Sterk kritikk av Nobelmøte med Henry Kissinger i Oslo

(Saken er oppdatert med bilde av statsministeren og kulturministeren sammen med Kissinger fra Nobelmiddagen lørdag kveld. Saken er også oppdatert søndag ettermiddag med fakta fra dagens demonstrasjon på Universitetsplassen). 

Henry Kissinger var sentral bakspiller under militærkuppet i Chile i 1973 og Vitenamkrigen, men skal ikke få kritiske spørsmål om sin fortid som president Richard Nixons rådgiver og etterhvert utenriksminister i USA. 

— Det er en skam. Kissinger har ansvar for at millioner asiater døde under Vietnam-krigen. Han støttet militærkuppet i Chile – og massakrene som Indonesia gjennomførte i Øst-Timor, skriver journalist, filmskaper og Latin-Amerika-kjenner, Erling Borgen i en facebookoppdatering.

Colombias president Juan Manuel Santos er i Oslo for å motta Nobels fredspris for sin innsats for å få slutt på den 52 år lange borgerkrigen i landet.

Opprørte reaksjoner

— Det er opprørende at årets Nobelprisvinner må møte krigshauken Kissinger, mener Borgen.

Colombianske Adriana Sossa fra Stavanger, som skal holde appell i forbindelse med fakkeltoget til ære for president og fredsprisvinner Juan Manuel Santos lørdag ettermiddag, ber president Santos om å ikke treffe Kissinger:

– Det er uheldig og et uhyggelig signal når president Santos har i sin agenda å treffe Henry Kissinger her i Oslo. Kissinger er en kjent krigs- og menneskerettighetsforbryter. Han har i flere tiår støttet militærdiktaturer og statsterrorisme i Latin-Amerika. Latinamerikanerne har blitt utsatt for barbariske brudd på menneskerettigheter med hans støtte. Vi vil ikke at personer som Kissinger skal ha innflytelse på Colombias fremtid eller for noen andre latinamerikanske land. Derfor oppfordrer vi presidenten Santos om å avlyse sin samtale med Kissinger, sier hun ifølge Stavanger Aftenblad.

Krigsforbryter Kissinger

– Henry Kissinger er en krigsforbryter, og jeg vil oppfordre alle til å holde seg borte fra samtalen han skal delta i i Universitetets aula, sier jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Mads Andenæs til Uniforum.

Lørdag kveld la kulturminister Linda Hofstad Helleland ut bildet over her, av seg selv og statsminister Erna Solberg sammen med sine respektive og med Henry Kissinger fra Nobelmiddagen, på sin åpne facebookprofil, med teksten: 

«Høyrekvinner i rødt på Nobelmiddagen i kveld. Vi fikk gleden av å prate med Henry Kissinger, tidligere utenriksminster i USA og Nobelvinner.»

Hun har fått flere lykkeønskninger i kommentarfeltet, men også en god del kritiske merknader: 

Blant annet SVs stortingsrepresentant Snorre Valen kommenterer: «Krigsforbryter-selfie? Det var freskt får en si. Kos deg.»

Gina Barstad  skriver: «Har dere ikke en selfie med Dalai Lama dere kan legge ut, eller hvordan var det nå igjen?»

Hauken har landet

«Søndagens møte er satt inn i en ramme som gjør at det framstår som en ukritisk hyllest fra det offisielle Norge, og med det en indirekte legitimering og bagatellisering av politiske beslutninger med enorme menneskelige lidelser som resultat, fra en mann som altså sto i kulissene da Pinochet tok makten i Chile. Det provoserer på grunn av alvoret. Og fordi det skriver seg inn i en svak og uprinsippiell holdning overfor amerikanske krigsovergrep og arkitektene bak dem», skriver nyhetsredaktør i Dagsavisen, Espen Løkeland-Stai i en kommentar i lørdagsavisen under tittelen «Hauken har landet» lørdag.

Mest ufortjente fredspris

Direktør ved fredsforskningsinstituttet, Christian Berg Harpviken, sier til NRKs Ekko lørdag formiddag at Kissinger var en av USAs mest hardhendte utenriksministre. Nobelkomitéens beslutning i 1973 om å gi fredsprisen til Kissinger og vietnamesiske Le Duc Tho er blant tre på topp over de mest ufortjente fredsprisene som  er delt ut, mener Harpviken. Nobelforfatter Asle Sveen mener den var helbom.

