Duckert drev også privat praksis i UiOs lokaler

Publisert - Sist oppdatert
Psykologiprofessor og tidligere instituttleder og dekan Fanny Duckert har tidligere sagt at hun var en av dem som «kanskje burde ha ryddet opp» i klinikkdriften ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo. Hun har inntil nylig selv drevet privat virksomhet i universitetets lokaler.

Psykologiprofessor og tidligere instituttleder og dekan Fanny Duckert har tidligere sagt at hun var en av dem som «kanskje burde ha ryddet opp» i klinikkdriften ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo. Hun har inntil nylig selv drevet privat virksomhet i universitetets lokaler.

Psykologiprofessor og tidligere instituttleder Fanny Duckert er en av dem som har benyttet privilegiet som universitetsledelsen i Oslo vil ha slutt på: at ansatte bruker universitetets lokaler til privat virksomhet.

Psykologiprofessor Fanny Duckert er en av dem som har brukt Universitetet i Oslo sine lokaler til privat praksis. Hun har holdt alkoholdreduksjonskurs i universitetets lokaler. Ifølge eiendomsdirektør ved UiO er det ulovlig, det skriver UiOs avis Uniforum.

Avisen har sjekket universitetets interne rombookingsystemet og sett at Duckert har holdt av et grupperom i Universitetsbiblioteket til seks timer lange «seminarer om rusmiddelproblematikk ». Ifølge programmet tar Duckert opptil 10 deltakere som betaler  9900 kroner hver. 

Da klinikksaken ved Psykologisk institutt (PSI) utartet seg, var Duckert en av de tidligere lederne som tok selvkritikk og mente hun «kanksje burde ha ryddet opp» i klinikkdriften. Det sa hun i et intervju med Tidskrift for Norsk Psykologforening, gjengitt i Khrono.

Gamle privilegier

I intervjuet kommer hun blant annet inn på at ansatte ved Psykologisk institutt har hatt for vane å drive privat psykologpraksis i universitetets lokaler, og kalte det en gammel hevd. 

Ifølge oversikt over de privatpraktiserende psykologene som har spesialavtaler med Helse Sør-Øst, har seks av dem kontoradresse ved instituttets adresse på universitetet: Forskningsveien 3. Hvor mange som driver en eller annen form for privat praksis og virksomhet uten slik avtaler, er ikke klart. 

— Det er jo et privilegium å få gjøre det, at du kan drive privatpraksis i gratis kontorlokaler, på tidspunkter du selv velger. Man kvier seg for å røre ved den type innarbeidede privilegier. Problematikken er den samme: Hvem er til syvende og sist ansvarlig hvis noe skjer, sa Duckert tidligere denne uka.

Les også: «Jeg er en av dem som kanskje burde ha ryddet opp tidligere»

UiO er en del av staten. Vi stiller ikke lokaler til disposisjon for privat, inntektsgivende virksomhet siden dette vil være i strid med EØS-avtalens forbud mot statsstøtte.

John Skogen
Eiendomsdirektør, Universitetet i Oslo

Jeg har, som mange ansatte på Psykologisk institutt, drevet privatpraksis i UiOs lokaler. Noe som har vært tillatt inntil nå.

Fanny Duckert
Professor, Psykologisk institutt, UiO

Hun berømmet nåværende instituttleder Pål Kraft for å ha tatt tak i driften.

— Å angripe noe som oppleves som et selvsagt privilegium, vil alltid skape sterke følelser. Sterke motreaksjoner er helt forståelig. Jeg har ikke noe problem med å forstå at folk er bekymret for sine territorier og sitt fagfelt. At de kan forsvinne, eller bli vesentlig annerledes, fortsatte hun.

Nå har Uniforum altså funnet ut at også Duckert selv har brukt universitetslokaler til egne kurs.

Duckert sier at det har vært lovlig slik hun har gjort det, inntil nylig, da ledelsen bestemte at det måtte bli slutt på praksisen.

Eiendomsdirektør: Ulovlig

Eiendomsdirektør John Skogen er imidlertid ikke enig, og mener denne bruken av lokaler er ulovlig, skriver Uniforum.

— UiO er en del av staten. Vi stiller ikke lokaler til disposisjon for privat, inntektsgivende virksomhet siden dette vil være i strid med EØS-avtalens forbud mot statsstøtte (EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1) og derfor ikke er tillatt. Disse reglene har Eiendomsavdelingen kompetanse på, derfor skal det i slike tilfeller innhentes «særskilt tillatelse fra Eiendomsavdelingen», slik at vi unngår at UiO driver ulovlig utleie av arealer. Når UiO leier ut arealer til eksterne, enten det er for kortere arrangementer eller lengre leieavtaler, gjøres dette alltid til markedspris for å unngå ulovlig subsidiering, skriver han i en e-post til Uniforum, og videre:

– Psykologisk institutt har ingen avtale med UiO eller eiendomsavdelingen om å drive kommersiell virksomhet i UiO-arealer, svarer Skogen.

Ingen tillatelser

Ifølge direktøren er det ingen som har fått tillatelse til slik praksis de siste to-tre årene. 

– Eiendomsavdelingen godkjenner ikke gratis bruk av UiOs arealer til privat, inntektsbringende virksomhet. Vi kan heller ikke se at vi har mottatt noen slike forespørsler de siste 2–3 årene, sier han til universitetets egen avis.

I UiOs reglement for bruk av universitetets lokaler heter det blant annet at «Rommene ved UiO kan ikke benyttes til kommersielt bruk eller fremleies uten særskilt tillatelse fra Eiendomsavdelingen», skriver UiO-avisen.

