Universitetet i Bergen

Varsler kutt og nedbemanning. «Kan ikke disponere stillinger basert på håp»

Jobber, emner og programmer skal kuttes. Nå vil Det humanistiske fakultet ved UiB endre kriteriene for hvordan stillinger skal fordeles.

De humanistiske fagene ved Universitetet i Bergen hadde færrest søkere per studieplass på hele universitetet. Nå står fakultetet foran kutt og nedbemanning.
Publisert Oppdatert

Det har gått «fra vondt til verre», konstaterer ledelsen ved Det Humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen (UiB). «Vi kan ikke disponere hverken penger eller stillinger basert på håp», heter det videre i saksframlegget til møtet i fakultetsstyret tirsdag denne uken.

Fakultetet legger opp til å kutte budsjettene med 10 til 12 millioner kroner årlig som følge av sviktende inntekter.

Fakultetet er ikke det eneste ved UiB som må ta grep, særlig etter regjeringens uventede pensjonskutt i fjorårets statsbusjett. Men situasjonen på HF fremstår som særlig prekær i lys av en rekke kuttrunder de siste ti årene og en allerede krevende gjeldssituasjon.

Ledelsen mener det er nødvendig å «på kort og mellomlang sikt redusere antallet faste, delte stillinger». Samtidig kan det «ikke forutsettes at den eksisterende program- og emneporteføljen kan opprettholdes», heter det.

På bordet til fakultetsstyret ligger nå en bemanningsplan med endrete kriterier for ansettelser og disponering av stillinger.

«Prestisjefylte prosjekter viktige»

Forslaget lister opp tre hovedkriterier for hvordan ressursene skal prioriteres: kvalitet, ressursbehov og økonomisk bærekraft. Ønsket er også å forenkle og bruke færre indikatorer enn før.

  • Bemanningen skal vurderes på grunnlag av studiekvalitet og forskningskvalitet. «UiBs studiekvalitetssystem, inkludert gjennomstrømming og opptak», skal være retningsgivende. Når det gjelder forskningen, vil «aktuelle indikatorer være publikasjoner, og særlig på nivå 2. I tillegg kan «prestisjefylte prosjekter vunnet i konkurranse» bli viktige.
  • Bemanningen skal ta hensyn til fagenes ressursbehov. Den såkalte «undervisningsindikatoren» kan bli erstattet med «årsekvivalenter (60 studiepoengsenheter) per faste stilling med undervisning».
  • Bemanningen skal ta hensyn til de ulike fagenes bidrag til fakultetets resultatinntekter.
  • For å sikre økonomisk bærekraft, skal det utarbeides detaljert oversikt over fakultetenes resultatinntekter. «Vi ønsker også å synliggjøre fagmiljøenes eksternfinansierte bidrag til fakultetsøkonomien, og vil derfor også foreslå en indikator som viser BOA-inntekter per ansatt i fast vitenskapelig stilling»., heter det blant annet i forslaget.

Ifølge fakultetsledelsen skal bemanningsplanen være det de omtaler som «et strategisk verktøy for å operasjonalisere og bidra til å realisere fakultetets overordnede strategi». De foreslår samtidig å utvide virketiden for bemanningsplanen til ti år, mot fire år for tidligere planer. Dette skal gi mer «fleksibilitet», og er ifølge saksframstillingen «spesielt viktig i en prosess der en skal foreta nedbemanning».

Kritisk til kriterium

— Vi skulle gjerne sett litt mer konkret hva indikatorene for kvalitet skal være. Det ligger noen antydninger på bordet. Men det hadde vært lettere å forholde seg til noe mer konkret, sier Martin Paulsen leder Institutt for fremmedspråk.

Ved dette instituttet hører disse fagene til: arabisk, engelsk, fransk, italiensk, japansk, kinesisk, russisk, spansk og tysk.

I et skriftlig innspill til fakultetsstyret skiver Paulsen at instituttrådet ved Institutt for fremmedspråk ønsker å ha kvalitet som kriterium, som foreslått, men:

«Det er ikkje sikkert at publikasjonar på nivå 2 er det beste kriteriet for forskingskvalitet. Til dømes strekar Universitets- og høgskulerådet under at nivåplasseringa av publikasjonar ikkje skal brukast til å måla kvalitet.» Til Khrono trekker Paulsen fram, at på Institutt for fremmedspråk er det mange fag som krever uvanlig mye undervisningsressurser.

