Færre får A på masteren sin

PublisertOnsdag, 4. januar 2017 - 6:05-OppdatertTorsdag, 5. januar 2017 - 1:48
Fortsatt er det for mange som får karakteren A på masteren sin, ifølge departementets plan. Illustrasjonsfoto.
Karakterer. De siste årene er det gradvis færre masterstudenter som får toppkarakterer, men fortsatt er det for mange, mener Kunnskapsdepartementet. De forventer også færre A-er på bachelornivå.

Særlig høgskolene har blitt strengere på karaktersettingen sin på masteroppgaver. I 2006 fikk 21,2  av studentene toppkarakter A, mens tilsvarende tall i 2015 var 17,5. Også ved universitetene har andelen med toppkarakterer gått ned, men ikke like mye som for høgskolene. I 2016 fikk 23,5 prosent A på universitetet, mot 25 prosent 10 år tidligere.

Betydelige avvik

Det er snart ti år siden Universitets- og høgskolerådet (UHR) så behovet for en felles praksis for karaktersetting på masteroppgaver. Etter sammenligning av et utvalg masteroppgaver i 2007, så gruppen behovet for klare vurderingskriterier for masteroppgaver.

Noe av bakgrunnen var at der nye kommisjoner skulle vurdere masteroppgaver på nytt, var det «et betydelig avvik i forhold til ordinær karakter, der hovedtendensen synes å være at de nye kommisjonene er strengere enn ordinær sensur», som det heter i rapporten Karakterbruk i UH-sektoren 2007.

Per Erik Manne er leder av analysegruppen for karakterarbeid i Universitets- og høgskolerådet (UHR).

Ikke nådd målet

Han sier utviklingen går i riktig retning, men at målet ennå ikke er nådd:

— Fremdeles er det variasjoner det er naturlig å arbeidet videre med, så vi kan ikke stoppe opp arbeidet nå og si vi har nådd målet. Denne utviklingen vil ikke fortsette av seg selv, og vi må ha en fortsatt bevissthet om dette, og jevnlig vurdere den praksisen man har, sier Manne (bildet under).

Manne får støtte av Bjørn Haugstad, statssekretær i Kunnskapsdepartementet. 

— I beskrivelsen av hva som skal til for å få en A, brukes begreper som «fremragende», og det samme gjelder for karakteren B. Hvis disse begrepene skal ha en mening, må det være en begrenset andel av studentene som utmerker seg så mye, mener Haugstad.

Problematisk ved jobbsøking

I tillegg til at en stor andel studenter får toppkarakter, er det ifølge Per Erik Manne også et problem at vurderingskriteriene spriker fra institusjon til institusjon. 

— Innenfor mange fagområder vil de aller beste gå videre i et akademisk løp, men vi har også store profesjonsutdanninger hvor flertallet går ut i arbeidslivet. Det er uheldig når studenter fra beslektede fagområder skal konkurrere i arbeidslivet, hvis karakterene ikke er sammenlignbare, mener Manne.

— I 2009 ba vi derfor karaktergrupper ved de ulike fagområdene om å utarbeide fagspesifikke kriterier for karaktersetting av masteroppgaver, sier Manne.

Veiledere må ut

Han påpeker samtidig at felles kriterier ikke er den eneste grunnen til nedgangen i andel masterstudenter som får toppkarakter:

— Årsaken til nedgangen i andelen som får A er sammensatt, men det har også hatt en effekt på karakterfordelingen at veileder mange steder ikke lenger sitter i eksamenskommisjonen som setter karakter på masteroppgavene. Vi synes dette er noe å vurdere også der hvor veileder fremdeles er med på å sette karakter på masterarbeidet, forteller han.

Selv om Manne mener de ikke kan si at målet er nådd ennå, vil han ikke tallfeste hvor stor andel han mener er akseptabel.

