Professor Øyvind Grøn fyller 70 år 11. mars. På genseren, som er strikket av Inga Hanne Dokka, står de mest avanserte ligningene i relativitetsteorikurset hans. Det finnes bare ett eksemplar av genseren, og bare én Øyvind Grøn. Foto: Olav Johan Øye
Professor Øyvind Grøn fyller 70 år 11. mars. På genseren, som er strikket av Inga Hanne Dokka, står de mest avanserte ligningene i relativitetsteorikurset hans. Det finnes bare ett eksemplar av genseren, og bare én Øyvind Grøn. Foto: Olav Johan Øye

Søker om å jobbe til han blir 75

Øyvind Grøn fyller 70 år. Siste året har han satt personlig rekord i vitenskapelig publisering, og er stadig like aktiv i forskningsformidling.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Øyvind Grøn har hovedfag i meteorologi, lektorkompetanse i matematikk og fysikk, og doktorgrad i fysikk fra Universitetet i Oslo (UiO). Han begynte på HiOA, den gang Oslo ingeniørhøgskole, i 1985.

Han har undervist i matematikk og fysikk på høgskolen i 29 år, og relativitetsteori i 30 år på UiO. I tillegg til professorstilling på HiOA, har han professor II-stiling på UiO.

— Jeg vil fortsette å forske framover, og håper jeg kan undervise også. Jeg har inne en søknad om å fortsette i stillingen. Og det hadde vært veldig trivelig å kunne fortsette i fem år til, sier Øyvind Grøn.

— Jeg føler meg i form til det, og mener jeg har mye å gi. Vi får se hvordan det går.

Han kan vise til at han fortsatt er svært aktiv i å levere vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler og foredrag.

Spurt de tre siste årene

— I fjor satte jeg ny personlig rekord i antall vitenskapelige artikler, 10 stykker, jeg publiserte 70 populærartikler og holdt 24 foredrag.  Aktiviteten har faktisk aldri vært større enn i 2013, og den har økt de siste årene.

— Men det var etter en bevisst satsning i tre år. Jeg kaller det en spurt, hvor jeg så hvor mye jeg kunne greie.

— Det førte til en del artikler i 2011 og 2012, og hele 10 artikler på trykk i anerkjente, internasjonale tidsskrifter i 2013. Så det var litt gøy å se at det funker.

— Og da må jeg si at jeg synes jeg har blitt veldig godt behandlet her på høgskolen. Jeg har fått anledning til å bruke en god del tid på forskningen. Det har vært med på å gjøre dette mulig.

— Og høgskolen får jo mye tilbake, blant annet formidlingspoenger, forskningspenger og publikasjonspoenger.

Aldersgrensen bør mykes opp

— Hva synes du om at man har en aldersgrense på 70 år for tilsettinger i staten?

— Jeg synes nok den er… Den er helt sikkert i ferd med å bli myket opp. Vi vet at regjeringen vurderer det.

— Det er ikke tvil om at 70-åringer i dag er effektivt mye yngre enn de var for 30 år siden, og at den utviklingen kommer til å fortsette.

— Det er bare et spørsmål om tid før de myker opp reglene. Hvis de er redde for å få gamle, udugelige mennesker, er det ikke vanskelig å innføre strenge krav. Man kan kreve å ha produsert så og så mye de siste tre årene, for eksempel. Det er ikke noe problem å lage upersonlige regler som siler ut de som ikke bør fortsette, mener Øyvind.

Verdien av erfaring

— Hvilke faglige utfordringer har man i dag i forhold til tidligere, er det noe som er mer krevende nå enn det var?

— Det er ikke mer krevende enn det var. I alle fall merker jeg at verdien av erfaring er betydelig.

— Det at du har gjort ting tidligere som ligner på det du skal gjøre, gjør at du lettere kan improvisere og forbedre det. Og fortsatt har jeg jo lyst til å lære nye ting.

— Den største utfordringen måtte eventuelt være å bli fortrolig med alt det nye i dataverdenen. Det er jeg ikke. Det måtte være den største utfordringen fra min side. For der er jeg på etterskudd i forhold til ungdommen.

— Vi må forholde oss til en moderne dataverden. Men jeg begrenser meg, og prøver å kunne det som jeg har bruk for å kunne. Mens ungdommen kan alt mulig rart.

Relativitetsteori og elektromagnetisme

Hovedtemaene i Øyvind Grøns forskning er konsekvenser av relativitetsteorien og elektromagnetisme.

— Metoden i det vitenskapelige arbeidet har vært å tenke ut idéer som det lar seg gjøre å regne på.

— I tillegg bruker vi Mathematica-baserte hjelpemidler for å kunne gjøre de tyngste regningene. Det har vært gunstig å ha tilgang på det, og i noen tilfeller helt avgjørende. 

— Har du hatt det du har trengt her?

— Ja, det har jeg hatt. Det er analytiske beregninger jeg driver med, ikke numeriske, og da kreves det ikke store datamaskiner. Det går på å ha de retteprogrammene. De er Mathematica-baserte og ganske dyre, men de har vi heldigvis.

Gode samarbeidspartnere viktig

— I forskningen har jeg hatt mye samarbeid med Steinar Johannesen. Han og professor Erik Eriksen på Blindern har vært mine aller viktigste samarbeidspartnere. Og nå de siste årene, Simen Bræck.

— Samarbeid har vært kjempeviktig, og et sentralt stikkord i alle sammenhenger, og for min del er det blitt viktigere og viktigere etter hvert som årene har gått. Å ha samarbeidspartnere er en veldig ressurs og av stor verdi, og det bidrar til trivsel og produksjon.

Formidling om stjerner og univers

— Du har også jobbet mye med formidling?

