Foreslår å forby forelesninger

PublisertMandag, 18. juli 2016 - 12:12-OppdatertMandag, 18. juli 2016 - 12:21
Forelesning er en utdatert undervisningsform, mener Arne Krokan.
Digitalisering. Professor Arne Krokan mener man burde forby forelesninger og tvinge lærere til å erstatte dem med en undervisningsform som er mer aktiv. — Tøv, svarer Kunnskapsdepartementet.

— Hvis jeg var politiker ville jeg sagt at det skjer altfor lite, altfor sent. Fortsatt drives arbeidet med digitalisering i stor grad av ildsjeler, sier professor i sosiologi ved NTNU, Arne Krokan.

Han mener lite har skjedd siden rapporten Digital Tilstand 2014 fra Norgesuniversitetet, som kartla digitaliseringen i høyere utdanning i 2014.

— Det er liten tvil om at digitaliseringen av høyere utdanning tar lengre tid enn forventet, sa direktør Eva Gjerdrum fra Norgesuniversitetet den gangen.

I kvalitetsmeldingen Norsk studentorganisasjon (NSO) la fram i våres skriver NSO at «det er behov for en satsing på digitalisering av høyere utdanning i Norge». De mener et minstekrav til hver enkelt institusjon, er at «digitaliserte løsninger skal brukes i større grad enn i dag. For å bidra til at undervisningen som gis er bedre tilpasset ulike behov, bør alle institusjoner ta i bruk digitale hjelpemidler i utdanningen.»

Etterlyser en strategi

Krokan etterlyser en overordnet plan for digitalisering av høyere utdanning i Norge.

— Det finnes mange tiltak, men ingen overordnet strategi. Det finnes ikke her på NTNU, og jeg vet ikke om noe norsk universitet som har det. Vi vet ikke hvor vi vil  med digitaliseringen, sier Krokan, og legger til: 

— Her har både Kunnskapsdepartementet og institusjonene en jobb å gjøre.

Krokan får delvis støtte av Trine Fossland, førsteamanuensis Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi ved UiT - Norges arktiske universitet.

— Det som preger sektoren er at det er mange overordnede ambisjoner for bruk av digital teknologi uten at disse følges godt nok opp på ulike ledelsesnivå i institusjonene, sier Fossland, og utdyper:

— Det er for lite fokus på pedagogisk bruk av digital teknologi og hvordan dette kan brukes for å koble studentene til omverden, diskutere med eksperter eller tenke nytt om samarbeid, oppfølging og vurdering. Vi har for få effektive kollektiver for å diskutere og utvikle god undervisning og pedagogisk bruk av digital teknologi. Det mener jeg langt på vei er et lederansvar. 

Fossland mener det skorter på den digitale kompetansen i sektoren:

— Det er fremdeles mye teknologi-angst i sektoren. Det kan hende at neste generasjon lærere er mer digitalt kompetente, men slik det er nå trenger vi pedagogisk orienterte ledere, effektiv pedagogisk-teknisk støtte og samarbeid for å drive utviklingen fremover.

Forelesning forbudt

Arne Krokan mener nye digitale løsninger åpner for så mange nye og mer effektive undervisningsformer, at man burde slutte helt med forelesninger:

— Man burde gå så langt som til å forby forelesninger. Det er en gjennomgående dårlig læringsform. Den er passiv, og de som bli utsatt for den har ingen mulighet til å påvirke innholdet. Det skulle være lov å forelese, men da må det søkes om dispensasjon, mener Krokan.

Han mener læringsprosesser bøt utvikles fra det som var normen for 400 år siden til noe som fungerer bedre.

— Det er ikke fordi det gamle fungerer bra at vi holder på forelesningen som undervisningsform. Det er tradisjon og kultur som gjør det. Slik det er nå finnes det ikke et snev av incentiver til å gjøre noe mer enn å holde forelesning, sier Krokan.

Han etterlyser mer kunnskap:

— Det er en mangel på forståelse av hva det handler om som bremser utviklingen. Mange forstår for eksempel ikke at sosiale medier er infrastruktur for sosial samhandling; de er den nye telefonen, den nye TV-en og den nye radioen. Det er klart vi må være der studentene er for at de skal lære mer enn de gjør med den tradisjonelle formen for undervisning de får nå.

Forelesninger varierer

Bjørn Haugstad, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, svarer kort på forslaget om å forby forelesninger:

— Tøv, sier han.

— Det er klart at 45 minutter prat uten mulighet for spørsmål fra studentene ikke er noen god forelesning, men det varierer. Hadde det vært meningsfylt å forby dårlige forelesninger ville vi gjort det, men å forby det helt mener jeg er feil vei å gå, fortsetter Haugstad. 

Han medgir imidlertid at Norge henger etter i digitaliseringen.

— Som nasjon ligger vi sikkert et stykke bak de internasjonale institusjonene som er best, men man kan likevel ikke ta et landsgjennomsnitt i Norge og sette det opp mot de beste utenlandske, sier han, og legger til:

— Vi er ikke fryktelig imponert over tempoet av digitaliseringen av høyere utdanning i Norge.

