Ny jobb til Gule i front for dannelsen på HiOA

Den profilerte forskeren og samfunnsdebattanten Lars Gule har etter åtte år i åremålsstillinger fått en 100 prosent fast jobb ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Fra 1.november 2014 er han ansatt i en nyoppretta stilling der han i hovedsak skal jobbe med høgskolens dannelsesprogram.

Ifølge hioa.no er et viktig mål med høgskolens dannelsesprogram å lære studentene kritisk tenkning og refleksjon.

Se også: — Dannelse skaper motvekt mot fordommer

Noe forskning, mye dannelse

Førsteamanuensis Lars Gule skal bruke én tredjedel av stillingen sin til forskning og undervisning ved Institutt for internasjonale studier og resten i arbeid med det såkalte dannelsesprogrammet. I praksis vil det si å utvikle høgskolens svar på universitetenes ex.phil eller ex.fac-opplegg. Ved HiOA skal ikke dette være egne studieforberedende semestre, men en integrert del av utdanningene.

Stillingen som «dannelsesgeneral» ved HiOA er ny og ifølge rektor Kari Toverud Jensen skal et integrert dannelsesprogram være ferdig implementert i utdanningene i løpet av to år.

Lars Gule gleder seg til å komme igang: 

— Dette blir et spennende prosjekt. Jeg skal jobbe tett sammen med prorektor Olgunn Ransedokken, det er hun som er ansvarlig for dannelsesprosjektet ved høgskolen, sier Gule som mener at det er viktig at dannelsesplattformen er forankret hos ledelsen. 

Les også: Utkast til HiOAs dannelsesplattform (s.4-6)

Spesielt kvalifisert?

— Hva er det som gjør at du er spesielt kvalifisert for denne jobben?

— Det må du nesten spørre andre om. Men jeg regner med at bakgrunnen min som filosof og samfunnsdebattant er relevant ihvertfall, og jeg har vel ellers også en noenlunde bred erfaringsbakgrunn, blant annet etter flere år som generalsekretær i Human-Etisk Forbund, sier han.

Gule skapte store avisoverskrifter i 1977 da han ble arrestert med sprengstoff i ryggsekken på en studiereise til Libanon. Etter tøffe avhør i Beirut tilsto den da 25 år gamle Gule planer om en bombeaksjon i Israel til støtte for palestinerne. Gule satt seks måneder i libanesisk fengsel etter arrestasjonen.

— Du blir fortsatt stadig vekk konfrontert med dine «ungdomssynder», hva vil det ha å si? 

— De er vel ikke direkte kompetansegivende i denne sammenhengen, smiler han, men legger til mer alvorlig: 

— Jeg har lært av alle mine erfaringer. Noen vil mene at den typen bakgrunn vil diskvalifisere for alle typer utdanningsstillinger. Men det ser ut som om arbeidsgivere, og flertallet i det norske samfunnet, aksepterer at man kan lære, gå videre og legge ting bak seg, sier han. 

Kom med muslimer - gikk med dannelse

Gule har ikke krevd eller bedt om fast ansettelse ved HiOA.

— Nei, jeg hadde et prosjekt om muslimer i Norge som jeg tok med til rektor og spurte om de hadde bruk for meg og prosjektet. Men så ble det noe annet - nemlig dannelse, sier han.

Prorektor Olgunn Ransedokken henviser til rektor Kari Toverud Jensen når det gjelder ansettelsen av Gule i dannelsesprogrammet. Rektor har ikke anledning til å snakke med Khrono, men svarer på epost. Hun svarer ikke direkte på hva hun mener det er som gjør Lars Gule spesielt kvalifisert til arbeidet med dannelse ved HiOA.  

Hadde krav på fast stilling

— Stillingen er ikke utlyst, er han da ansatt ved kallelse?

(Her er definisjonen av kallelse i akademia. Red.mrk)

— HR-avdelingen ved HiOA har gjennomført en vurdering av om Lars Gule hadde krav på fast tilsetting, noe han har etter år med post doc- og engasjementstilling. Vi er veldig fornøyd med å kunne nyte godt av Lars Gules kompetanse inni dette viktige arbeidet, ved siden av hans stilling som førsteamanuensis ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning, skriver rektor Kari Toverud Jensen.