— Vi har ingen slike tall å styre etter, men man må se andelen i sammenheng med resten av det akademiske miljøet. Når det er betydelige avvik, er det noe man må se på og gjøre noe med. Departementet har uttrykt en forventning om at sektoren finner fram til en felles praksis, slik at karaktersystemet fungerer på tvers av fag og institusjoner.

Liknende «opprydning» på bachelor

Enn så lenge stiger karakterene på bacheloroppgaver sakte for hvert år, og der har det ikke vært en lignende gjennomgang av fagspesifikke kriterier, som på masternivå. Ifølge statssekretæren, kan det komme:

— Det at antallet A-er synker på masternivå skyldes høyst sannsynlig ikke at studentene har blitt svakere, men at institusjonene er strengere. Jeg tror at tilsvarende gjennomgang på bachelornivå kan forventes neste runde, sier Bjørn Haugstad(bildet under). 

(Foto: Henriette Dæhli)

Ifølge Manne har det vært størst behov for å gjøre noe med den store andelen A på masternivå, men han holder det ikke for umulig at statssekretæren kan ha rett i antakelsene.

— Behovet for fagspesifikke kriterier på masternivå meldte seg tidligere i hele sektoren, men vi ser at de samme problemstillingene finnes på bachelornivå, og at det kan være fornuftig å ha en liknende praksis for sensur, slik vi nå har for master, sier Manne, og legger til:

— Vi kan ikke annet enn å gi råd. Institusjonene bør vurdere den praksisen de har for karaktersetting, for det er institusjonene som må følge opp dette arbeidet, det kan ikke vi gjøre.

Fakta

Karakteren A på masternivå

Prosentandel av alle masteroppgaver som fikk karakteren “A”:

 ‘06‘11‘15‘16
Univ.25,024,423,223,5
Statlig høysk.21, 220,617,617,5
TOTAL25,725,723,423,0

 

Prosentandel av alle bacheloroppgaver som fikk karakteren “A”:

 

‘06‘11‘15‘16
Univ.16,217,719,319,5
Statlig høysk.14,816,717,917,6
TOTAL16,518,118,619,0

*Total er gjennomsnittet fra alle høyere utdanningsinstitusjoner, det vil si også statlig vitenskapelige høyskoler, kunsthøyskoler osv..

(Kilde: Norsk senter for forskningsdata sin database for statistikk om høgre utdanning.)

 

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Karakteren A på masternivå

Prosentandel av alle masteroppgaver som fikk karakteren “A”:

 ‘06‘11‘15‘16
Univ.25,024,423,223,5
Statlig høysk.21, 220,617,617,5
TOTAL25,725,723,423,0

 

Prosentandel av alle bacheloroppgaver som fikk karakteren “A”:

 

‘06‘11‘15‘16
Univ.16,217,719,319,5
Statlig høysk.14,816,717,917,6
TOTAL16,518,118,619,0

*Total er gjennomsnittet fra alle høyere utdanningsinstitusjoner, det vil si også statlig vitenskapelige høyskoler, kunsthøyskoler osv..

(Kilde: Norsk senter for forskningsdata sin database for statistikk om høgre utdanning.)

 

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Byråkrati. Regjeringen kutter i bevilgningene til helseforskning i et forsøk på å kutte i byråkratiet. Det kan bli et dyrekjøpt forsøk på effektivisering, skriver fire forskere fra Folkehelseinstituttet. 
Meninger · Humaniora. Humaniorameldingen fortjener mye ros, men den går ikke godt nok inn i noen av de vanskeligste temaene der tydeligere politisk styring kunne være ønskelig, skriver Camilla Serck-Hanssen, Terje Lohndal og Gunn Elisabeth Birkelund  
Meninger · Pensum. Det bør gis aksept for at utarbeidelse av lærebøker er en legitim måte å bruke FoU-tiden på, skriver professor Hanne Svarstad fra Høgskolen i Oslo og Akershus, i dette innlegget. 

Campus

Samfunn