66 studenter tatt for KI-fusk: — Har ikke kontroll
Antall studenter tatt for fusk med kunstig intelligens har skutt i været. Men professor Peter Fjågesund mener dette bare er toppen av isfjellet. — I praksis er det nesten umulig å bevise, sier han.
Professor Peter Fjågesund tar til orde for å gjeninnføre skoleeksamener. — Skoleeksamener er den eneste måten vi kan forsikre oss om et minimum kunnskapsnivå, sier han.Foto: Solen Feyissa (Unsplash)/Merete Olafsdatter Nordbø
I vår sensurerte Peter Fjågesund ved
Universitet i Sørøst-Norge tre masteroppgaver av lærerstudenter.
I to av dem mistenkte han fusk ved hjelp av kunstig intelligens (KI).
— I den ene var det ganske åpenbart at det ble brukt kunstig
intelligens. Men i den andre er det gjort såpass intelligent at det er
vanskelig å bevise noen ting. Den er skrevet på engelsk, som er mitt fag, på
et nivå som er langt over det jeg kunne produsert, forteller Fjågesund, som er professor i britisk litteratur.
Sakene behandles som fuskesaker, men er ikke avgjort.
Fra tre til 66 fellelser
Da taleroboten ChatGPT ble lansert på tampen av 2022, fikk studenter et nytt fuskeverktøy. Men ikke mange ble tatt. Khronos opptelling i august 2023 viste st kun tre
studenter felt.
Fakta
Felt for KI-fusk det siste året
Nord universitet: 1
NMBU: 1
NTNU:10
OsloMet: 3 (mangler tall for høsten 2023)
Universitetet i Agder: 11
Universitetet i Bergen: 3
Universitetet i Oslo: 11
Universitetet i Stavanger: 0
Universitetet i Sørøst-Norge: 13
Høgskolen i Innlandet: 2 (mangler tall for 2023)
Høgskulen i Volda: :2
Høgskolen i Østfold: 7
Høgskulen på Vestlandet: 0
Høgskolen i Molde: 2
Norges Idrettshøgskole: 0
Norges Handelshøgskole: 0
I alt oppgir disse universitetene å ha behandlet 86 saker
der det var mistanke om fusk ved ChatGPT i perioden 1. august 2023 til 29. juli
2024.
Flere saker handlet om flere typer fusk, og ikke bare fusk med kunstig intelligens.
I noen vedtak fastslår ikke nemndene direkte at studenten har fusket med KI, men nøyer seg med å si at det for eksempel er oppdiktede referanser.
Et år senere har antallet økt til det mangedoblede.
Tall
fra 17 statlige universiteter og høgskoler som Khrono har innhentet, viser at minst 66 studenter ble felt for fusk med KI i perioden 1. august 2023 til 29. juli i år.
Av disse ble 56 utestengt fra studiene, og av disse 42 i to semestre.
Det faktiske antallet felte studenter er antakelig noe høyere, siden noen institusjoner mangler fullstendige tall.
Men Peter Fjågesund er ikke i tvil om det langt flere enn
dette som har fusket.
— Jeg tenker at det er toppen av et gigantisk isfjell. Det
kan jo ikke være noe annet.
— I praksis er det nesten helt umulig å bevise. Vi sitter i
saksa. For å få noen felt, krever en dokumentasjon som vi strever fryktelig med å skaffe, sier han.
Flere som blir felt har klaget til det nasjonale organet Felles klagenemnd.
Peter Fjågesund frykter at sensorer som mistenker KI-fusk, setter en
lavere karakter enn det kvaliteten tilsier, fordi de mistenker fusk, men ikke
kan bevise det.
— Da er du egentlig sjakk matt, du sitter og famler i blinde.
For vi har egentlig ingen ting å komme med. Og hvis du har noe å komme med, vil
en student, med advokat på slep, kunne skremme oss slik at vi ikke tør å si at
vi mistenker noe som helst, sier professoren.
Khrono har fått innsyn i og gått gjennom fuskevedtakene fra det siste året. Mange blir tatt for
«åpenbare» ting, som at kildene de refererer til ikke eksisterer eller ikke inneholder
det studentene hevder de gjør.
Fakta
Retningslinjer for KI
Universitetene og høgskolene har retningslinjer og regler for
studenters bruk av KI i besvarelser, enten sentralt og/eller lokalt på enhetene.
Studentene må
alltid levere inn selvstendig arbeid. Plagiat betyr å presentere andres arbeid og formuleringer som sine egne
uten å oppgi kilde, dette gjelder også KI, skriver for eksempel Høgskolen i Innlandet.
Flere har formuleringer om at
dersom studenten har brukt KI-verktøy i arbeidet, skal det oppgis og forklares
hvordan det er brukt. UiS skriver for eksempel at man skal legge ved
chatteloggen.