Flytter i høst

Duckert svarer Uniforum med at mange ansatte ved instituttet har gjort det på samme måte som henne. 

— Jeg har, som mange ansatte på Psykologisk institutt, drevet privatpraksis i UiOs lokaler. Noe som har vært tillatt inntil nå. Jeg har blant annet, tre lørdager per semester, kjørt et alkoholreduksjonskurs i et grupperom i Georg Sverdrups hus. Dette har vært bestilt gjennom ordinære kanaler og godkjent av sentraladministrasjonen, ca et halvår i forveien for hvert kurs. Noe som også har vært situasjonen dette semesteret, forklarer professoren.

Ukjent for dekanen

Khrono spurte nylig dekan ved Det samfunnnsvitenskapelige fakultet ved UiO, Nils-Henrik Mørch von der Fehr, om hvor vanlig det var at ansatte brukte gratis lokaler eller kontorene sine ved universitetet til privat praksis. 

— Det var nytt for meg. Men jeg er gjort kjent med at dette har det vært åpenhet om og helt kjent ved instituttet. De som har slik praksis har derfor ikke noe å skamme seg over. Men vi mener at det ikke er noen god ordning for noen. Jeg deler universitetsledelsens syn på at vi ikke er satt opp til å drive slik spesialisert helsetjeneste i universitetets lokaler, sier dekanen.

Les også: Ledelsen avvikler privat psykolog-praksis på UiO

Også Sundet drev privat

Også en annen av de tidligere lederne ved instituttet, Kjetil Sundet, drev privatpraksis som psykolog fra gratis lokaler ved universitetet i flere år før han avviklet dette da han ble instituttleder fra 2012-2015, samtidig som Fanny Duckert var hans overordnede dekan. 

— Dette var noe alle visste om. Både at en gruppe på mellom fem og ti ansatte hadde spesialistavtale med Helse Sør-Øst, det var en forutsetning for å være lærer. Men også at en like stor gruppe, uten spesialistavtale, drev privatpraksis i instituttets lokaler, forteller han, og understreker: 

— Dette ble aldri formalisert, alt rundt dette ble gjort underhånden, i muntlig forståelse med ledelsen, sa Sundet til Khrono.

Flytter ut

Fanny Duckert sier til Uniforum at hun vil gjøre det fakultetsledelsen ba om i starten av oktober i år, nemlig flytte den private driften ut av universitetet.

En ringerunde Khrono har gjort viser at ingen av de andre internklinikkene for psykologi ved de andre universitetene, Universitetet i Bergen, NTNU og Universitetet i Tromsø, tillater ansatte å ha privat praksis på kontoret mot betaling.

Fakta

Konflikten ved Psykologisk institutt, UiO

Stenger og flytter klinikken

  • 10. oktober 2017 stengte ledelsen ved Universitetet i Oslo klinikkene ved Psykologisk institutt med umiddelbar virkning, foreløpig fram til 23. oktober.
  • De begrunner stengingen med frykt for lovbrudd på klinikkene knyttet til arkivrutiner, klagemuligheter, sikkerhet i lokalene og mye annet.
  • 12. oktober 2017 bestemte universitetsledelsen, i samråd med fakultets- og instituttledelsen, å flytte klinikkene til spesialisthelsetjenesten.

Ville flytte klinikken

  • Bakteppet for den tilspissede konflikten er ønsket om å flytte klinikkene til Lovisenberg Diakonale Sykehus og Helse Sør-Øst i stedet for å ha dem lokalisert på universitetet.
  • Disse planene har vært frontet av instituttleder Pål Kraft (bildet over), og det vil frigjøre både ressurser og areal på Psykologisk institutt. Kritikerne har ment at instituttet med grepet ønsker å prioritere forskning over klinisk utdannelse av psykologer.
  • Ansatte og studenter har protestert, både mot stengingen og flyttevedtaket, og mener de ikke har blitt hørt i prosessen.

Vurderinger

  • UiO-ledelsen har bestilt en gjennomgang fra advokatfirmaet Kluge. 
  • Tirsdag 17. oktober kom rapporten fra Kluge om de juridiske forholdene. Der står det at de har funnet 9 avvik eller mulige avvik fra lover eller forskrifter, og det er uklart hvorvidt klinikkene kan åpne igjen den, slik planen var dersom det ikke ble funnet store feil.
  • Advokatfirmaet Kluge har tidligere utarbeidet rapporter om klinikken. Den siste gangen i  juni i år, da advokatfirmaet utformet en rapport på oppdrag fra instituttledelsen ved Psykologisk institutt, hvor formålet var å kartlegge hvilke lover studentklinikkene var underlagt.
  • I juli 2017 ba klinikkledelsen om en vurdering av forholdene ved klinikkene fra en av landets fremste eksperter på helse- og velferdsrett, UiOs professor emeritus, Aslak Syse. De var uenige i Kluges vurdering om at de var underlagt spesialisthelsetjenestelovgivningen.
  • Syses konklusjon var at klinikkene ikke var underlagt spesialisthelsetjenestelovgivningen, og at: «Studentklinikkene synes ikke på noen måte å være i strid med aktuell helselovgivning».

Styrevedtak

  • Styret ved Universitetet i Oslo vedtok 24. oktober at universitetsdirektøren skulle sørge for at klinikkene ble åpnet så snart som mulig, og at:
  • Avgjørelsen om organisering av klinikkene - ved universitetet eller andre steder - skal bli tatt etter en prosess som involverer fagmiljøene.

Reagerer. Forfatter Heidi Helene Sveen mener det er viktig å rapportere hendelser på arbeidsplassen. — De kan være tegn på et mønster med seksuell trakassering, sier hun om at Langeland kan få avskjed fra UiS.