En skjebnehøst for landets krigsskoler

Publisert - Sist oppdatert
Sammenslåing av landets krigsskoler har igjen vært diskutert. Dette er en debatt som har vært oppe gjentatte ganger, i alle fall siden 50-tallet. Foto: Mats Grimsæth / Forsvaret

Sammenslåing av landets krigsskoler har igjen vært diskutert. Dette er en debatt som har vært oppe gjentatte ganger, i alle fall siden 50-tallet. Foto: Mats Grimsæth / Forsvaret

Forrige uke ble krigsskolene underlagt Forsvarets høgskole, men endelig organisering er ikke avklart.

Sjøkrigsskolen kunne blitt en del av Universitetet i Bergen, men forsvarsledelsen i Oslo sa nei. Forrige uke ble krigsskolene underlagt Forsvarets høgskole, men endelig organisering er ikke avklart.

Denne høsten feirer Sjøkrigsskolen 200 år. 27. oktober 1817 ble Det Kongelige Norske Søcadet-Institut åpnet på Marinens hovedstasjon Fredriksvern i Stavern.

De kommende månedene blir  avgjørende for fremtiden til de norske krigsskolene:

Også utdanningssystemet skal passe inn i langtidsplanen for Forsvaret. Det er vedtatt at de tre krigsskolene fortsatt skal ligge der de er: Krigsskolen på Linderud i Oslo, Sjøkrigsskolen på Laksevåg i Bergen, og Luftkrigsskolen i Trondheim.

Gjentatt debatt om sammenslåing

Vi tenkte oss at Sjøkrigsskolen kunne bli et eget fakultet ved Universitetet i Bergen

Roar Espevik
Dekan, Sjøkrigsskolen

I det siste har sammenslåing av skolene igjen vært diskutert. Dette er en debatt som har vært oppe gjentatte ganger, i alle fall siden 50-tallet.

På Sjøkrigsskolen i Bergen ble alle steiner snudd da forslaget om å samle de tre skolene i Oslo kom på bordet. I marinen regnes det som svært viktig at Sjøkrigsskolen ligger nær Sjøforsvarets hovedbase på Håkonsvern utenfor Bergen.

Roar Espevik er dekan på Sjøkrigsskolen, men skal fra i høst begynne i stillingen som leder for Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen. Da flytting til Oslo kom på bordet som et forslag, undersøkte han mulighetene for en vestlandsk løsning.

Naturlig med samarbeid

— Vi på Sjøkrigsskolen har mye til felles med det som skjer på Vestlandet. Det er her den maritime næringen er. Jeg mener at det hadde vært veldig naturlig med mer samarbeid med utdanningsinstitusjonene på Vestlandet, og samarbeidet er ganske bra allerede, forklarer Espevik.

Han viser til at UiB og Sjøkrigsskolen blant annet har samarbeidet om forskningsprosjekt rundt transportsikkerhet, søvn og trening av politi. Forelesere og sensorer blir utvekslet mellom institusjonene. I noen fag, som det nye studiet i undervannsteknologi som starter til høsten, er samarbeidet ekstra omfattende, og studiet kom i gang etter samtaler mellom Sjøkrigsskolen og UiB.

Kunne blitt fakultet

En av ideene som ble diskutert på møtet var å slå sammen Sjøkrigsskolen med universitetet.

— Vi tenkte oss at Sjøkrigsskolen kunne bli et eget fakultet ved Universitetet i Bergen, sier Espevik.

Planene ble diskutert med ledelsen ved UiB, som var positive.

Men det var en del «skjær i sjøen», som den mangeårige ubåtkapteinen uttrykker det, og ideen om å slå Sjøkrigsskolen sammen med en sivil institusjon ble ikke bifalt i Oslo.

Strukturdebatt

Strukturreformen i høyere utdanning har preget universitet og høyskoler de siste årene, og tankene om sammenslåing og effektivisering rår også i Forsvaret.

– De ønsker å spare nesten 50 prosent når det gjelder krigsskolene, og det er en sentral tanke at alt egentlig skal være i Oslo, med felles administrasjon, sier Espevik.

Selv om det er bestemt politisk at det fortsatt skal være krigsskoler i både Trondheim, Bergen og Oslo, gjenstår det å avklare hvordan strukturen skal være.

Mot samlokalisering?

— Sjøkrigsskolen er nå lagt organisatorisk under Forsvarets høgskole i stedet for Sjøforsvaret. Alt er egentlig som før, men ordreveien er endret, forteller kommandør Jon Ivar Kjellin som har vært sjef for Sjøkrigsskolen siden 2015.

På kort sikt er det altså mest endringer i brevhoder det er snakk om. Men i januar i år ble det satt i gang et prosjekt som skal lage et forslag til hvilken struktur den militære høyskoleutdanningen skal se ut i fremtiden.

Noen frykter at sentraliseringsprosessen er et første skritt mot full sammenslåing og samlokalisering.

— Det er en reell risiko for at hele det første året blir gjennomført felles. Dette vil i så fall kunne medføre at den maritime sertifikatutdanningen blir lidende, og at bruken av Statsraad Lehmkuhl til praktisk utdanning og trening må revurderes eller kanselleres, forteller Kjellin.

Har ikke råd til opplæring

Å gjøre om på undervisningen det første året er et scenario.

