Separate bønnerom for kvinner og menn

Universitetet i Oslo nektet å godkjenne Islam Net som studentforening, bant annet fordi de praktiserer kjønnssegregering. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus har man i praksis gått motsatt vei. I flere år har skolen tibudt separate bønnerom for muslimske kvinner og menn. Skoleledelsen er nå inne i sin fjerde uke i arbeidet med å vurdere søknaden om godkjenning som studentforening for Islam Net.  

— Bønn er en viktig del av livet til muslimene. Man er ikke ekstrem selv om man ber fem ganger om dagen, og det er viktig for oss å ha et sted der vi kan utføre bønnene våre, sier Nasire Bani Hashem.

Khrono møter henne i Pilestredet 35, der hun studerer økonomi og administrasjon på andre året. Jenta som kom fra Afghanistan til Norge som 10-åring har nettopp levert inn en eksamensbesvarelse i metode og har også rukket å gjøre seg ferdig med ekstrajobben sin i Kirkens Nødhjelp for dagen. Oppgaven som ansvarlig for de muslimske jentenes bønnerom i Pilestredet 35 er ikke så stor og krevende.

— Det handler om å passe på at det er rent og i orden inne i rommet, sier hun. Det lille grupperommet er hvitmalt med bønnetepper på gulvet, en Islam Net-plakat på veggen og en hylle med Koranen. På en lapp på døra står det «Kjære søstre, vennligst ikke tråkk på teppet med sko. Vær snill og lukk igjen døra etter deg». Vegg i vegg ligger de muslimske guttenes bønnerom. Tidligere var det bare ett bønnerom der. Men det ble for lite, køen utenfor – særlig om vinteren – ble lang. Når muslimene skal be fem ganger mellom soloppgang og solnedgang blir det kortere tid mellom hver bønn, og med litt lange dager på skolen må de be tre ganger om dagen i skoletida om vinteren, men om sommeren blir det gjerne bare en gang. Så derfor fikk de ytterligere et rom til disposisjon – for  å ikke komme for sent til undervisningen blant annet. Slik har de hatt det noen år nå.

Segregerte bønnerom

— Hvorfor må dere ha hvert deres bønnerom?

— Jeg hadde ikke gått til bønn hvis jeg måtte gjort det sammen med gutter. Det kan være ok med et forheng eller en gardin som skille i rommet, men at vi har hvert vårt rom her er bra. Islam er slik. Det er ikke så lett å konsentrere seg om bønnen dersom man skal være jenter og gutter sammen, smiler hun.

Nasire Bani Hashem har vært medlem i Islam Net i snart tre år. Hun er ikke veldig aktiv, og har ikke vært med på møtene de har holdt på Høgskolen i Oslo og Akershus, men er med på de store peacekonferansene som holdes,  og der er det mange jenter som engasjerer seg, kan hun fortelle.

— Jeg synes Islam Net er de som snakker til, og forstår, de unge best, sier hun. Derfor valgte hun å bli medlem. Hun er ikke medlem i noen andre studentforeninger og Muslimsk Studentforening kjenner hun ikke til.

— Hva synes du om diskusjonen om Islam Net og godkjenning eller ikke som studentforening?

— Jeg synes ikke universitetet skal styre hva studentforeningen skal styre med eller ikke. Og at de fikk avslag som studentforening for å ha invitert en predikant som sa ting universitetsledelsen ikke likte, er merkelig. Hovedbudskapet i islam er det samme, uansett hvem som sier det, sier hun.

— Begrunnelsen til Universitetet i Oslo for avslaget til Islam Net var blant annet at de segregerer mellom kvinner og menn samt holdningene deres til homofile?

— De burde spurt oss som deltar i Islam Net og på møtene hvordan vi synes det er, og ikke ta et valg på vegne av oss. Jeg har det kjempebra. Hva er det som er undertykt ved meg, spør hun.

Ekstreme muslimer

— Mange ser på Islam Net som en ekstrem organisasjon, men for meg er det ikke noe som heter ekstrem muslim, sier hun.

Ledelsen ved HiOA sitter nå på fjerde uka og vurderer søknaden fra Islam Net Student  for å finne ut om de skal godkjennes som studentforening ved skolen.

— Hva vil du si til ledelsen ved skolen som nå skal ta avgjørelsen om Islam Net og godkjenning som forening ved HiOA?

— Ledelsen burde ikke bestemme seg uten å snakke med oss først. Ta kontakt! Er det noe de ikke skjønner eller ikke forstår hvorfor ting er som de er, så burde de heller snakke med oss direkte heller enn å lese hva som står i mediene eller tenke ut ting selv. Å føre en dialog, komme sammen og snakke, er mye mer fruktbart, sier Nasire Bani Hashem.

Felles bønnerom og stillerom

Nabeela Zeb, studerer radiografi på andre året ved HiOA, og hun er ansvarlig for det muslimske bønnerommet i Pilestredet 48. Hun er en aktiv bruker av rommet og sa ja til å ta ansvaret da hun ble spurt for snart et år siden. Hun sitter også som brukerrepresentant i Utvalget for stillerom og bønnerom ved høgskolen.

Studentprest Valborg Orset Stene tar oss med til et fjerde rom, stillerommet i Pilestredet 40.  Her er det mulig både for muslimer og andre å be, meditere eller bare trekke seg tilbake for å få ro. Her er det kristne symboler i form av et alter og en altertavle på veggen bak, der korset kan skjules. Men det er også muslimske bønnetepper. Både Koranen og Bibelen ligger framme.

— Meningen er at dette skal være et rom for alle, sier studentpresten, og hun mener det er mye i bruk. Nabeela har aldri været der før.

— Jeg kjente ikke til dette rommet, men det var veldig vakkert her, sier hun og ser seg om.

Det muslimske bønnerommet i Pilestredet 48 er enkelt innredet med forheng, der kvinner og menn kan be på hver sin side av forhenget - og ellers ingen utsmykning. Hvis det er fullt på kvinnesiden, kan kvinnene be på mannesiden, ifølge Nabeela, men bare hvis det ikke er andre menn der.

Distrahert med guttene

— Hvorfor kan ikke kvinner og menn be sammen?

— Jeg kan ikke nok om dette til å svare grundig. Men jeg regner med at det har noe med distraksjon å gjøre, sier Nabeela.

Tre eksemplarer av Koranen og bønnekjeder og parfyme ligger på en hylle, samt at det henger klær på veggen som brukerne har hatt med seg og som de kan dekke seg til med under bønn. På gulvet ligger flere bønnetepper som også brukerne har hatt med. Skolen kjøper ikke inn dette, de stiller bare rommet til disposisjon, også her er det Islam Net-plakat på veggen.

— Eget bønnerom betyr veldig mye for oss som er praktiserende muslimer. Vi føler oss velkomne, sett og ivaretatt. I tillegg får jeg en større følelse av aksept, sier hun.

Hun er ikke med i noen muslimsk studentforening, og ikke i noen av de andre foreningene ved skolen heller. Det har liksom aldri blitt sånn. 

Nabeela kjenner ikke til debatten om godkjenning av Islam Net godt nok og kan ikke si hva hun mener om den.

— Men jeg har ikke noe imot noen av de muslimske studentforeningene, sier hun. Hun kjenner en del folk som er med i Islam Net, men har ikke selv tenkt over om hun vil eller har lyst til å bli medlem.

Misbruker ytringsfriheten

Farmasistudenten Yasin Ahmed som kommer ut av bønnerommet og nettopp er ferdig med sin bønn mens Nabeela er på vei inn, er medlem i Islam Net.

—Det blir gitt et helt feil bilde av Islam Net i media, sier han. Medstudent Ibrahim Muse, som også studerer farmasi, er ikke medlem og har klare synspunkter.

–Det er noen enkeltindivider i Islam Net som er mer radikalisert enn andre, og enkelte tar ikke ansvar for hva de sier. Noen er rett og slett uansvarlige og misbruker ytringsfriheten sin, sier Muse.

—Men synes du at Islam Net bør bli godkjent som studentforening ved HiOA da?

—Så lenge de ikke gjør noe ulovlig, synes jeg det , men de må oppføre seg ansvarlig og ikke være ekstreme, sier han.

Yasin Ahmed er ikke enig i Ibrahim Muses syn på Islam Net.

— Dette handler bare om måten de blir framstilt på i media. Jeg er stolt over Islam Net. De gjør en bra jobb. De oppklarer misforståelser i trosspørsmål blant annet, sier han.

Overstyrer ikke religiøs praksis 

— Høgskolen ønsker å legge til rette for religiøs praksis, og det gjøres blant annet ved å stille rom til disposisjon for bønn, forklarer studentprest Valborg Orset Stene som også er leder i Bønnerom og stilleromsutvalget ved HiOA.

— Pilestredet 48 og Pilestredet 35 har slike rom. Rommet i nr. 35 opplevdes fort for lite, og naborommet ble så stilt til disposisjon. Veggen skulle da rives for å gjøre det om til ett større rom. Studentene, brukere av rommet, sa da at det ikke var nødvendig, men at det var ønskelig at det kunne opprettholdes som to mindre rom, så kunne kvinner og menn bruke hver sitt. Den gangen valgte vi å lytte til studentene, og veggen ble ikke revet ned, fortsetter Orset Stene.

Tilnærmingen i utvalget er at skolen ikke kan gå inn og overstyre den religiøse praksisen.

— Men vi kan for eksempel stille krav om likebehandling mellom kjønnene og at tilbudet gjøres åpent og kjent for alle, uansett kjønn eller tilhørighet. Rommene står ikke merket som kvinne- eller mannsrom, men studentene organiserer selv denne praksisen, sier studentpresten.

— Tema om kjønn i religiøs praksis er store og viktige spørsmål og de må vi reise og diskutere jevnlig. Kanskje er det tid for nye samtaler og nye vurderinger sammen med studentene, avslutter hun.

Ingen kommentar fra ledelsen

Vi har også stilt spørsmål til studiedirektør Marianne Brattland om ikke HiOA med denne praksisen legger opp til en kjønnssegregering, på lik linje med det Islam Net blir kritisert for. Hun mener svaret på det griper rett inn i saken der de nå behandler søknaden om Islam Nets godkjenning som studentforening og ønsker derfor ikke å kommentere. Det samme gjelder spørsmålet om de tar Nasire Bani Hashesms utfordring om å gå i dialog med Islam Net HiOA før de tar en endelig avgjørelse om Islam Net. Hun ønsker heller ikke å si noe om når søknaden er ferdig behandlet.