Debatt ● Dawit Shawel Abebe

Innvandrere og minoriteter er kraftig underrepresentert i forskning

Vi forsker (nesten) ikke på 20 prosent av befolkningen. Det kan få alvorlige konsekvenser.

Dawit Shawel Abebe er professor ved OsloMet – storbyuniversitetet og forsker ved Sykehuset Innlandet.
Dawit Shawel Abebe
Professor og forsker Dawit Shawel Abebe
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Innvandrere og minoriteter er kraftig underrepresentert i genetisk og klinisk forskning. Det fører til mindre effektiv medisinsk behandling, og kan i verste fall koste liv. 

Som innvandrer med tre barn, og som professor i innvandrerhelse, er jeg dypt bekymret over mangelen på innvandrere og minoriteter i medisinsk forskning. Dette påvirker familier som min og 20 prosent av befolkningen i Norge.

Ifølge en artikkel publisert i det prestisjetunge tidsskriftet 'Nature Medicine', hadde omkring 86 prosent av genomstudiene globalt blitt gjennomført på individer av europeisk avstamming innen juni 2021. Selv om tre fjerdedeler av verdens befolkning bor i Asia og Afrika, dekker altså mindre enn 5 prosent av studiene disse gruppene.

Denne skjevheten har alvorlige implikasjoner for innvandrere og minoriteter i Norge. Underrepresentasjon hindrer utviklingen av målrettet diagnose og behandling. I tillegg blir det vanskelig å utvikle behandling som er effektiv uansett bakgrunn. Dette utgjør en kritisk og akutt samfunnsutfordring, og hindrer likeverdig tilgang til helsetjenester. I verste fall kan det koste liv.

Dette blir ekstra alvorlig med fremveksten av persontilpasset medisin, altså skreddersydd behandling som er tilpasset din genetiske profil. Persontilpasset medisin er et avansert felt i rask utvikling som krever et visst nivå av kompetanse hos brukeren. Kunnskap om individets genetiske sammensetning, miljøfaktorer og livsstil er hjørnesteinen i persontilpasset medisin. 

Hvordan skal den persontilpassede medisinen være tilpasset innvandrere og minoriteter når de er så kraftig underrepresentert i forskningen?

Dawit Shawel Abebe

Hvordan skal den persontilpassede medisinen være tilpasset innvandrere og minoriteter når de er så kraftig underrepresentert i forskningen? Regjeringen har lansert en nasjonal strategi for persontilpasset medisin (2023-2030) der hovedmålet er likeverdig tilgang til persontilpasset medisin. Pasientbehandling, systematisk kunnskapsbygging og forskning er en del av strategien. Hvorfor nevnes ikke denne utfordringen der? 

Hvorfor får ikke dette kunnskapsgapet den oppmerksomheten det fortjener? Både vi forskere og politikerne og beslutningstakere har et etisk og moralsk ansvar for fylle dette gapet.

Hvorfor har ikke den nasjonale strategien tiltak som kan endre denne underrepresentasjonen? Vi bør innføre lover som garanterer obligatorisk deltakelse av innvandrere og minoriteter i slik forskning. For eksempel er en slik lovgivning allerede implementert i kliniske studier i USA. Forskningssamfunnet og myndighetene må ta grep for å sikre at genetisk og klinisk forskning inkluderer alle befolkningsgrupper for å oppnå rettferdige og effektive medisinske løsninger. 

Genetisk og klinisk forskning trenger altså en mer inkluderende forskningspraksis, for at jeg og 20 prosent av den norske befolkningen skal få like god medisinsk behandling som resten av befolkningen.

