Isaksen fikk råd om kvalitet fra studenter

Om rundt et år planlegger kunnskapsdepartementet og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) å legge fram en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Torsdag var tillitsvalgte fra hele student-Norge samlet i Oslo for å komme med innspill til den kommende stortingsmeldingen. 

— Dette er innspillsfasen, og det er derfor viktig å huske på at jeg ikke kan si direkte om jeg er for eller imot alle forslag som kommer i dag, men innspillene dere kommer med vil vi følge opp og ta med oss i arbeidet, sier Røe Isaksen. 

Fem kvalitets-faktorer

Kunnskapsminister Røe Isaksen begynte dagen med å innlede om hva han mener er de fem viktigste tiltakene for å fremme kvalitet i høyere utdanning er. De fem tiltakene  han pekte på under seminaret var: 

1. Universitetene og høgskolene må ha høye ambisjoner på studentenes vegne.
2. Universitetene og høgskolene må tilby aktiviserende og varierte læringsformer. 
3. Universitetene og høgskolene må skape en kvalitetskultur.
4. Studentene må integreres i det akademiske fellesskapet.
5. Universitetene og høgskolene må ha et godt samspill med arbeidslivet. 

— En fiasko 

Leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO), Therese Eia Lerøen, er fornøyd med dagens møte med kunnskapsdepartementet. Hun mener det nå er viktig at studentenes innspill blir fulgt opp.

— Fram til nå fremstår det som om kunnskapsministeren og studentene er enig i mye som må gjøres for å heve kvaliteten. Nå må kunnskapsministeren sørge for at de gode tankene blir ført med videre i stortingsmeldingen og sikre at institusjonene faktisk følger opp, sier hun. 

Hun trekker fram den forrige kvalitetsreformen for høyere utdanning, iverksatt i 2003, som et eksempel på en reform som ikke fungerte. 

— Kunnskapsministeren må sørge for at stortingsmeldingen fører til faktisk handling. Kvalitetsreformen var en fiaskoreform, vi ønsker ikke det samme for denne, sier hun. 

(NSO-leder Therese Eia Lerøen.) 

Også Isaksen brukte tid på å understreke at mange av løftene som studentene ble gitt i den forrige kvalitetsreformen, ikke har blitt fulgt opp. 

— Løftene som ble gitt til studentene under kvalitetsreformen forrige gang har ikke blitt holdt, sier han. 

Pedagogisk merittering

Etter Isaksens innledning, ble det anledning til å komme med innspill og stille spørsmål fra salen.

Blant annet stilte Stein Olav Romslo fra studenttinget på NTNU spørsmål om hvordan man kan få på plass et nasjonalt system for pedagogisk merittering. Det vil si et system der faglige ansatte kan få poeng, ikke bare for å forske, men også for å undervise. 

— For det første mener jeg at god forskning er et godt fundament for god undervisningskvalitet, responderer Røe Isakens og legger til:

— I tillegg er det vanskeligere å måle god undervisningskvalitet enn kvaliteten på forskning, som blant annet måles i antall publiseringer og siteringer. Men det å lage et godt meritteringssystem for undervisning er noe som må vurderes.

«Dytte studentene ut av landet»

Lederen for studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB), Johanne Vaagland, var på sin side opptatt av internasjonalisering, og hvordan man kan få flere studenter til å ønske å ta et semester i utlandet - eller som hun formulerte det «bidra til å dytte flere studenter ut av landet». 

— Jeg har vært på denne ballen lenge, og økt internasjonalisering er helt klart en del av det å skape økt undervisningskvalitet, sier Røe Isaksen. 

Som eksempel dro han fram at det er fullt mulig for en institusjon i dag å si at et semester i utlandet er, i utgangspunktet, en del av det å ta en grad hos oss, men at studentene gis muligheten til å velge det bort, om det av ulike årsaker ikke passer med et semester i utlandet. 

I tillegg kom en rekke andre temaer opp i spørsmålsrunden, og studentene var inne på alt fra finansieringsordninger til å sikre gode kår for små studieretninger, og bedre vilkår for studenter som har eller er verger. 

Din student er din kollega

Særlig det fjerde punktet, at studentene må integreres i det akademiske fellesskapet, og studentinvolvering i forskning, ble tema også videre utover dagen. Sju studenter var invitert for å snakke om ulike aspekter ved kvalitet i utdanningen. En av dem var medisinstudent på Universitetet i Oslo, Imon Baurora.

Han har valgt å gå forskerlinjen på medisinstudiet, hvor studentene som velger dette får et år permisjon for å forske på fulltid, og så to år for å forske på deltid.

— Studenter som forsker gir også viktige bidrag til samfunnet, i tillegg til at forskning gir nye faglige verktøy og ny innsikt i faget, understreket Baurora.