Fikk du med deg 1. april-spøkene fra universitets- og høgskole-Norge?
Aprilsnarr. Helikopter-innkjøp, klovneforskning, karakteren A i valgfritt emne, nytt engelsk navn, sommerkurs for Solberg-regjeringen og Erasmus+ for kjæledyr.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
UiT Norges arktiske universitet annonserte i dag at de leter etter klovner som kan ta del i et nytt forskningsprosjekt. Lærerutdanningen ved UiT vil nemlig utdanne lærere som verdsetter og videreutvikler de elevene som omtales som «klassens klovn».
– Vi har alle forskjellige talenter, og vi vil gjerne bidra til at de som tar rollen som klassens klovn får utvikle seg også faglig, sier Odd Arne Thunberg, instituttleder ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk til nettsidene til UiT.
Har du gått med en klovn i magen og dermed også gledet deg over nyheten fra UiT, bør du imidlertid ta en titt på publiseringsdatoen. «Nyheten» fra nord er årets 1. april-spøk.
Tilbyr A i valgfritt emne
UiT synes at 1. april er en så morsom dag, at de på Facebook har lagt ut enda en 1. april-spøk. Deltar du på en konkurranse, kan du vinne A i et valgfritt emne.
Trykker du på lenken for konkurransen, får du ikke delta på noe som helst. I stedet blir du sendt inn på universitetets nettsider. Der venter beskjeden:
«Steike du e lettlurt! Du kan selvsagt ikke vinne en A, men hos UiT Norges arktiske universitet tilbyr vi utdanning fra A til Å.»
Sommerkurs i bærekraft for regjeringen
Økende krav til handling på klimaområdet, øker også behovet for kunnskap. Regjeringen skal derfor gå på sommerkurs hos NMBU, skriver NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) på sin hjemmesider.
Kravene til handling på klimaområdet blir stadig høyere, og tiden for å løse problemene blir knappere. Kunnskap er nøkkelen til å løse utfordringene, også når det gjelder det individuelle kompetansenivået hos politikerne. I lys av dette har statsminister Erna Solberg nå henvendt seg til NMBU for å få skreddersydd et intensivkurs i bærekraft og tverrfaglig tilnærming til klimaspørsmålet, heter det i NMBUs 1. aprilsak, og rektor Mari Sundli Tveit kommenterer:
— Dette er et overraskende initiativ fra regjeringen, men jeg kan jo bare berømme det. Det er selvfølgelig krevende for oss å gjennomføre dette midt i sommerferien. Men vi skal stille opp for en så viktig sak når regjeringen ber oss om det, sier rektor Mari Sundli Tveit.
Adminstrasjonsdirektør Lars Atle Holm ser nå på muligheter for å omgå ferielovgivningen.
— Jeg beklager sterkt ulempene dette medfører for våre ansatte. Men saken er såpass viktig at vi må se på mulighetene for å søke om unntak fra ferieloven for å få dette på plass, sier Holm.
«INN force one»
Ledelsen ved Høgskolen i Innlandet gjør det i dag klart at de skal kutte i bilkjøringen mellom de ulike studiestedene. Løsningen er ikke flere videokonferanser eller flere e-post-avstemninger. Rektor Katrine Skretting poserer nemlig foran et helikopter, «INN force one», et innkjøp tilsynelatende også statsråd Iselin Nybø gir tommel opp for.
Spesielt utfordrende for høgskolen er utbyggingen av E6 mellom Hamar og Moelv, og bompengene det vil medføre, forteller rektor.
— Ved å investere i et helikopter, sparer vi både miljø og tid, sier rektor Skretting til høgskolens nettsider.
Også EU-kommisjonen har sin versjon av 1. aprilsnarr og lanserer Erasmus + for kjæledyr.
Vi er stolte over å kunngjøre at vi bytter navn til Apollon University! Hva synes du om det?
Publisert av Universitetet i Oslo (UiO) Søndag 31. mars 2019
Overraskende fusjon og spark til OsloMet
Universitas kan fortelle «nyheten» om at OsloMet og Høgskolen Kristiania slår seg sammen. OsloMet-rektor Curt Rice og Kristiania-rektor Arne Krumsvik lanserer KristianiaMet og ser bare positive sider ved sammenslåingen.
— Dette blir rett og slett awesome, sier Curt Rice.
Apollon University på Blindern
Samtidig mottar Rice et lite spark fra sin kollega Svein Stølen ved Universitetet i Oslo (UiO), som i dag lanserer et nytt navn på eget universitet. UiO følger nemlig etter OsloMet og velger seg et engelskklingende navn:
«Apollon University».
Rektor Stølen lover kakefest når det nye navnet blir vedtatt av Kongen i statsråd.
– UiO er et av Norges fremste kunnskapsmiljøer og målet er å styrke vår posisjon i Norge, Europa og i verden. Det nye navnet er det neste steget i dette arbeidet, sier Svein Stølen til universitetets nettsider.
Tilbyr gannestudie i Volda
Rektor ved Høgskulen i Volda gjør det i dag klart på egen blogg at høgskolen har fått forhåpninger til at NOKUT vil godkjenne et nytt studium, etter at det ble kjent at blant annet studier i astrologi gir både studielån og studiepoeng.
«Høgskulen i Volda vil frå hausten tilby eit nytt studium i nettganning. Studietilbodet er først og fremst eit tilbod med undervisning og praktiske øvingar på nett, men dei som ønskjer å treffe lærarane kan møte dei på høgskulens nyopna campus i Gannevegen i Volda», skriver Roppen på egen blogg.
Informasjon, søknad, opptak og eksamen skjer via telepati, opplyser han.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
Det skriver Times Higher Education.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Hilde Kristin Strand Skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!