Forskningsstrategi bør inkludere aktiv rekruttering av mangfoldige befolkninger tilpasset deres unike behov. Å bygge tillit gjennom samfunnsengasjement og partnerskap, inkludert involvering av samfunnsledere, er avgjørende. Vi trenger politikerne med på laget for å stimulere inkludering og mer målrettet finansiering av forskning samt bygge institusjonell kapasitet for inkluderende forskning. For eksempel den amerikanske regjeringen opprettet National Institute on Minority Health and Health Disparities i 2000, som gir støtte til ulike forsknings-, opplærings-, infrastrukturutviklings-, oppsøkende- og informasjonsformidlingsprosjekter relatert til sitt oppdrag for å forbedre minoritetshelse og redusere helseforskjeller gjennom tilskudd, samarbeidsavtaler og kontrakter. En slik institusjon er sterkt nødvendig i Norge og EU, enten uavhengig eller integrert i eksisterende institusjoner som Norges forskningsråd og Det europeiske forskningsrådet.

Det er essensielt at vi adresserer disse ulikhetene for å sikre at medisinske fremskritt er til nytte for alle befolkningsgrupper. Dette er ikke bare et spørsmål om vitenskapelig integritet, men også om grunnleggende menneskerettigheter. Vi må derfor stå sammen og arbeide for inkluderende forskningspraksis, aktiv rekruttering av mangfoldige befolkninger og sikre målrettet finansiering til studier som speiler det mangfoldet vi faktisk har i samfunnet vårt.

Ved å handle nå kan vi sikre at fremtidige generasjoner vil leve i en verden hvor den medisinske utviklingen er tilgjengelig og effektiv for alle, uavhengig av etnisk eller kulturell bakgrunn. Dette er vår plikt, og tiden for å handle er nå. 

innvandrerhelse helseulikhet genetisk forskning debatt dawit shawel abebe persontilpasset medisin meninger oslomet klinisk forskning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsministeren i Bangladesh går av

    Elise Lystad

    Statsministeren i Bangladesh har gått av, skriver Al Jazeera.

    Statsministerboligen har blitt stormet av demonstranter, og statsminister Sheik Hasina har forlatt ikke bare boligen sin, men også landet.

    I ukesvis har det vært store demonstrasjoner mot en kvoteordning der enkelte grupper har forrang på jobb i staten. Demonstrasjonene startet ved et universitet i hovedstaden Dhaka, men har spredt seg voldsomt. Nesten 100 mennesker ble drept bare på søndag, skriver The Guardian.

    Ifølge den britiske avisen oppfordret studentaktivister allerede i går folk til å trosse portforbudet mandag for å demonstrere i hovedstaden Dhaka, og legge press på statsministeren for å gå av.

  • Vil ha nytt høgskolebygg i Fredrikstad

    Joar Hystad

    Statsbygg anbefaler at Høgskolen i Østfold (HiØ) får bygge et nytt høgskolebygg i Fredrikstad sentrum, skriver Fredriksstad Blad.

    Leiekontrakten for dagens høgskolebygg på Kråkerøy utløper i 2030. Statsbygg foreslår ellers at Akademi for scenekunst fortsetter driften i dagens lokaler.

    Rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars Petter Jelsness-Jørgensen, uttaler at HiØ-ledelsen og styret er positive til Statsbyggs forslag.

    Et eventuelt nytt høgskolebygg kan stå ferdig i 2032. Finansdepartementet skal nå kvalitetssikre tall og beregninger som er gjort i utredningen. Deretter skal saken tilbake til Kunnskapsdepartementet, som så skal ta en endelig beslutning, skriver Fredriksstad Blad.

    HiØ-rektor Lars Petter Jelsness-Jørgensen er positiv til Statsbyggs forslag om nytt høgskolebygg i Fredrikstad sentrum.

  • Vant prestisje­fylt kunstig liv-pris

    Sveinung Engeland

    Professor Stefano Nichele ved Høgskolen i Østfold ble tildelt en prestisjefylt pris på årskonferansen til den internasjonale organisasjonen for kunstig liv (ISAL) i København i juli.

    Organisasjonens Distinguished Early-Career Investigator Award går til forskere som er tidlig i karrieren, men som allerede har gitt fremragende bidrag til fagfeltet kunstig liv.