— Ja, jeg har blant annet gitt ut en serie på 15 nyhetsbrev over en del år, med et gjennomsnitt på 200 sider på hver, til sammen om lag 3000 sider. Alle utgitt i rapportserien til høgskolen, et 15 binds verk. Alt sammen nyhetsbrev om stjerner og universet, en samling av artiklene jeg har skrevet i «Astronomi».

Han har også skrevet i «Fysikkens verden». Det er fysikkformidling, men det kan være litt mer krevende teknisk.

— Publikumet vi sikter mot er lektorer i videregående skole og studenter som studerer fysikk. Så der kan vi være litt tøffere enn i «Astronomi», som skal være så populært som mulig.

— Når jeg skriver formidling, skriver jeg alltid med et publikum i bakhodet. Dem jeg skriver for, er viktig.

I 2013 holdt han 24 foredrag rundt om kring i hele landet, for eksempel i seniorsentre og Rotary, han holdt etterutdanningskurs for lektorer, og foredrag på videregående skoler og på ulike arrangementer.

— Jeg pleier å spørre når jeg får forespørsel om foredrag, hva ønsker dere?

— Og noen ønsker at jeg skal snakke om universets utvikling, andre at jeg skal fortelle om innholdet i relativitetsteorien på en populær måte. Andre igjen ønsker spesifikt foredrag om tvillingparadokset.

— Eller det kan være snakk om stjerners utvikling. Hvordan dannes galakser. Jeg har jo et knippe med temaer. Men jeg har også blitt spurt om å holde foredrag om Betlehemsstjernen, og gjort det også.

— Hvorfor har du lagt så stor vekt på formidling?

— Jeg synes det er viktig å gjøre kunnskapene som utvikles i fagmiljøene kjent i samfunnet.

Satelitter gir nye kunnskaper

— Og jeg har vært så heldig å være involvert i astronomi, der menneskeheten er inne i en spesiell situasjon i vår generasjon, siden vi for første gang har mulighet til å observere universet over hele det elektromagnetiske spekteret, fordi vi har fått satellittobservasjonsutstyr over atmosfæren.

— Atmosfæren sperrer for gammastråling og røntgen. Tidligere kunne vi ikke observere universet i dette området av spekteret. Nå er det åpnet, og det medfører at vi får masse ny informasjon, og veldig mye nye kunnskaper.

— For eksempel ble det i 1998 oppdaget at ekspansjonsfarten til universet er i ferd med å øke. Og de tre forskerne som gjorde den oppdagelsen fikk Nobelprisen i fysikk for det i 2011.

— Og denne situasjonen har bidratt til at jeg har opplevd å formidle det man finner ut til samfunnet.

Øyvind Grøn har også bidratt med formidling på høgskolen.

— Da ingeniørutdanningen var i Cort Adlers gate hadde vi felles lunsjpauser hver uke, fra klokken 1100 til 1200. Da holdt jeg astrolunsjer hver uke i en tiårsperiode. Det var jevnt over 40 – 50 til stede. Det var mange som likte det, og syntes det var artig. Ingeniørstudenter er interessert i å bli informert også når det gjelder ting utenfor pensum.

Øyvind Grøn (bildet over) peker på at astronomiinteressen ofte begynner i ung alder.

— Det har vi sett på astrofestivalene på Blindern, som har hatt besøk av 5000, hvor det har vært veldig mange i aldersgruppen 10 – 15 år. Det har vært veldig hyggelig å være med å holde foredrag der også.

Øyvind Grøns omfattende aktivitet innen formidling gjenspeiles i at han fikk HiOAs formidlingspris i 2010.

God arbeidsplass

— Hvorfor har du holdt på HiOA som arbeidsplass?

— Jeg tenkte alt etter et halvt års tid på høgskolen at her trives jeg, her blir jeg til jeg blir pensjonist. Og sånn har det fortsatt å være. Jeg har vært heldig. Jeg synes det har vært en god arbeidsplass ved at jeg har fått kombinere undervisning, forskning og formidling, og hatt anledning til å utfolde meg på alle disse områdene, og det har vært en stor glede.

Viktig å forstå betydningen av realfag

— Har HiOA noen utfordringer  i dag?

— Ja, i høyeste grad. Det ser ut som ledelsen ikke helt forstår betydningen av realfag, sier han, og viser til at det er blitt sagt at hverken han eller en annen medarbeider som underviser i allmenne realfag, vil bli bli erstattet etter at de går av med pensjon.

— Men som uforbederlig optimist, ser jeg ikke bort fra at det kan komme positive signaler i denne sammenhengen, sier Øyvind Grøn.

— Det er et viktig grunnlag for resten av ingeniørutdanningen å ha en god og solid plattform innen realfag, det vil si matematikk, fysikk og statistikk.

— Det blir også spennende å se om jeg får en forlengelse av stillingen. Jeg har jo lyst til å bidra videre. Jeg vet at jeg har mulighet for å bidra. Interesse, energi og det hele er der. Det hadde vært veldig all right, synes jeg, å få lov å bidra videre.

Det naturvitenskapelige verdensbilde

— Det skal være et seminar for deg med tittelen «Det naturvitenskapelige verdensbilde» i juni. Er ikke det noe du er særlig opptatt av?

— Absolutt. Jeg holder ofte foredrag om det. Jeg betrakter det som et kulturelt ansvar å prøve å bidra til at vår befolkning får et så realistisk verdensbilde som mulig. De gamle grekere skrev: «bli kjent med deg selv!» over inngangen til visdommens tempel. Det inkluderer: Bli kjent med Universet du bor i.

(Artikkelen er første gang publisert på hioa.no)

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS