Nå skal det brygges øl på Frydenlund igjen

Etter flere år med ølbrygging ble produksjonen hos Frydenlund-bryggeriet på Bislett nedlagt i 1995. Bryggeriets lokaler, som idag er kjent som «Studiested Pilestredet» har siden blitt disponert av Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Nesten 20 år etter nedleggelsen av bryggeriet, vil en gruppe HiOA-studenter gi liv til øl-tradisjonen på det gamle Frydenlund-bryggeriet. Med økonomistudent Øystein Fimland (bildet under)  i spissen, har studentene etablert en studentforening for å drive et mikrobryggeri på høgskolen.

— Det har vært brygget øl på Frydenlund siden 1859 og at dette skulle ende bare fordi den kommersielle aktiviteten flyttet så vi som kulturhistorisk trist. Så vi håper å slå mange fluer i samme smekk ved å fortsette tradisjonen, skape nye, og underveis spre viten om brygging av godt og spennende øl, sier Fimland som er styreleder i den nyetablerte foreningen.

Studentfryd er et passende navn

Studentforeningen, som nå har fått et rom i kjelleren i Pilestredet 50 til rådighet for å drive mikrobryggeriet, har fått navnet Studentfryd.

— Torbjørn fortjener æren for at navnet ble «Studentfryd». Det er et svært passende navn, mener Fimland og peker på styremedlem Torbjørn Jonassen (bildet under). Jonassen er farmasistudent på HiOA, men er på permisjon på grunn av sitt verv som nestleder i arbeidsutvalget til Studentparlamentet ved høgskolen.

— Vi har hatt en ryddig og god prosess med eiendomsavdelingen som så vårt kulturhistoriske poeng med en gang. Etter en del naturlige formaliteter fikk vi en gladnyhet i nyttårspresang, sier Jonassen.

Vennegjengen har lenge drevet med ølbrygging hjemme, og idéen om å etablere en studentforening er ikke ny.

— Ideen spiret vel først for nesten tre år siden, da jeg og Torbjørn snakket om surdeigsbakst. Da baserer man seg på en gjærkultur på samme måte som i ølbrygging og samtalen beveget seg raskt i den retning da jeg har brygget i mange år, sier Fimland.

Han understreker at det var i fjor at de bestemte seg for å starte en studentforening for ølbrygging.

— Styret nå, og flere av de som har meldt sin interesse, har tilknytning til studentpuben på Samfunnet Bislet, studentdemokratiet eller andre foreninger på HiOA, og vi fant vel hverandre på den måten.

Skal søke om støtte

Torbjørn Jonassen (tv. bildet under, sammen med Øystein Fimland) opplyser at interessen for ølbrygging har vært stor blant studentene, og at det var mange som ville være med å brygge allerede før foreningen ble etablert.

— Vi har styrt på med litt ad-hoc opplæring lenge. Men døren for å formelt bli medlem åpner først når vi har nøkkelen til lokalene i hånden, og da skal vi spre budskapet bredt, sier Jonassen og legger til:

— Vi holder på å skrive søknader om penger til både investeringer og drift, og håper både Studentparlamentet, Kulturstyret og Velferdstinget vil investere i Frydenlund-tradisjonene.

Åtte kroner halvliteren

Ved å lage sitt eget øl havner man på en halvliterpris på rundt åtte kroner. Fimland mener at dette er en studentvennlig pris, men han understreker at det at man kan lage mer spennende øl, er viktigere.

— Øl skal ifølge renhetsloven inneholde vann, gjær, humle og maltet bygg. Vann er stort sett det samme, men de tre sistnevnte finnes i varianter på en skala som kan sammenlignes med solens lysspekter, sier Fimland og peker på at man kan bryte renhetsloven:

— Man kan tilsette appelsinskall, korianderfrø, nellik, nøtteskall, sukker, sirup, hvete, og tusen andre ting som kan skape spennende dimensjoner i smaken. Dette handler om å verdsette det kulinariske ved ølet, ikke bare alkoholen som strengt tatt er et biprodukt av prosessen.

Kultur, tradisjon og kreativitet

Petter Nome er direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen. Han mener at det er en økende interesse for å drive mikrobryggeri i Norge.

— Trenden begynte i USA på 1980-tallet og har siden spredd seg til Europa og Australia. Den kom ganske sent til Norge og begynte fort alvor med etableringen av mikrobryggeriet Nøgne Ø i Grimstad i 2002. Siden har flere kastet seg på bølgen og i dag er det godt over 50 småskalabryggerier i Norge. De siste årene har småskalaproduksjonen vokst med 30-40 prosent i året og utgjorde i 2013 2,2 prosent av det totale ølmarkedet, heter det i e-posten Nome har sendt til Khrono.

Nome understreker at trenden må sees i sammenheng med nye mattrender, økende interesse for kultur, tradisjon og opprinnelse og fokus på mangfold.

— Brygging handler om en herlig blanding av kultur, tradisjon og egen kreativitet. Det er litt som world music: Ideer og oppskrifter vandrer over landegrensene og parres med lokale tradisjoner og bryggernes egen kreativitet. Den nye ølkulturen handler mest om smak, mangfold og opplevelse og kombinasjoner av øl og mat. Det er ikke noe poeng å drikke mest mulig, men å oppleve ulike smaker, poengterer han.