Vil ha tett oppfølging av medlemslag

På mandag blir det klart hvem valgkomiteen mener bør lede 200.000 norske studenter det neste året. To kandidater har stilt seg til rådighet: Therese Eia Lerøen (24) fra Høgskolen i Oslo og Akerhus og Tommy Aarethun (24). 

Økt status

Aarethun har det siste året ledet Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, og før det har han hatt en rekke andre verv på universitetet, i Velferdstinget i Bergen og i Norsk Studentorganisasjon (NSO). Han er tydelig på at han er svært motivert for å ta på seg oppgaven å lede organisasjonen det neste året. 

— Vi må løfte statusen til høyere utdanning i det politiske landskapet for å få mer gjennomslag for politikk på feltet. Mangfolds-, likestillings- og inkluderingspolitisk plattform har blitt vedtatt av landsstyret i denne perioden og er et eksempel på politikk som vi bør løfte det kommende året, sier Aarethun. 

Styringsmodell

En av sakene organisasjonen skal diskutere på Landsmøtet sitt neste helg er hvorvidt organisasjonen skal ta stilling til om høyere utdanningsinstitusjoner bør ha ansatt eller valgt rektor. På Universitetet i Bergen, der Aarethun selv er student, har de valgt rektor. Han mener det er en modell som UiB i alle fall bør fortsette med, men mener NSO på generelt grunnlag ikke bør mene at en modell er bedre enn en annen. 

— Jeg tror ikke det er lurt av NSO å gå for en bestemt modell. Det kan være gode grunner til å ha valgt noen steder og ansatt rektor noen steder, sier Aarethun. 

Diskusjonene rundt rektormodell har ikke blitt mindre aktuelle etter de varslede eller igangsatte sammenslåingene av institusjoner. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har begrunnet sammenslåingene blant annet med at det vil øke kvaliteten. Aarethun er opptatt av at det ikke bare er forskningskvaliteten som skal opp, når institusjoner slår seg sammen. 

— Enkelte institusjoner har nok et behov for sammenslåing, men jeg håper at de har fokus på å bedre utdanningskvaliteten og ikke bare forskningskvaliteten på institusjonene, sier han. 

Sterkere sammen  

En av Aarethuns hjertesaker er bedre oppfølging av medlemslagene, og tettere kontakt mellom sentral- og lokalleddene i organisasjonen.  Det er også det han trekker fram på spørsmål om han ville prioritert annerledes enn dagens arbeidsutvalg har gjort. 

— Jeg ville prioritert en bedre dialog med medlemslagene, og brukt dem på en annen måte. Det handler både om mer inkludering i politiske prosesser, og en bedre intern kommunikasjon, sier Aarethun. 

Han trekker fram stansingen av skolepenger for internasjonale studenter som et godt eksempel på hvordan man kan mobilisere og bruke lokallagene for å sikre politisk gjennomslag. Han mener det også vil være med på å styrke organisasjonen. 

— NSO er sterke alene, men er mye sterkere hvis vi får med lokale institusjoner og medlemslag, sier Aarethun. 

Ny ledelse

En annen organisatorisk utfordring NSO står overfor er et skifte i organisasjonsmodell. De går fra en landsstyreordning, hvor så godt som alle medlemslagene er representert, til en sentralstyremodell med 13 representanter. Det vil si at sannsynlgvis vil færre institusjoner være representert i det øverste styringsorganet til organisasjonen. 

På grunn av dette er Aarethun enda mer engasjert i å bedre kontakten mellom arbeidsutvalget og medlemslagene, blant annet med å gjennomføre samlinger hvor det er politisk skolering og politiske debatter som står sentralt. 

— Jeg mener det er spesielt viktig å ha fokus på dette nå, og få mer politikk inn i samlingene våre, slik at det både blir en arena for opplæring, og et sted hvor man kan diskutere politikk, lokallagene kan komme med innspill og politkken kan forankres, sier han.

Flere kvinner..

De siste to periodene har arbeidsutvalget til NSO slitt med lav kvinnerepresentasjon. Begge de to siste arbeidsutvalgene har hatt kun ett kvinnelig medlem. Aarethun mener likevel ikke at løsningen er verken en kvoteringsordning som sikrer kjønnsbalanse eller et nytt valgsystem. 

— Jeg tror det er best at man velger på den måten man har nå, med preferansevalg. Kanskje kjønnssammensetningen ville blitt bedre med en annen valgordning, men det får være opp til landsmøtet å ta stilling til. Det viktigste er er å få flere kvinner til å stille i utgangspunktet, sier han. 

Til årets landsmøte har det kommet forslag om å forandre på valgordningen, men ikke om kvotering.

Og minoriteter

En annen utfordring organisasjonen har er minoritetsrepresentasjon. I dagens arbeidsutvalg sitter det ingen med minoritetsbakgrunn, og blant kandidatene som stiller til det nye arbeidsutvalget er det heller ikke mange minoriteter. 

— Jeg tror det er viktig å ha fokus på det også, på samme måten som vi har hatt fokus på kjønn det siste året.  Det er som regel lokale tillitsvalgte som senere stiller til valg nasjonalt, så man må jobbe for å få folk til å stille til valg lokalt, som senere ta steget videre inn på nasjonalt nivå. Man må legge til rette for at folk kan stille, uavhengig av bakgrunn, sier Aarethun.