God sommer med Khrono!
Vil ta kampen mot fantasibaserte verdensbilder
Min sommerselfie. En av Norges få biologiske antropologer har byttet ut tilværelsen som frilansforsker på gamle skjelett med rollen som gartner i Sør-Frankrike, noe han liker godt.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Stian Suppersberger Hamre jobber til vanlig med middelalderskjelett, hvis ikke han bistår politiet med avklare hva skjelettrester er. Men nå er han i Frankrike, like ved grensen til Spania.
Hva håper du aller mest å slippe unna i ferien, og hvorfor?
— Kulde!
I Bergen er det stort sett kaldt hele året og hvis det er én ting jeg ikke kan fordra, så er det å fryse. Derfor tilbringer jeg sommeren sør i Frankrike og satser på å ikke få en dag under 30 grader.
Hva er ditt beste klimatiltak i år?
— Jeg dyrker en del grønnsaker og sanker diverse fra naturen som brukes gjennom året. På den måten er det en del ting vi sjelden eller aldri trenger å kjøpe. Kortreist og hjemmelaget! Ellers prøver jeg å ha et tiårsperspektiv på klær og sko. Hvis jeg ikke kan se for meg å bruke det i lang tid, kjøper jeg det ikke.
Hva ville du ha brukt en robot til, hvis du fikk en?
— Egentlig ingen ting. Kan aldri huske å ha hatt lyst på en robot, men hvis det kommer en som kan rydde huset vil jeg vurdere det.
Hvis du kunne valgt karriere helt på nytt, hva ville du ha valgt?
— Jeg var engang på vei til å søke meg inn på gartnerskolen, men, av en eller annen grunn, sporet den planen av og jeg endte opp som biologisk antropolog. Stort sett har jeg ikke angret på det, men hvis jeg skulle vært noe annet må det ha vært gartner eller noe nærliggende.
Hva er du mest fornøyd med å ha oppnådd siste år?
— Det har dessverre vært et rolig år uten de store hendelsene, så det er ikke noe spesielt jeg vil trekke frem.
Hva skal du la deg underholde av i sommer?
— Hagearbeid og lek med ungene. Vi har en hage, og et tilhørende hus i Frankrike, og det er alltid nok ting som kan gjøres. Det er få ting som gir meg mer ro enn å jobbe i hagen i stekende sol. Ellers blir det nok en del bading og som en hyggelig forbindelse til Norge lar jeg meg underholde av Reiseradioen på formiddagen.
Du får Iselin Nybø på overraskende sommerbesøk. Hva ville du snakket med henne om?
— Jeg ville diskutert hvordan man kan få til en tettere interaksjon mellom forskere og resten av samfunnet. For humanistisk forskning ligger mye av verdien nettopp i å være opplysende, aktive, samfunnsdebattanter. Ved å bidra til å øke den generelle kunnskapen om og forståelsen av dagens og fortidens samfunn kan man bidra til at folk i større grad kan ta kunnskapsbaserte avgjørelser og gjøre verden til et bedre sted.
Bør vi ha flere eller færre universiteter om 10 år?
— Ser ingen grunn til at vi skal ha flere.
Hva tenker du er de viktigste debattene i akademia de neste årene?
— Den viktigste debatten akademia bør ta er om hvordan den økende mistroen til vitenskap man ser i mange land kan stoppes. Akademia er avhengig av tillit i befolkningen og blant politikere.
I hvilken grad er det ytringsmot på norske universiteter og høgskoler?
— Det er ofte bemerkelsesverdig stille når det kommer til å delta i offentlige debatter. Med en del hederlige unntak sitter veldig mange stille og ser på at folk med fantasibaserte verdensbilder får sette dagsorden og det uten egentlig å møte kunnskapsbasert motstand. Mange debatter kan sikkert virke banale og uinteressante, men uten motstand dannes det stadig flere alternative sannheter av folk med en helt annen agenda enn kunnskap.
Hva gleder du deg mest til i sommer?
— Sol og varme.