Riksrevisjonen sjekker og vil sette på festbremsen

Publisert - Sist oppdatert

Riksrevisjonen vil gå nøye gjennom universiteter og høgskolers pengebruk på fester og annen representasjon, etter brudd på reglene ved ett av universitetene.

Det er strenge regler for hvor store beløp statlige virksomheter kan flotte seg med av representasjon og bevertning. Riksrevisjonen annonserer nå at de vil gå nøye gjennom regnskapene til universiteter og høgskoler for å sjekke om de følger reglene.

Avdelingsdirektør Bernt Nordmark i Riksrevisjonen opplyste på styremøtet ved Høgskolen i Oslo og Akershus onsdag at en slik gjennomgang vil skje, etter at et av universitetene har brutt reglene.

(Se opptak fra dette punktet på dagsorden øverst i saken.)

Brudd ved universitet

Nordmark vil ikke fortelle hvilket universitet dette er, det vil først bli kjent når Riksrevisjonens dokument 1 blir lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet.

Vi forventer at kunnskaps-sektoren klarer å fortelle hvem som er med på arrangementene, og hvorfor det er gjort, ikke noe mer enn det. Så enkelt kan det gjøres.

Bernt Nordmark
Avdelingsdirektør Riksrevisjonen

Nordmark opplyser til Khrono at regelbruddene ble tatt opp med universitetet i 2015, men at det ikke hadde skjedd forbedringer i 2016.

— Dette er ikke blitt ryddet av veien, derfor vil vi ha en runde med samtlige i sektoren på dette, sier han, men understreker at det dette vil skje ut fra en risikoanalyse i hvert tilfelle.

(Fra styremøtet HiOA onsdag 6. september med Riksrevisjonen på besøk. Foto: Tove Lie)

Omdømmeproblem

Han sier at det ikke dreier seg om vesentlige beløp, men at betydningen for omdømmet kan være stort.

— Vi vil ikke ha slike saker i den type virksomheter som undervisningssektoren er. Derfor vil vi som ekstern revisor gå gjennom og sjekke at reglene blir fulgt, sier han videre.

Reglene for representasjon i staten sier blant annet hvor mye som kan brukes på bevertning der det er eksterne gjester tilstede, og hva slags arrangementer dette kan være. Det er lov å bruke inntil 1272 kroner per person på lunsj eller middag, og 468 kroner per person for en enklere lunsj eller mottakelse. Arrangementene skal ha et visst formelt preg, og det skal være en spesiell anledning, heter det i Statens personalhåndbok.

—Vi forventer at kunnskapssektoren klarer å fortelle hvem som er med på arrangementene, og hvorfor det er gjort, ikke noe mer enn det. Så enkelt kan det gjøres, mener vi, sa han på styremøtet, der han og revisor Per Hagen orienterte om Riksrevisjonens arbeid som ekstern revisor for Høgskolen i Oslo og Akershus.

Stor forskjell

Rektor Curt Rice (bildet under) ved Høgskolen i Oslo og Akershus har mye erfaring med deltakelse på denne typen arrangementer i universitets- og høgskolesektoren.

På styremøtet sa han synes det er fint at Riksrevisjonen kikker på dette.

— Men hvem er det som har hatt så voldsomme fester? spurte han.

— De ordene om voldsomme fester kan jeg ikke huske at jeg sa, men dette er et av universitetene som har fått en revisjonsberetning med en bemerkning om bruken av administrativt regelverk, svarte Normark.

— Vi har ikke noe ønske om at en slik sak skal bli hengende ved dette universitetet, for en sak som er ganske lik for sektoren, så vi ønsker å rydde opp i dette for hele sektoren når vi først tar tak i det, sa han videre.

Mer fest andre steder

— Grunnen til at jeg stiller det spørsmålet er at jeg vet hva vi får ut av det som jeg mener er tillatt her på HiOA, og jeg vet hva jeg opplever på andre institusjoner, der det ikke er i nærheten av å være samme begrensinger, sa Rice.

Han spurte også om det kan være snakk om at andre bruker private penger fra fond eller lignende til å dekke representasjon, men Nordmark svarte at det i så fall ikke rammes av regelverket.

— Vi snakker om det offentlige regelverket som statlige institusjoner er nødt til å følge. Det vi er opptatt av er at omdømmet til institusjonene ikke skal bli dårlig blant mannen i gata, sa Nordmark.

Vil være tett på

Riksrevisjonen er for tiden rundt og besøker styrene ved de største universitetene og høgskolene, i egenskap av å være ekstern revisor for dem.

— Vi ønsker å være tettere på og være en samarbeidpartner for institusjonene, mer i tråd med revisjon i private selskaper, sa Nordmark, som ba om å få komme tilbake til styret når regnskapet for 2017 behandles i marsmøtet.

— Riksrevisjonen har forandret seg, nå ønsker vi å få ryddet unna feil underveis, slik at vi får en ren revisjonsberetning. Dette er et felles mål, og det er bare unntaksvis at det skal komme bemerkninger i revisjonsberetningen, sa han videre.

Nordmark sa at Riksrevisjonen generelt er fornøyd med regnskapsføringen i universitets- og høgskolesektoren.

— Det er veldig mye flinke folk som jobber med regnskap i sektoren, sa han.

(Hele styremøtet for HiOA i opptak under her:)

Fakta

Representasjon i staten

Representasjonsutgifter er utgifter til bevertning i form av lunsj, middag, bankett eller annet festmåltid, eller utgifter til mottakelser, ekskursjoner med videre, der det er eksterne gjester til stede.

Arrangementet bør ha et visst formelt preg, og det skal være en særskilt anledning.

Det er fastsatt følgende maksimumssatser med virkning fra 1. januar 2017:

  • Lunsj/middag: inntil kr 1 272,- pr. person
  • Enklere lunsj/mottakelse: inntil kr 468,- pr. person

Satsene kan økes med inntil 30% ved arrangementer der utenlandske gjester på høyt nivå er tilstede (forhøyet sats). Virksomhetene avgjør når forhøyet sats kan benyttes.

Dersom det inngår kulturelle innslag som f.eks. teaterforestilling, opera, ballett eller idrettsarrangement, kan dette dekkes i tillegg. Det samme gjelder for utgifter til blomster, garderobeavgift m.m. 

Dersom det stilles spesielle krav til antrekk ved representasjonsoppdrag etter denne bestemmelse, kan dokumenterte kostnader til leie av passende antrekk dekkes av egen virksomhet.

Kilde: Lovdata

Valg. Sindre Kristian Alvsvåg tar over som leder for Studenttinget i Trondheim fra nyåret. Han vil skape steder der studenter kan bygge klassetilhørighet.