Misnøye med forsinket universitetsprosess

Rektorene på Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Sørøst Norge hadde håpet å få svar på sine universitetssøknad rett før eller rett etter sommeren. Nå har NOKUT-komiteene utsatt besøk på institusjonene til høsten.

Onsdag 22. februar 2017 leverte Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sin søknad til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) om å bli universitet. 

Åtte dager senere gjorde Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) det samme. Begge høgskolene hadde forventet seg besøk fra NOKUT før sommeren og en avklaring fra NOKUT på søknadene tidlig til høsten, slik at de kunne søke departementet om å bli universitet i god tid før jul, og dermed en mulig statusskifte til universitet fra 1. januar 2018.

20. april varslet NOKUT at de ikke får til dette. De må opprette underkomiteer som skal håndtere vurderingene av «høy internasjonal kvalitet» på flere fagområder, og dermed blir det besøk på institusjonene først i månedsskiftet august/september og styrebehandling i NOKUT først i desember.

Aasen er «besviken»

Rektor på Høgskolen i Sørøst Norge, Petter Aasen, har i et innlegg på Høgskolen i Sørøst-Norge sine nettsider uttrykt skuffelse over at prosessen drar ut i tid. Rektor på HiOA, Curt Rice, er heller ikke imponert over tempoet.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Stortinget har lagt opp til at dette skal være en smidig og effektiv prosess, det skal mye til å beskrive det som skjer nå som «smidig og effektivt», sier HiOA-rektor Curt Rice til Khrono.

I sitt innlegg poengterer også Petter Aasen det samme. Han skriver:

«Komiteen understreket at den forventet at NOKUT og departementet i den sammenheng legger til rette for smidige og effektive søknadsprosesser og vurderinger, samtidig som faglige hensyn ivaretas på best mulig måte.»

— Det er stor interesse for vår søknad om å bli universitet, både ekstern og internt. Når man opplever at sakene tar lengre tid enn man hadde tenkt, blir man litt «besviken» som de sier her i Sverige, sier Aasen til Khrono, på telefon fra Stockholm.

Hva er høy internasjonal kvalitet?

NOKUT selv forklarer forsinkelsene med endringer i departementets studiekvalitetsforskrift, som har skapt uforutsette faglige og juridiske utfordringer knyttet til kriterier og prosedyre for akkrediteringen.

Det er særlig punktet om krav om å dokumentere «høy internasjonal kvalitet» som skaper utfordringer.

Aasen trekker fram i sitt innlegg at HSNs erfaringer fra arbeidet med søknaden bekrefter at det er krevende å identifisere og konkretisere indikatorer og kriterier som dokumenterer høy internasjonal kvalitet på studieprogramnivå, og han fortsetter:

— På den ene siden er det derfor ikke vanskelig å forstå at NOKUT strever med å gjøre dette kravet håndterbart i akkrediteringssammenheng. På den andre siden har det lenge vært kjent at HSN ville sende en søknad. Formuleringene i studiekvalitetsforskriften som skaper problemer, ble vedtatt 24. juni 2016. I lys av Kirke- utdannings og forskningskomiteens forventninger om «effektive og smidige søknadsprosesser og vurderinger» hadde vi fra vår side forventet at det nå var ryddet i disse utfordringene, skriver Aasen.

Curt Rice legger til:

— Håndteringen av dette elementet, og opprettelse av underkomiteer slik NOKUT nå legger opp til, kan vanskelig tolkes som smidig og effektiv saksbehandling, sier Rice og er en smule oppgitt over det byråkratiske nivået NOKUT har lagt opp til på saksbehandlingen.

— Det er en selvfølge at norske utdanninger har høy internasjonal kvalitet, sier Aasen til Khrono og poengterer:

— Det er jo nedfelt i universitets- og høgskoleloven at vi skal ha det. Jeg har hele tiden ment at å skulle måle dette med høy internasjonal kvalitet er en unødvendig øvelse.

Etablert for å bli universitet

Petter Aasen understreker i sitt innlegg at ambisjonen om å søke universitetsakkreditering lå til grunn for etableringen av Høgskolen i Sørøst-Norge. Han trekker fram at regjeringen i strukturmeldingen skrev at en sammenslått institusjon av Høgskolen i Buskerud/Vestfold og Høgskolen i Telemark har ambisjoner om å oppnå universitetsakkreditering med en profesjonsfaglig og arbeidslivsrettet profil.

Han poengterer at av mange grunner, blant annet knyttet til begrunnelsen for etableringen av HSN og den nasjonale og internasjonale konkurransesituasjonen, er det stor intern og ekstern interesse rundt prosessen med å bli akkreditert som universitet.

— Vi registrerer også en viss utålmodighet. Vi tar imidlertid den nye tidsplanen til etterretning, men forventer at den reviderte planen nå blir overholdt, avslutter Aasen.

— Har jobbet langt raskere enn vanlig

Avdelingsdirektør Øystein Lund, i NOKUT kjenner seg ikke helt igjen i at beskrivelsen av at prosessen  med mulig universitetsakkreditering for HSN og HiOA har gått tregt.

— At vi ikke klarer å levere optimalt på det vi kalte en best mulig tidsplan, betyr ikke at vi ikke har levert smidig og effektiv saksbehandling, sier Lund til Khrono.

Han trekker fram at NOKUT hele veien har hatt med seg institusjonene, og underveis kuttet ned det som normalt kunne utgjort flere måneders saksbehandling til noen uker.

— Det er korrekt at det er formuleringen rundt dette med hva som er høy internasjonal kvalitet, særlig i utdanningen, som har skapt noen utfordringer for oss. Vi må sikre oss at vi får lagt opp til god kvalitet i denne prosessen og det er vi nå i mål med, forteller Lund (bildet).

Teoretisk mulighet for statusskifte fra 1. januar 2018

Han trekker også fram at det i forrige uke gikk et brev til  Høgskolen i Sørøst-Norge  som forteller at komiteene nå er på plass, og hvis institusjonene ikke har innsigelser vil arbeidet gå i gang. Han legger til at Høgskolen i Oslo og Akershus vil motta et lignende brev denne uken. Det blir besøk i månedsskiftet august/september og endelig styrebehandling i desember.

— Hvis alt går som det skal kan HiOA og HSN bli universitet fra 1. januar 2018?

— Som denne saken viser skal jeg være forsiktig med å slå fast en tidsplan, men det er absolutt en god teoretisk mulighet for at det kan skje - dersom det viser seg at de tilfredsstiller kriteriene, sier Lund.

Han legger til at det forutsetter at styrebehandlingen i NOKUT skjer uten at det må gjøres ting i etterkant og at departementet er  villig til å starte opp en saksbehandling opp mot statsråd uten at styrebehandlingen i NOKUT er ferdig.

— Folk er jo opptatt av når man kan bli universitet, må det skje ved årsskiftet eller kan det skje når som helst?

— Det er opp til regjeringen å bestemme datoen for et eventuelt statusskifte, det behøver ikke skje 1. januar, men man kan finne en god dato som institusjonen kan feire om det skulle bli ny status, avslutter Lund.