsrådet. 

— Det blir et historisk løft, sier Støre. 

Stor internasjonal interesse

— Dette er et forskningsprogram og tema som har stor internasjonal interesse. Ikke bare befester vi vår posisjon som en arktisk forskningsnasjon, men vi er også en relevant samarbeidspartner for våre allierte, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap på pressekonferansen.

Statsråden sier at både britiske og tyske forskningsmiljøer har sagt de vil samarbeide med Norge og gå inn med egen finansiering.

— Dette er helt avgjørende for Norges trygghet. I den nasjonale sikkerhetsstrategien som ble presentert 8. mai i år, så står det at vi har et særlig ansvar for å bringe fram den kunnskapen vi trenger for å forstå og sikre verden i Nord, sier Aasland. 

Programmet skal utforske havområder som ikke har vært tilgjengelig tidligere, forteller Aasland, og undersøke forhold for havbunnen i dyphavet og øvre atmosfære.

— Polarhavet skal studeres fra alle vinkler, med data fra sensorer på undervannsinstallasjoner, båter, autonome, fartøy, droner, fly og satellitter. 

Tidligere på dagen holdt Aasland gjesteforelesningen «Norge 2050» for studentene. Der snakket hun om globale utfordringer de neste tiårene og hvilken kompetanse Norge trenger for å møte dem. 

forskningstokt i polhavet

Polartoktet er i gang. Forsker i lykkerus. — Men vil savne laboratoriet

Kunnskapsutvikling om Arktis

Dag Rune Olsen, rektor ved UiT, sa under pressekonferansen at posisjonen universitetet har som verdens nordligste universitet er en posisjon de bruker til kunnskapsutvikling fra og om Arktis. 

– Vårt samfunnsansvar handler om å gjøre oppdatert kunnskap tilgjengelig, for beslutningstakere både i næringsliv og politikken, nasjonalt og internasjonalt.

I tillegg handler det om at Norge skal være i forkant for store endringer i verden, for eksempel når det gjelder klimaendringer og geopolitikk.

Som del av satsningen på Polhavet 2050, gikk 13 forskere og 57 studenter tidlig i august ombord seilskuta S/S Statsraad Lehmkuhl i forbindelse med studiekurset Arctic Future Pathfinders. Kurset har som mål å trene studenter og unge akademikere til å bli polarforskere. 

Etter planen skulle UiT være med å seile i to måneder. De skrev på sin nettside nylig at første delen av studentkurset ble avsluttet i St. Johns, hovedstad og den største byen i provinsen Newfoundland og Labrador. Skipet fortsatte videre mot Bermuda uten studenter og forskere om bord. 

— Vi tror at morgendagens polarhelter i større grad vil være leverandører av forståelse og kunnskap om polarområdene og de dramatiske klimaendringene disse står ovenfor. Vi jobber derfor med å utvikle et flerfaglig og internasjonalt studietilbud som skal danne ryggraden i seilasen, og som vi kaller Framtidens Polarhelter, skrev prorektor Jan-Gunnar Winther og daværende dekan ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Jørgen Berge ved UiT i et innlegg i iTromsø i 2023.

uit Norges arktiske universitet

Må endre kursen på forsknings­toktet: — Mange er skuffet

Endringslogg. 26. august kl. 16:55. Det sto tidligere at UiT skulle delta på seilas med S/S Statsraad Lemkuhl i et år, det er rettet til to måneder. Det er også lagt inn oppdatert informasjon om at studenter og forskere har gått i land før planlagt tid.