Bergen: Vil ha fleire til å evaluere EU-søknadar

PublisertTirsdag, 11. juli 2017 - 12:48-OppdatertTirsdag, 11. juli 2017 - 12:56
EU-parlamentet i Brussel.
Horisont 2020. Universitetet i Bergen ønsker at fleire av dei ansatte ved universitetet skal bidra til å evaluere EU-søknadane til sine kollegaer. Det gjer ein betre rusta til å skrive eigne søknadar, ifølge universitetet.

Universitetet i Bergen (UiB) si satsing på å få folk til å melda seg som «indipendent expert» er eit konkret tiltak for å få høgare gjennomslag i EUs forskings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020. 

Arbeidet går ut på å vurdera andre sine søknadar til EU-programma, og nokre gonger vera med å diskutera søknadane i eit panel i Brussel, ifølge På Høyden.

Må bli betre på å forklara «impact»

Leiar for teamet som jobbar med å auke bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) ved UiB, Beatriz Balino, meiner det er ei svært viktig og nyttig erfaring for dei som sjølv sender søknadar.

— I EU-programma legg dei like mykje vekt på eksellense som på «impact» og innovasjon –  på kva betyding forskinga har for samfunnet. Viss du har vore gjennom ein diskusjon med ekspertar i eit panel som vurderer søknadar, så byrjar du å forstå kva dei legg vekt på. Mange forskarar sliter med å skriva desse delane av søknaden som går på impact og innovasjon. Det gjeld særleg innan grunnforsking, seier Balino.

Les også: Bekymra for låg vekst i eksterne inntekter

Ho opplever at forskarane har veldig mykje å henta på nettopp dette punktet. 

— Impact er å bidra med meir kunnskap, det er opplagt, men ein må spørja seg om forskinga får konsekvensar for nokon eller noko i det lange løp. Ikkje berre i forbindelse med teknologisk utvikling, men også for utviklinga i samfunnet.

Til saman er det 36 UiB-tilsette som har evaluert søknadar under Horisont 2020-programmet.

— Hatt mykje å seia for karrieren

Professor ved Institutt for fysikk og teknologi, Bodil Holst, har vore med å evaluert søknadar i over 20 år - frå ho var 25 år gamal. 

— Eg synest rett og slett at det er kjempeinteressant. Det gjev innsikt i område som eg kanskje ikkje hadde fått innsikt i elles. Mykje av evalueringsarbeidet gjer eg heime i frå, det er kjekt når ein har familie og ikkje kan reisa så mykje. Personleg synest det har vore svært gjevande med evalueringane me gjer i Brussel. Ein får reisa å møta så mange spennande menneske. Eg har funne partnarar til eigne EU-prosjekt på den måten, seier Holst, og legg til:

— Eg har også koordinert to EU-prosjekt. Eg kan med sikkerheit seie at det å ha mykje erfaring med å lese søknadar var ein viktig faktor når eg fekk desse prosjekta. Ein blir mykje betre til å skriva sjølv når ein les andre sine søknadar.

Ho trur det kan vera smart å byrja tidleg i karrieren. 

— Det har vore veldig bra for min karriere, eg fekk mitt første EU-prosjekt ganske tidleg. Det ville ikkje skjedd om eg ikkje kunne skriva søknadar. Det å evaluera andre sitt arbeid kan vera ein inngangsport for unge forskarar som treng erfaring med å skriva. Ofte i nasjonale program er det meir etablerte forskarar som blir spurde om å evaluera, men EU har ein politikk om at ein ikkje treng å vera professor for å gjera jobben, seier Holst.

— Mange synest det tar for mykje tid

Balino seier ei utfordring er at mange synest det tar for mykje tid å evaluera.

— Ein må kanskje vera ei veke i Brussel for å vurdera søknadar med panelet, det er ganske krevjande. Det er også moglegheit for å evaluera heime i frå. Men det kjem i tillegg til det ein vanlegvis driv med, og difor er det mange som vegrar seg, fortel Balino.

Ho trur instituttleiarane har ei nøkkelrolle i det heile.

— Det er viktig at også instituttleiarane oppmodar forskarane til å delta i dette. Det blir ei investering for forskaren, men også for instituttet på sikt. Instituttleiar kan legga forholda til rette for at forskarane kan få tid til å gjennomføra det. Kanskje dei kan få undervisningsfri i perioden det gjeld, eller få færre andre oppgåver. Ein må freista folk, og visa omsyn til personen som skal yta noko ekstra, avsluttar Balino.

Fakta

11 anbefalinger til EU-kommisjonen

En ekspertgruppe anbefaler at man dobler innsatsen i neste rammeprogram for forskning og innovasjon i EU. her er deres 11 viktigste anbefalinger:

  1. Prioritere forskning og innovasjon i EU og nasjonale budsjetter, inkludert en fordobling av budsjettet for EU 2020-programmet for forskning og innovasjon
  2. Bygg en sann EU innovasjonspolitikk som skaper fremtidige markeder
  3. Utdanne for fremtiden og investere i folk som vil gjøre endringen
  4. Utform EUs R & I-program for større innvirkning
  5. Vedta en oppdragsrettet, implisjonsfokusert tilnærming til å takle globale utfordringer
  6. Rationalisere EUs finansieringslandskap og oppnå synergi med strukturfondene
  7. Forenkle videre, privilegierpåvirkning over prosessen
  8. Mobilisere og involvere borgere
  9. Bedre justere EU og nasjonale FoU-investeringer
  10. Gjør internasjonalt FoU-samarbeid et varemerke for EUs forskning og innovasjon
  11. Fange og bedre kommunisere innvirkning

Mer informasjon

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

11 anbefalinger til EU-kommisjonen

En ekspertgruppe anbefaler at man dobler innsatsen i neste rammeprogram for forskning og innovasjon i EU. her er deres 11 viktigste anbefalinger:

  1. Prioritere forskning og innovasjon i EU og nasjonale budsjetter, inkludert en fordobling av budsjettet for EU 2020-programmet for forskning og innovasjon
  2. Bygg en sann EU innovasjonspolitikk som skaper fremtidige markeder
  3. Utdanne for fremtiden og investere i folk som vil gjøre endringen
  4. Utform EUs R & I-program for større innvirkning
  5. Vedta en oppdragsrettet, implisjonsfokusert tilnærming til å takle globale utfordringer
  6. Rationalisere EUs finansieringslandskap og oppnå synergi med strukturfondene
  7. Forenkle videre, privilegierpåvirkning over prosessen
  8. Mobilisere og involvere borgere
  9. Bedre justere EU og nasjonale FoU-investeringer
  10. Gjør internasjonalt FoU-samarbeid et varemerke for EUs forskning og innovasjon
  11. Fange og bedre kommunisere innvirkning

Mer informasjon

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Narvik. Hvis Narvik fratas fakultetsstatus og lokal ledelse, uten at det foreligger tungtveiende grunner, er det åpenbart behov for at departementet instruerer styret, skriver Rolf Ole Eriksen. Han mener uenigheten om fakultetsstruktur ved Universitetet i Tromsø kan ha skapt uforsonlige fronter.  
Meninger · Fakultetsstrid. Dekanene ved alle de tre juridiske fakultetene i landet, Oslo, Bergen og Tromsø, går i dette innlegget sammen for å slå ring om fakultetet i Tromsø. 
Meninger · Forskning. Prorektor på NTNU, Kari Melby, ønsker seg en enda spissere og sterkere satsing på fremragende sentre innen forskning, og gir fem råd til kunnskapsministeren for hvordan han kan få dette til. 

Karriere

Campus

Samfunn