— Hva mener du er det viktigste som kan komme ut av HiOAs dannelsesprogram? 

— At vi får tydeliggjort mangfoldsperspektivet, som også inkluderer flerkulturalitet, inn i HiOAs dannelsesplattform. Det er også viktig at vi som den største høgskolen og med mange flerkulturelle studenter tar ansvar for å konkretisere dette inn i dannelsesaspektet, svarer rektor Jensen.

—Viktig å forebygge mot marginalisering og at vi er bevisste på holdningsskapende arbeid både blant studenter og ansatte. Her ser jeg at det kan utvikles opplæringskurs og kompetanseheving for våre ansatte også innenfor dette området, fortsetter hun i eposten.

— Målet er å få implementert dannelsesaspektene med tydelig fokus også på mangfoldsperspektivet inn i våre programplaner, skriver hun.

Høgskolens egenart

Høgskolen har allerede arrangert flere dannelsesseminarer og Lars Gule selv har også noen tanker og ideer om arbeidet framover: 

— Det er allerede gjort en del omkring dette. Men det er hvordan dette skal settes inn i en sammenheng som får konsekvenser for utdanningene som det nå skal jobbes grundig og skikkelig med, sier han og legger til at det ikke er satt noen endelig tidsramme på arbeidet.

— Men vi er vel enige om at vi trenger et par år for å gjøre en skikkelig utredning, planlegging og sikre forankringen, sier han og skal ha diskusjoner og tett samarbeid med fakultetene om hva slag behov disse har når det gjelder dannelse.

— Dette handler jo om hva som skal være høgskolens eller profesjonsuniversitetets egenart, sier han.

Grundig kritisk tenkning

— Hva er dine tanker og ideer om dannelsesprogrammet ved HiOA? 

— Vi må i alle fall ha med systematisk og grundig opplæring i kritisk tenkning, vitenskapsteori, etikk og profesjonsetikk og flerkulturell kompetanse, sier Gule og legger til at det kan være andre ting både felles og spesifikt profesjonsfaglig.

— Dannelse handler om å utdanne dugelige samfunnsborgere, og dannelsen er den delen av kunnskapen vår som ikke skal skiftes ut hele tiden. Man må kunne tenke kritisk for å gjøre etisk riktige valg, sier Gule og viser til at det er mange viktige debatter om dette. 

— Det skjer veldig mye. Ta niqab-debatten for eksempel, debatten om vaksiner, sunn mat og hele det digitale området, der informasjonsstrømmen og konspirasjonsteoriene er mange og store. Det er viktig å kunne lære seg og skille ut det som er sant og viktig, sier han, og mener at det ikke er noen høgskoler eller universiteter som er gode nok på disse emnene i dag. 

Healere er en utfordring

— Når folk ender opp som healere og vaksinemotstandere etter å ha tatt en helsefagutdanning for eksempel, er det ganske tvilsomt og da har vi som utdannere en utfordring, mener Gule.

— Hvis vi skal ta dannelse på alvor, så må det integreres - det må inn på pensum og det må avlegges eksamen, sier han.

— Profesjonsdanningene vil få en klarere akademisk forankring, men vi skal ikke akademisere bort profesjonene. Dannelsesprogrammet skal bidra til å heve den akademiske kompetansen. Kritisk tenkning er ikke noe teoretisk, men veldig praktisk, sier Lars Gule.

Universitets- og høgskolerådet bestilte en utredning om dannelse og Inga Bostad ledet Dannelsesutvalget for høyere utdanning som kom med sin sluttrapport i 2009:  Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre.

Fugellis dannelsessuksess

På et av de mest vellykkede dannelsesseminarene ved HiOA tidligere i år deltok professor Per Fugelli og trollbandt et fullsatt auditorium i sin tale om mot - eller helst manglende mot - blant ansatte i akademia. Videoopptaket er vist nærmere 40.000 ganger på Khrono.

Les også: Fugelli: Norge er blitt et feigt land

Og du kan se videoen her: