Vil åpne for å ta opp flyktninger på studier

Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo (UiO) mener akademia bør bidra med sitt i den pågående flyktningkatastrofen.

I tillegg til at Ottersen vil snakke med SAIH (Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond) om muligheter for å styrke ordningene Scholars at Risk og Students at Risk, åpner han for å hjelpe flyktninger som har fått utdanningen avbrutt i hjemlandet.

— Vi vil bidra til å legge forholdene til rette for at de som har fått avbrutt utdannelsen sin i hjemlandet, kan få mulighet til å fortsette her, sier Ottersen, til Uniforum.

Sammen med Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) vil han gå foran som et godt eksempel.

— Vi ønsker å ta et initiativ som det er lett for andre å følge opp i vår region og i resten av landet. Vi vil sende et sterkt signal om at de som kommer til Norge som flyktninger, er velkommen, og at de skal få gode muligheter til deltakelse i vårt samfunn, sier rektoren.

— Må oppfylle ordinære opptakskrav

Ottersen sier at universitetet må forholde seg til de reglene som foreligger, og at UiO må gå i dialog med mange instanser for å få dette til, blant annet departementet og NOKUT.

Ekspedisjonssjef Toril Johansson i Kunnskapsdepartementet understreker at alle som vil studere i Norge, må oppfylle vanlige opptakskrav, noe som blant annet innebærer at de må ha generell studiekompetanse og konkurrere om studieplasser etter rangeringsreglene. Dersom de ikke har norsk studiekompetanse, kan de få grunnutdanning fra hjemlandet godkjent av NOKUT. Når studentene først er tatt opp på høyere utdanning, kan utdanningsinstitusjonen velge hvor i utdanningsløpet de skal gå.

— Etter opptak kan studentene få godskrevet tidligere utdanning, slik at de eventuelt kan få fritak for deler av den norske utdanningen. Det er utdanningsinstitusjonene selv som foretar den faglige vurderingen som gir rett til å godskrive allerede fullført utdanning, sier Johansson.

Dette betyr i praksis at flyktninger som har rett til å studere i Norge, ikke nødvendigvis må starte på nytt her, men kan gå inn midt i et utdanningsløp for å få fullført utdanninga de har begynt på hjemme.

Infomøte i desember

UiO samarbeider med HiOA om å nå ut til flyktningene. Første ledd er å arrangere et infomøte for flyktninger om studiemuligheter i Norge.

— Vi ønsker å nå flyktninger med akademisk bakgrunn, med ferdig eller avbrutt grad. Vi vil invitere opptil 400 personer, i samarbeid med mottakene. Informasjonsdagen vil være praktisk rettet, sier Ottersen.

På møtet vil de gi informasjon om hva som skal til for å ta opp igjen eller videreføre akademiske løp, og gi informasjon om mulighetene i arbeidslivet.

I tillegg til dette møtet har UiO-ledelsen gått sammen med Studentparlamentet og HiOA om å opprette en studentmentorordning, en fadderlignende ordning der erfarne studenter hjelper potensielle studenter med å bli kjent med studentmiljøet. Her er det ønskelig at forskjellige studentforeninger bidrar, forklarer Ottersen.

Studentparlamentsleder Julie Sørlie Paus-Knudsen sier parlamentet er stolte over å gå på et universitet som ønsker å hjelpe mennesker i en vanskelig situasjon. Hun utdyper hva parlamentet kan bidra med.

– I og med at dette er et tilbud for studenter, så kan vi bidra med studentperspektivet. Alt fra å mene noe om hvilket opplegg vi tenker er interessant for studenter, til å treffe flyktningene i sosiale sammenhenger, sier hun.

Forelesningsserie og engelske bøker

Bibliotekene ved UiO og HiOA planlegger å dra i gang en innsamling av bøker på engelsk (og trolig også andre språk).

I tillegg ønsker UiO å tilby forelesningsserier om flyktningsituasjonen, slik de gjorde etter 22. juli og etter terrorangrepet i Paris.

— Det handler om å informere, og å nyansere den offentlige samtalen, en av våre viktigste oppgaver. Vi vil komme med akademisk basert informasjon. Vår erfaring er at disse forelesningsseriene når ut til mange. De er helt åpne for alle interesserte, sier Ottersen.

Han avslutter med å si at han er glad for at så mange ønsker å bidra til denne dugnaden, men understreker at ikke alle tiltakene er helt konkretisert ennå.

— Det er mulig å utvide med flere tiltak og vi vurderer også å skaffe flere samarbeidspartnere til disse initiativene, men det er for tidlig å gå ut med alt dette nå. Vi får komme tilbake med mer når det blir klart hva som lar seg gjennomføre, sier han.