Flere understreker
at KI-generert tekst skal ikke brukes som en pålitelig kilde. Studentene må
være kritiske til informasjon fra KI-verktøy og kontrollere denne med andre
pålitelige kilder.
Tillatt bruk av KI
kan være å få ideer, hjelp til å strukturere oppgaver, korrekturlesing og
språkvask, søk etter kilder og få tilbakemeldinger på innhold og struktur,
ifølge retningslinjene fra flere institusjoner.
Kilde: Universiteter og høgskolers retningslinjer for bruk av KI
Grove faktafeil, varierende kvalitet og språk
internt i besvarelsen, generisk og generelt språk er ting som får sensorenes
alarmklokker til å ringe.
Det er store variasjoner i antall fuskesaker fra lærested til lærested.
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) felte flest: 13. Høgskolen på Vestlandet, som har nesten like mange studenter som USN, felte ingen (se faktaboks).
Her er noen eksempler på saker fra siste år:
Diktet opp steder
NTNU-studenten skrev om kulturminner, men refererte til funn
og steder som sensorene ikke kunne finne, og som ifølge dem virket oppdiktede. For
eksempel «Fannrem i Orkland», der det verken ble funnet kulturminner eller undersøkelser som passet med beskrivelsene i besvarelsen.
Og «et betydelig arkeologisk funnsted» på Fornebusletta.
I
tillegg skilte enkelte avsnitt seg ut med en generell og overfladisk
argumentasjon, og kilder var uriktige.
Bachelorstudenten innrømmet ikke fusk, men
nemnda mente det var «kvalifisert sannsynlighetsovervekt» for at besvarelsen var helt eller delvis generert av KI. Dette er forsettlig fusk, og
reaksjonen ble utestengelse i ett år.
Avslørt av standardformulering
I en annen NTNU-besvarelse reagerte sensorene på blant annet
faktafeil og manglende referanser. Der sto dessuten en oppfordring om å «sjekke
NRKs nettside eller andre pålitelige kilder for oppdatert informasjon etter januar
2022». Dette ligner en standardformulering fra ChatGPT.
Studenten henviste også
til episoder av NRK-programmet Folkeopplysningen, men episodene handlet ikke om
det hun hevdet. Studenten nektet for å ha brukt KI-verktøy, men ble
ikke trodd. Hun ble utestengt i to semestre.
Påfallende faktafeil
I en sak ved USN uttalte sensorene at bacheloroppgaven hadde «påfallende
faktafeil, merkverdige og til tider meningsløse setninger og merkelig ordvalg,
samt at flere av internettreferansene ikke var å oppdrive.» Videre var faktafeilene
så grove at «de fleste oppegående mennesker med overfladisk kjennskap til emnet
som omtales ville reagere på dem».
Studenten innrømmet slurv, men ikke bruk av
KI. Personen ble ikke trodd og ble utestengt i to semestre.
I 17 saker ble studentene frikjent for KI-fusk av nemndene.
I tillegg kan saker ha blitt lagt bort og studenter renvasket før de havner i nemndene, men Khrono har ikke oversikt over antallet.
Her er to som ble frikjent:
Feil henvisninger trenger ikke være KI
Sensorene reagerte både på «intetsigende og altomfattende
formuleringer» og feil i referanser. Referanser var feil satt opp og viste til ting
som ikke var relevant.
For eksempel hevdet studenten ved UiT Norges arktiske universitet at en referanse
handlet om steinalderen, men sidene han viste til hadde et helt annet tema.
Nemnda
delte seg. Mindretallet mente at henvisninger til bøker som ikke inneholdt det
studenten hevdet, underbygger at teksten er KI-generert, og at dette er fusk. Men
flertallet la vekt på at utilstrekkelige og uriktige kildevisninger ikke i seg
selv er fusk, og at intetsigende og altomfattende formuleringer ikke er et
entydig bevis for KI-verktøy.
Språklig forbedring var ikke fusk
I en semesteroppgave ved Universitetet i Stavanger mente sensor at «språket holder et svært
høyt nivå̊, at referansene er vilkårlig plassert, og at besvarelsens utforming
og innhold indikerer at studenten har benyttet en kunstig intelligens-verktøy
(KI).»
Emneansvarlig kjørte også besvarelsen gjennom en såkalt KI-detektor, som
mente det var 91 prosent sannsynlighet for at teksten var KI-generert.
Studenten forklarte
at hen hadde matet hele teksten inn i ChatGPT for språkvask og for å gjøre den
mer akademisk. Studenten refererte ikke til ChatGPT.
Nemnda mente det ikke var
sannsynliggjort at studenten hadde brukt ChatGPT til noe annet enn språklig forbedring. Studenten hadde ikke referert til ChatGPT. Men nemnda vektla at UiS sine retningslinjer var uklare på om man må
henvise i slike tilfeller.
Professor Fjågesund ser ikke fram til at hans fuskesaker
skal behandles.
— Jeg forventer jo at studenten bare sier: «Du kan si akkurat
hva du vil, men jeg har faktisk skrevet dette». Så mitt råd til systemet er at vi
i det minste må få på plass effektive kontrollrutiner, for eksempel muntlige
eksamener hvor det er anledning til å stryke selv en oppgave som har fått A.
— Hva med skoleeksamener?
— Skoleeksamener er den eneste måten vi kan forsikre oss om
et minimum kunnskapsnivå. Et av spørsmålene vi diskuterer er: Hva slags grunnkunnskap
skal studentene ha, og hvordan sjekker vi det? Hvis du bare kjører hjemmeeksamener,
vil du aldri vite.
— Så du tar til orde for mer skoleeksamener?
— Ja, inntil vi har et sikkert system på andre fronter, kan
jeg ikke se at det finnes andre systemer. Og jeg må si at jeg litt bekymret,
for å si det mildt, at jeg er litt bekymret for et system som ikke med én gang har sagt at vi bare må kjøre på
med skoleeksamener for å være sikre.
Han legger til:
— Men jeg skjønner jo at ingen institusjoner ønsker å være
først i køen for det. For karakternivået vil jo gå ned.
— Har ikke kontroll
Han har ikke inntrykk av at universiteter og høgskoler har
kontroll.
— Alle de jeg har snakket med i forbindelse med sakene jeg
har nå, erkjenner at de ikke har kontroll. De har samme bekymring som meg,
nemlig at de føler at de ikke er trygge på hva de leser. For meg er det noe av det
nifseste et utdanningssystem kan finne på, nemlig å gi vitnemål på et usikkert
grunnlag.
Viserektor: — Ikke dramatiske tall
Viserektor for utdanning Bjørn Stensaker ved Universitetet i
Oslo, hvor 11 studenter er blitt felt for KI-fusk det siste året, virker ikke like bekymret.
Om antallet fuskesaker, sier han:
— Tallene er ikke dramatiske, men veksten i antall saker viser jo at det må jobbes systematisk med dette feltet fremover.
Han mener det er viktig å ha ulike typer eksamensoppgaver,
og ikke bare ha hjemmeeksamener.
— Hvor mye av den ulovlige bruken av kunstig intelligens tror
du man oppdager?
— Det er ikke godt å si. Det er vel sånn som med all fusk, at
det ikke er alt som blir oppdaget. At det er mørketall, er vel ikke umulig, sier Stensaker.
— Føler dere at dere har kontroll på dette, eller er dere mer
i villrede?
— Jeg tenker at vi har en bevisst tilnærming til hvordan vi
skal jobbe med dette framover. Det handler om opplæring, trening, informasjon og
å engasjere studenter og ansatte i
disse spørsmålene.
— Men hva skal en sensor gjøre hvis han eller hun får sterke mistenker
om at en tekst er generert av ChatGPT, men ikke kan bevise det?
— Hvis man har sterke mistanker, må man ta affære og skrive
en rapport der en forsøker å dokumentere sine mistanker. Så vil de vanlige rutinene
etter hvert inntre.
— Men svulstig språk og generiske formuleringer hadde ikke
holdt som bevis i en rettssak?
— Nei, men hvis det er veldig svulstig språk og mangelfulle
referanser, som ikke har noe med oppgaven å gjøre, så er vel det en stryk. Hvis
oppgaven er så elendig at den ikke svarer på noe av det man spør om, får man
stryke, da. Det er derfor man har sensorer, sier viserektoren.
Endringslogg:
5. august kl. 11.20: Presisering av at det er funnstedet/undersøkelsene Fannrem i Orkland som sensorene mente at virket oppdiktede, ikke selve stedet.
5. august kl. 09.52: Sitatet til Bjørn Stensaker, om at tallene ikke er dramatiske, er noe endret. Endringer gjort i en sitatsjekk kom ikke med i en tidligere versjon av artikkelen.
Statsministeren i Bangladesh har gått av, skriver Al Jazeera.
Statsministerboligen har blitt stormet av demonstranter, og statsminister Sheik Hasina har forlatt ikke bare boligen sin, men også landet.
I ukesvis har det vært store demonstrasjoner mot en kvoteordning der enkelte grupper har forrang på jobb i staten. Demonstrasjonene startet ved et universitet i hovedstaden Dhaka, men har spredt seg voldsomt. Nesten 100 mennesker ble drept bare på søndag, skriver The Guardian.
Ifølge den britiske avisen oppfordret studentaktivister allerede i går folk til å trosse portforbudet mandag for å demonstrere i hovedstaden Dhaka, og legge press på statsministeren for å gå av.
Statsbygg anbefaler at Høgskolen i Østfold (HiØ) får bygge et nytt høgskolebygg i Fredrikstad sentrum, skriver Fredriksstad Blad.
Leiekontrakten for dagens høgskolebygg på Kråkerøy utløper i 2030. Statsbygg foreslår ellers at Akademi for scenekunst fortsetter driften i dagens lokaler.
Rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars Petter Jelsness-Jørgensen, uttaler at HiØ-ledelsen og styret er positive til Statsbyggs forslag.
Et eventuelt nytt høgskolebygg kan stå ferdig i 2032. Finansdepartementet skal nå kvalitetssikre tall og beregninger som er gjort i utredningen. Deretter skal saken tilbake til Kunnskapsdepartementet, som så skal ta en endelig beslutning, skriver Fredriksstad Blad.
Professor Stefano Nichele ved Høgskolen i Østfold ble tildelt en prestisjefylt pris på årskonferansen til den internasjonale organisasjonen for kunstig liv (ISAL) i København i juli.
Organisasjonens Distinguished Early-Career Investigator Award går til forskere som er tidlig i karrieren, men som allerede har gitt fremragende bidrag til fagfeltet kunstig liv.
Kunstig liv er et fagfelt som studerer prinsipper og simulering av levende systemer, inkludert deres forskjellige aspekter som kunstig intelligens, kunstig evolusjon og kunstig utvikling.
Nicheles doktorgrad handler om evolusjon og kompleksitet i kunstig liv-systemer.
Strykprosenten ved matematikkeksamen på OsloMet sitt forkurs til ingeniørstudier er på 40 prosent, skriver Klassekampen.
— Det var bekymringsverdig mange som klarte overraskende lite på eksamen, sier professor i beregningsvitenskap og instituttleder André Brodtkorb ved OsloMet til Klassekampen.
OsloMet tilbyr ettårig forkurs for ingeniører som kvalifiserer til bachelor- og mastergrad i ingeniørfag. Det er høyt snitt på årsstudiumet, hvor ordinær poengsum er 55,7.
40 prosent strøk altså på matematikkeksamen som var den 31. mai i år. Tidligere år har strykandelen vært rundt 20 prosent.
— Det er noen naturlige svingninger mellom årskull. Noen kull er sterke, og andre er mindre sterke. Årets resultater var oppsiktsvekkende svake, sier Brodtkorb.
Studentorganisasjonen Propulse NTNU måtte avbryte en planlagt oppskyting av raketten Valemon fra Haltdalen, melder NRK.
Raketten, som er seks meter lang og veier 120 kilo, skulle vært skutt opp i slutten av juli, men under en test av motoren ble det avdekket «utfordringer». Det blir dermed ingen oppskyting, i hvert fall ikke i år, opplyser statskanalen, som siterer avisa Fjell-Ljom.
Propulse NTNU utvikler raketter og rakettmotorer og har tidligere skutt opp fem raketter. Valemon er den første raketten deres som skulle bli skutt opp fra norsk jord.
To postdoktorer ved Michael Sars-senteret på Universitetet i Bergen (UiB) får hvert sitt prestisjestipend, melder universitetet på sin nettside.
— Vi er ekstremt stolte av Emily og Ruth som har vunnet disse prisene. De er et sterkt bevis på den fremragende forskningen og utdanningen som vi står for på Sars, og på de mange mulighetene som kommer ut av det, sier Lionel Christiaen, direktør ved Michael Sars-senteret.
Emily Claereboudt mottar et Marie Sklodowska-Curie Postdoctoral Fellowship, som hun vil bruke på forskning om skal gjennomføre et prosjekt om sjøpølsers kjemiske økologi.
— Jeg er veldig glad for at jeg skal få jobbe med sjøpølsene mine igjen, som jeg elsker og forguder. Men jeg er også glad for at jeg endelig får den anerkjennelsen for forskningen min som jeg har ønsket meg en stund, sier Clareboudt.
Ruth Styfhals får et EMBO Postdoctorial fellowhip for å studere nerveutvikling hos ribbemaneter.
«Norsk hotellhøgskole» blir «NHS – Institutt for ledelse og tjenesteutvikling», skriver Universitetet i Stavanger i en pressemelding.
– Norsk hotellhøgskole har siden 1912 utdannet studenter innen service, ledelse, hotell og reiseliv. Vi har 112 års erfaring med ledelse og tjenesteutvikling – derfor er det naturlig at også dette får en plass i navnet vårt, sier instituttleder Trude Furunes.
Navneendringen ble vedtatt av Universitetsstyret ved UiS 6. juni 2024.