Le Duc Tho takket nei til fredsprisen i 1973 og Kissinger kom heller aldri til Norge for å motta prisen, men nå 43 år senere er han her. Denne gangen for å snakke om verdensfreden etter det amerikanske presidentvalget.

Njølstad ikke kritisk

President Nixons rådgiver og etterhvert utenriksminsiter, Henry Kissinger (93) skal møte president Jimmy Carters sikkerhetsrådgiver Zbigniew Brzezinsky til en samtale. De er invitert til Oslo av Nobelinstituttet og Universitetet i Oslo. 

Nobelinstituttets direktør og sekretær for Nobelkomitéen, Olav Njølstad, skal intervjue, det to. Det bekymrer også jusprofessor Andenæs:  

— Olav Njølstad er ikke kjent som en kritisk stemme. Å sette han til å intervjue Henry Kissinger er upassende, sier han til Uniforum, og oppfordrer folk til å holde seg borte fra arrangementet.

Også moralfilosof Lars Christie synes det er et merkelig ramme på arrangementet i Universitets aula søndag. 

— Universitetets aula er blant universitetets mest seremonielle og ærverdige talarstoler, og det er vanskelig å ikke se dette som en anerkjennelse av Kissinger. Når det i tillegg er blitt eksplisitt informert om at det ikke vil bli anledning til å stille spørsmål fra Kissingers’ tid som aktiv politiker, er dette valget vanskelig å forstå, sier Lars Christie til Uniforum.

Avviser kritikk

Njølstad selv avviser kritikken:

– Jeg blir ikke veldig imponert over norske akademikere som protesterer mot at Kissinger får uttale seg om viktige internasjonale spørsmål på norsk jord. Det bildet som disse kritikerne tegner av innsatsen hans som politiker, blir dessuten altfor svart-hvitt, sa Olav Njølstad til Uniforum i november.

«Greg Grandin, historieprofessor ved New York University, har estimert at mellom tre og fire millioner mennesker har blitt drept som følge av Kissingers beslutninger og rådgivningsvirksomhet. Ser dere ikke motsetningen mellom hans gjerninger og hva Nobelinstituttet ønsker å stå for», spør Latin-Amerika Gruppen i Norge i et innlegg i Dagbladet. 

Demonstrasjon mot Nobel Peace Prize Forum

Latin-Amerika Gruppene (LAG) i Norge skal for første gang sende solidaritetsbrigader til Colombia i 2017.  LAG har tillyst demonstrasjon mot Kissinger-møtet i Universitetets aula i Oslo søndag, under det som kalles Nobel Peace Prize Forum Oslo.

Nobel Peace Prize Forum Oslo er tenkt som et fast innslag under den årlige fredsprisfeiringen i Oslo i årene framover.

Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo, sier i en uttalelse til Dagbladet at han er svært glad for samarbeidet.

— Det er viktig å løfte fram samtaler om fred-og konfliktspørsmål og å diskutere dem tverrfaglig, mener rektoren ved UiO.

200 demonstranter

«Kissinger krigsforbryter», sto det på et banner som møtte omstridte Henry Kissinger (93) i Oslo da han skulle i møte i Universitetets aula søndag formiddag for å samtale om verdensfreden etter det amerikanske valget, ifølge NTB.

— Han burde stilles for retten. Vi anklager Kissinger for å være krigsforbryter og direkte ansvarlig for operasjon Condor i sju land i Latin-Amerika, sier fagforeningslederen Herman Rojas til NTB.

Rojas kom til Norge fra Chile i 1978 etter at familien var blitt ofre for diktaturets forfølgelser. Condor var navnet på den hemmelige krigen mot venstreopposisjonen i regionen.

Allendes barnebarn i Aftenposten

Barnebarnet til den demokratisk valgte presidenten i Chile, Salvador Allende, har også skrevet kronikk i Aftenposten søndag. Pablo Allendes  bestefar ble drept under militærkuppet i Chile i 1973, et kupp som Kissinger var en av arkitektene bak : 

— Norge åpnet dørene for tusenvis av chilenere på flukt fra terrorregimet. Derfor er det uforståelig at Kissinger nå skal tas imot og hylles i Norge i forbindelse med Nobels fredsprisutdeling, skriver Pablo Allende i kronikken med overskriften:

Kjære Norge, arrester Henry Kissinger - mannen som planla kuppet hvor min bestefar ble drept.