– Man kan risikere at det blir en teoretisk, akademisk grunnpakke i Oslo, og at resten blir gjort i forsvarsgrenene. Prosessen går ganske fort nå, og i løpet av de neste månedene vil vi se konturene av hvordan det kan bli, sier Kjellin.

— Vi er kritiske til at den nye utdanningen dekker Sjøforsvarets kompetansebehov, slik at nye offiserer kan gå direkte inn og fungere i stilling. Dette er viktig for å opprettholde beredskapen. Det er ingen opplæringsstillinger ombord. Det har Sjøforsvaret heller ikke råd til. Det er en risiko for at Sjøforsvaret vil måtte etterutdanne nyutdannede offiserer før de går ombord. Det vil i så fall kunne forskyve utdanningskostnader over på den spisse enden, sier kommandøren. 

Utdanningen blir kortere

I verste fall frykter han at hele det første året av tre undervisningsår blir lagt til en annen plass enn Bergen, og at innholdet blir svært teoretisert.

— I tillegg kan det skje at man setter ut hele den forvaltningsmessige biten til en sivil institusjon, og den tekniske. Hvis ledelsesbiten legges til Oslo, sitter man ikke igjen med så mye på Laksevåg, sier Kjellin.

Selv ønsker han seg enda mer samarbeid med Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet.

— Men føringen fra Oslo går en litt annen vei, konstaterer Kjellin.

Uansett ligger utdanningen an til å blir komprimert fra 4,5 år til en bachelorgrad på tre år, der befalsskolen blir en del av de tre årene.

Billig kan bli dyrt

— Vi er litt kritiske til at den nye utdanningen faktisk dekker våre utdanningsbehov. Det viktigste med hele utdanningsreformen er etter mitt syn at man dekker Forsvarets utdanningsbehov samtidig som man også ser til samfunnets generelle behov innen den maritime sektoren og beholder kvaliteten i utdanningen. Å investere i kostbar forsvarsstruktur uten å ha nødvendig kompetanse til å drifte den kan vise seg å blir svært kostbart i lengden, sier han.

Saken er også aktuell på politisk nivå. 24. august arrangerer Sjømilitære Samfund en politisk debatt, hvor omorganisering blir et av flere tema.

— Både på høyre- og venstresiden her i Bergen er man ganske enige om viktigheten av Sjøkrigsskolen. Men å få det anerkjent i Oslo er en annen sak, sier Kjellin.

Satser på kvalitet i luften

Ved Luftkrigsskolen i Trondheim har Rune Gaustad nettopp tatt over sjefsjobben, og han kjenner til bekymringene.

— Det er gitt et klart mandat om at man ikke skal se på sammenslåing av krigsskolene nå, men mange tenker nok likevel at dette er første skrittet. Men det er ikke jeg så bekymret for, sier Gaustad.

Jobb nummer én for Gaustad blir å sørge for høy kvalitet.

— Vi må bevare det gode omdømmet vi har både nasjonalt og internasjonalt, og sikre at det er høy kvalitet på det vi gjør, sier han.

Kutt i kadett-lønn

Men det er snakk om å kutte utgiftene til krigsskolene kraftig, og budsjettene kan bli seende svært annerledes ut fremover.

— Vi vet ikke hva som kommer, og vi er like spente som alle andre. Vi må sannsynligvis legge om organisasjonen vår, og kan ikke regne med å ha like mye personell i fremtiden.

I mandatet til gruppen som jobber med den nye strukturen ligger det allerede at lønnen til kadettene, som studentene kalles i forsvaret, kuttes. I stedet skal de trolig få utbetalt 1 G i året, som for tiden er rundt 90 000 kroner. I tillegg er det gratis kost og losji.

— Det kommer nok fortsatt til å være gode vilkår sett i forhold til andre utdanninger, mener Gaustad.

Materiell og personell

Luftforsvaret ligger an til å bli enda viktigere i fremtidens forsvar, når den nye ressursen til Forsvaret står klar: 52 moderne F-35 jagerfly. Og på Luftkrigsskolen har de valgt å rendyrke satsingen på fagene luftmakt og luftmilitært lederskap, som bare luftkrigsskolen kan tilby.

— Luftforsvaret får alle F-35-flyene, og det vil kanskje gjenspeile seg i utdanningen vår, selv om det gjenstår å se. Vi håper satsingen på materiell og personell kommer til å stemme overens.

Fakta

Krigsskolene

Fra 1.august 2017 ble landets krigsskoler underlagt Forsvarets høgskole, men endelig organisering er ikke avklart.

  • Krigsskolen ligger i Oslo og er den eldste institusjonen for høyere utdanning i Norge og har siden 1750 drevet lederutdanning i Hæren og Forsvaret.  
  • Sjøkrigsskolen  er en krigsskole og høgskole som tilbyr bachelorgrad i militære studier for offiserer i Sjøforsvaret. Skolen ble etablert i Fredriksvern i 1817, og har siden 1960 ligget ved Laksevåg i Bergen.
  • Luftkrigsskolen ligger i Trondheim og er en akkreditert høyskole som utdanner offiserer for Luftforsvaret og Forsvaret. Skolens kjerneområder er ledelse og luftmakt.

Kilde: Forsvaret

Universitet. Allerede for 10 år siden ble det vedtatt å jobbe for et nytt universitet i Oslo. Fem tidligere rektorer er fornøyd nå, når det kan bli en realitet. Men navnet OsloMet? Nei takk.