Sterke reaksjoner på tvangssammenslåinger

UiT Norges arktiske universitet vil fra 1. januar 2018 ha fem fakulteter i stedet for dagens åtte, hvis universitetsstyret vedtar innstillingen fra fungerende universitetsdirektør, Jørgen Fossland.

Universitetsledelsen vil bevare fakultetet i Narvik enn så lenge. Men de ønsker å legge ned jusfakultetet, det kunstfaglige fakultetet og splitte opp Finnmarksfakultetet.

Jus foreslås lagt inn under Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, kunst inn under Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, mens Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag splittes opp og fordeles på de to største fakultetene.

Lite gunstig tvangssammenslåing

— En tvangssammenslåing er et lite gunstig utgangspunkt for fremtidig samarbeid, sier jusdekan Trude Haugli.

— Jeg beklager å måtte si det, men spissformulert vil jeg si at fungerende universitetsdirektør har strøket til eksamen i kunnskap og innsikt i hva kunstfagene er og representerer både på UiT, i landsdelen, sier dekan for kunstfagene, Knut Magne Mælen. 

Se innstillingen her

Narvik består

Narviks fakultet, Fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) får fortsette som eget fakultet ifølge forslaget. De sterke protestene fra faglig og politisk hold mot nedlegging er blitt hørt, og forslaget fra gammelrektor Jarle Aarbakke er fulgt.

Les også: Gammelrektor i Tromsø foreslår fem fakulteter

Dermed følger ikke universitetsdirektøren flertallet i arbeidsgruppen som har utredet fakultetsmodell. Gruppen anbefalte å slå fakultetet i Narvik sammen med teknologifakultetet i Tromsø.

Direktøren viser til at det var dissens på dette punktet i arbeidsgruppen, i og med at dekan Morten Hald ved teknologifakultetet i Tromsø tok dissens fra flertallets forslag og gikk inn for at fakultetet i Narvik skulle få bestå. Og ledelsen har nå fulgt hans råd.

Skal nærme seg hverandre

Nå foreslår universitetsdirektøren i stedet at de to teknologifakultetene skal ha felles ekstern styreleder, etablere felles doktorgradsprogram og felles programstyrer for ingeniørutdanningene.

Bakgrunnen for at fakultetet i Narvik foreslås bevart er at det vil bidra til å skape «et godt og gjensidig tillitsfullt samarbeidsklima», heter det, og videre at man ønsker å legge til rette for at de to fakultetene «skal lykkes med den faglige koordineringen innenfor de svært beslektede og til dels overlappende fagmiljøene».

Videre foreslår universitetsdirektøren å opprette to nye viserektorstillinger som skal inngå i universitetets toppledelse og ha regionalt ansvar henholdsvis for Finnmark og Nord-Troms, og for Sør-Troms og Nordland. Hovedsete for stillingene legges til Alta og Harstad.

Glede i Narvik

Dekan Bjørn Solvang ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi i Narvik sier at den siste tiden har vært preget av uro og stor usikkerhet.

— Nå er vi glade for hovedtrekkene i universitetsdirektørens innstilling, og da selvfølgelig vedrørende et selvstendig fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fakultetet). Vi ser at innstillingen er et godt utgangspunkt for å videreutvikle vårt gode samarbeid med relevante fagmiljø innad i UiT, sier han.

Han viser til at ingeniørfagene er helt sentrale i utviklingen av det nordnorske samfunnet.

— Ingeniørfaglig kompetanse vil være avgjørende for å transformere vår region mot et sterkere kunnskapsbasert virke. Vi mener at veksten på universitetet vil nettopp komme innenfor våre fagfelt, da er det viktig og riktig av UiT å synliggjøre ingeniørutdanningen organisatorisk gjennom opprettholdelsen av fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, sier han.

Sinne i Finnmark

Styreleder ved Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag i Finnmark, Christin Kristoffersen, er opprørt over innstillingen, som vil bety at det ikke lenger er stedlig ledelse på fakultetsnivå i Finnmark.

— Jeg opplever det som veldig trist, også for det regionale ansvaret som universitetet påtok seg da Høgskolen i Finnmark ble innfusjonert i 2013, sier hun.

Hun synes det er sterkt beklagelig at Finnmark ikke lenger skal ha stedlig ledelse på fakultetsnivå. I stedet blir instituttlederne øverste ledelse, uten et tverrfaglig, overgripende ansvar.

— Finnmark er et stort og komplekst fylke, og at en viserektor for Nord-Troms og Finnmark skal kunne ta seg av viktige og kompliserte oppgaver for Finnmark er ikke troverdig, mener hun.

Kristoffersen viser til at Finnmarks-miljøet har lykkes godt, blant annet ved at antall ansatte med førstekompetanse har økt fra 3 til 13 siden fusjonen. I samme periode har antall studenter som har søkt seg dit økt fra 1900 til 4500, opplyser hun.

Er målløse på jus

Dekan Trude Haugli ved jusfakultetet sier at de ansatte ved fakultetet er målløse etter presentasjonen som universitetsdirektøren holdt torsdag.

— Vi opplever at ingen av våre argumenter når frem og blir hørt. Den sterke oppslutningen fra omverdenen ser ikke ut til å spille noen rolle. Nå må vi sette all vår lit til universitetsstyret. En tvangssammenslåing er et lite gunstig utgangspunkt for fremtidig samarbeid. Vi stiller oss spørrende til hvordan det er mulig totalt å nedtone risiko og ulemper ved forslaget, sier hun i en kommentar til Khrono.

Står til stryk

Dekan Knut Magne Mælen ved det kunstfaglige fakultetet er svært lite fornøyd med at fakultetet foreslås lagt inn under det store Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.

— Jeg beklager å måtte si det, men spissformulert vil jeg si at fungerende universitetsdirektør har strøket til eksamen i kunnskap og innsikt i hva kunstfagene er og representerer både på UiT, i landsdelen og når det gjelder hvordan UiT skal ivareta sitt samfunnsoppdrag på dette området, sier han.

Han sier at han derimot er fornøyd med at universitetsdirektøren har slått fast at status quo fortsatt er en mulighet, altså at universitetet fortsetter med alle dagens åtte fakulteter.

Reiseliv, idrett og sosialfag skuffet

— Vi er skuffet over at Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag (IRS) ikke foreslås videreført i universitetsdirektørens forslag, sier fakultetsdirektør Pål Markusson. Han mener at fakultetet etter fusjonen har opplevd en svært positiv utvikling, blant annet drevet fram gjennom tett samarbeid mellom fagmiljø, instituttledelse og stedlig fakultetsledelse. 

— Fakultetet leverer på de faglige målene som er satt opp, sier han og mener at denne tette koplingen vil etter forslaget forsvinne.
— Forslaget betyr en sentralisering av makt ved at fagmiljøene ikke lenger har en direkte representasjon gjennom fakultetslinjen til den strategiske ledelsen, sier han og legger til:

Høgskolekulturen inn

— Våre fag har rot i den gamle høgskolekulturen, og et av målene med fusjonen var å bringe verdier og kunnskap fra denne kulturen inn i universitetet.  En faglig, og en regional kunnskapspolitisk ambisjon er å få etablert et doktorgradsprogram til Alta og Finnmark.  Dette er nå lite sannsynlig ved at en legger ned det som kunne ha vært en drivkraft for et slikt prosjekt, sier direktøren.

Universitetsstyret skal avgjøre saken på sitt møte 29. juni.