Haugstad mener det ikke er departementets ansvar å drive frem digitaliseringen:

— Det er bra at det foregår eksperimentering forskjellige steder på institusjonene, men det bør foregå mer systematisk på institusjonsnivå. Likevel er det ikke hensiktsmessig å gjøre arbeid som fremmer eksperimentering til nasjonal politikk. Da risikerer vi å legge føringer som ingen er tjent med, sier Haugstad.

Digitalisering som virkemiddel

Ifølge Bjørn Haugstad «bommer» de som vil ha en plan for digitaliseringen.

— Hvis jeg skulle gitt et råd til ildsjelene, ville det vært å jobbe direkte overfor de som har ansvar for studiekvalitet på institusjonsnivå, sier han.

— I den grad det kommer en strategi, vil det ikke være en strategi for digitalisering, men en strategi for kvalitet, hvor digitalisering er en viktig del av det. Digitalisering er ikke et mål i seg selv, det er heller et virkemiddel. Teknologi og digitalisering vil over tid bidra til å endre høyere utdanning, men det må være drevet av et mål om å øke kvaliteten, sier Haugstad.

Statssekretæren mener Krokans ønske om insentiver for å drive digitaliseringen videre ikke skal komme fra departementshold:

— Vi har tydelige forventninger om at studiekvaliteten skal økes og bli best mulig. Vi finansierer digital infrastruktur og har digitale plattformer som fremmer studentaktiv læring. Utover det er det universitetene og høyskolenes ansvar å fordele de virkemidlene de finner effektive. Den beslutningen bør hverken en statssekretær, departementet eller en forsker ta på vegne av sektoren. Det er institusjonenes ansvar.

— Strategien kommer

Prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad, sier at de ikke har noen strategi for digitalisering slik det er nå, men at det kommer:

— Vi har ikke noen ferdig strategi eller et målbilde slik det er nå, men vi ønsker det, sier Kjeldstad. Når denne kommer vet hun ikke enda.

— Vi jobber med å etablere et prosjekt for digitalisering innenfor utdanningsområdet. Vi har jobbet med digital eksamen og jobber med å implementere nye e-læringssystemer. I tillegg er vi i ferd med å etablere et overordnet prosjekt som favner de individuelle prosjektene knyttet opp mot hva vi ønsker, sier hun.

Kjeldstad er enig med Krokan i at NTNU-fusjonen tar mye tid og energi for tiden.

— Fusjonen kommer ikke av seg selv, og det gjør at vi ikke får gjort alt samtidig.

Fakta

Digital tilstand 2014

En kvantitativ undersøkelse som gjennomføres på oppdrag for Kunnskapsdepartementet cirka hvert tredje år.
Undersøkelsen kartlegger bruk og betingelser for bruk av digitale verktøy i norsk høyere utdanning.
Første gjennomføring var i 2008, under navnet Norgesuniversitetets IKT-monitor2, andre gjennomføring var i 2011, da som Digital tilstand 2011, Norgesuniversitetets monitor3.
Kunnskapen Norgesuniversitetet utvikler blant annet gjennom Digital tilstand er ment å danne et viktig grunnlag for arbeidet med å stimulere lærestedene til å utforske og utvikle innovativ utdanning og praksis gjennom digitalisering, også i samarbeid med aktører i arbeidslivet.

Kilde: Digital Tilstand 2014

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Digital tilstand 2014

En kvantitativ undersøkelse som gjennomføres på oppdrag for Kunnskapsdepartementet cirka hvert tredje år.
Undersøkelsen kartlegger bruk og betingelser for bruk av digitale verktøy i norsk høyere utdanning.
Første gjennomføring var i 2008, under navnet Norgesuniversitetets IKT-monitor2, andre gjennomføring var i 2011, da som Digital tilstand 2011, Norgesuniversitetets monitor3.
Kunnskapen Norgesuniversitetet utvikler blant annet gjennom Digital tilstand er ment å danne et viktig grunnlag for arbeidet med å stimulere lærestedene til å utforske og utvikle innovativ utdanning og praksis gjennom digitalisering, også i samarbeid med aktører i arbeidslivet.

Kilde: Digital Tilstand 2014

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · 4-krav. Professor Karl Øyvind Jordell mener rektor Dag Rune Olsen overser mange problemstillinger i debatten om lærerutdanning og karakterkrav. 
Meninger · 4-krav. Studenter kan fint lære seg tilstrekkelig matte i løpet av studiet, skriver høgskolelektor Geir Martinussen, som mener et karaktersnitt på 4 er bedre egnet som krav enn karakteren i ett enkelt fag. 
Meninger · Hatretorikk. Høgskolen i Oslo og Akershus har et problem med parallellsamfunn som gir grobunn for interne venstreekstreme kulturer, venninner som siterer hverandre, bedrevet av folk som ikke reflekterer over sin egen normative posisjon, skriver Pål Veiden i dette innlegget.   

Campus

Samfunn