    Kunstig liv er et fagfelt som studerer prinsipper og simulering av levende systemer, inkludert deres forskjellige aspekter som kunstig intelligens, kunstig evolusjon og kunstig utvikling.

    Nicheles doktorgrad handler om evolusjon og kompleksitet i kunstig liv-systemer.

    Stefano Nichele mottar pris
    Stefano Nichele mottar prisen i København.

  • Høy strykprosent på forkurs

    Hege Larsen

    Strykprosenten ved matematikkeksamen på OsloMet sitt forkurs til ingeniørstudier er på 40 prosent, skriver Klassekampen.

    — Det var bekymringsverdig mange som klarte overraskende lite på eksamen, sier professor i beregningsvitenskap og instituttleder André Brodtkorb ved OsloMet til Klassekampen.

    OsloMet tilbyr ettårig forkurs for ingeniører som kvalifiserer til bachelor- og mastergrad i ingeniørfag. Det er høyt snitt på årsstudiumet, hvor ordinær poengsum er 55,7.

    40 prosent strøk altså på matematikkeksamen som var den 31. mai i år. Tidligere år har strykandelen vært rundt 20 prosent.

    — Det er noen naturlige svingninger mellom årskull. Noen kull er sterke, og andre er mindre sterke. Årets resultater var oppsiktsvekkende svake, sier Brodtkorb.

  • Avbrøt oppskyting av NTNU-rakett

    Sveinung Engeland

    Studentorganisasjonen Propulse NTNU måtte avbryte en planlagt oppskyting av raketten Valemon fra Haltdalen, melder NRK.

    Raketten, som er seks meter lang og veier 120 kilo, skulle vært skutt opp i slutten av juli, men under en test av motoren ble det avdekket «utfordringer». Det blir dermed ingen oppskyting, i hvert fall ikke i år, opplyser statskanalen, som siterer avisa Fjell-Ljom.

    Propulse NTNU utvikler raketter og rakettmotorer og har tidligere skutt opp fem raketter. Valemon er den første raketten deres som skulle bli skutt opp fra norsk jord.

    Les mer om Propuls sin rakett her.

  • Postdoktorer får stipend

    Elise Lystad

    To postdoktorer ved Michael Sars-senteret på Universitetet i Bergen (UiB) får hvert sitt prestisjestipend, melder universitetet på sin nettside.

    — Vi er ekstremt stolte av Emily og Ruth som har vunnet disse prisene. De er et sterkt bevis på den fremragende forskningen og utdanningen som vi står for på Sars, og på de mange mulighetene som kommer ut av det, sier Lionel Christiaen, direktør ved Michael Sars-senteret.

    Emily Claereboudt mottar et Marie Sklodowska-Curie Postdoctoral Fellowship, som hun vil bruke på forskning om skal gjennomføre et prosjekt om sjøpølsers kjemiske økologi.

    — Jeg er veldig glad for at jeg skal få jobbe med sjøpølsene mine igjen, som jeg elsker og forguder. Men jeg er også glad for at jeg endelig får den anerkjennelsen for forskningen min som jeg har ønsket meg en stund, sier Clareboudt.

    Ruth Styfhals får et EMBO Postdoctorial fellowhip for å studere nerveutvikling hos ribbemaneter.

    Ribbemaneten Bathocyroe fosteri tilhører ordenen Lobata, og lever mesopelagisk i alle verdenshav.

  • Hotell­høgskole bytter navn

    Elise Lystad

    «Norsk hotellhøgskole» blir «NHS – Institutt for ledelse og tjenesteutvikling», skriver Universitetet i Stavanger i en pressemelding.

    – Norsk hotellhøgskole har siden 1912 utdannet studenter innen service, ledelse, hotell og reiseliv. Vi har 112 års erfaring med ledelse og tjenesteutvikling – derfor er det naturlig at også dette får en plass i navnet vårt, sier instituttleder Trude Furunes.

    Navneendringen ble vedtatt av Universitetsstyret ved UiS 6. juni 2024.

Powered by Labrador CMS