— I større grad enn andre fag. Fremmedspråk — særlig de mer fjerne språkene — er ressurskrevende å få til å komme opp på et visst nivå. Jeg skulle gjerne sett at dette hensynet ble enda tydeligere ivaretatt i bemanningsplanen, sier han.

Paulsen sier han er bekymret for den økonomiske situasjonen til hele fakultetet.

— Jeg har foreløpig ikke fått noen indikatorer på at dette vil ramme oss hardere enn noen andre. Akkurat nå er vi mest opptatt av å få kontroll over ressursbruken. Det handler for eksempel om å redusere bruken av midlertidig ansatte.

Sterk nedgang i søkertall

Det er langt fra første gang Det humanistiske fakultet kutter i budsjetter og stillinger. Også i 2010 ble en bemanningsplan vedtatt i et forsøk på få kontroll på en vanskelig økonomi. Den gang ble 16 årsverk kuttet, gradvis frem mot 2013.

En historisk oppsummering i saksframlegget til tirsdagens fakultetsstyremøte peker på at bemanningsplanen måtte settes til side i 2016 og 2017 på grunn av den økonomiske situasjonen.

Nå står altså nye kutt for tur, og årsaken er ifølge fakultetsledelsen en rekke innstramminger over tid i bevilgningene fra nasjonalt hold.

Framfor alt rammer endringene i premiemodellen for statlig pensjon i statsbudsjettet høsten 2021 hardt. Universitetet i Bergen beregnet i 2021 at pensjonskuttet ville medføre 132 millioner kroner mindre å rutte med for universitetet samlet.

Fakultetsledelsen ved UiBs humanistiske fakultet bekymrer seg også for Hatlenutvalgets forslag om endringer i finansieringsordningene. Det er «ikke utenkelig at det på lengre sikt kan bli større interne kamper om omfordeling av midler», skriver ledelsen i sitt saksframlegg.

På toppen av dette kommer en sterk nedgang i søkertallene til studieprogrammene, som blir betegnet som «spesielt alarmerende». Dette er en trend som preger hele sektoren og universitetet – men på HF er det spesielt ille med litt over en søker per studieplass – det laveste på hele UiB.

Ble rabalder i 2017

Fakultetet har tidligere hatt en regel om minimum tre stillinger på fagmiljøer med masterprogram og to i fag med bachelorprogram. Regelen ble formelt avviklet i 2017, men har siden vært sett på som en uformell tommelfingerregel.

HF huser mange av de smaleste fagene på universitetet, blant disse språkfag som italiensk, tysk og japansk – og klassiske fag med latin og gresk. Norrøn filologi, som ikke er blant programmene med færrest søkere, hadde i vår åtte søkere. Per i dag har norrøn filologi én faglig ansatt, mens en til skal ansettes.

Da bemanningsplanen var oppe i fakultetsstyret i 2017, ble det rabalder. På grunn av dårlig økonomi ville 8,5 stillinger ved fakultetet ikke bli erstattet når vitenskapelig ansatte gikk av med pensjon. På forhånd var det innstilt på at teatervitenskap — som på det tidspunktet bare hadde tre vitenskapelige stillinger — var ett av fagfeltene som skulle miste en stilling.

Men teatervitenskap protesterte og mobiliserte, og til slutt var det historiefaget som måtte gi opp en stilling.

Hvordan endringene denne gang konkret vil utspille seg, er ennå ikke klart.

— Alltid en kamp om midler

— Vi er nødt til å gjøre færre ting på HF. Mest sannsynlig må vi endre studieporteføljen og redusere tallet på studieprogrammer, sier leder ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE), Anders Fagerjord.

Vi er nødt til å gjøre færre ting på HF

Anders Fagerjord, instituttleder

På LLE tilbys fag som digital kultur, filologi, kunsthistorie, litteraturvitenskap, nordisk språk og litteratur, språkvitenskap og teatervitenskap.

— Det er det strategiske valget man alltid må ta på et breddeuniversitet: Hvilke små fag skal man betale for? Noen fag vil aldri få mange studenter, samtidig kan man mene at disse fagene er nødvendige å ha, sier Fagerjord.

Fagerjord tror fagmiljøene blir tvunget til å tenke mer tverrfaglig. Kuttene kan dermed ha noe bra med seg, mener han.

— Jeg tror vi kan oppdage spennende tverrfaglige gevinster med mer samarbeid på tvers av instituttene. Instituttgrensene er ganske vilkårlige.

På denne måten tror han også de små fagmiljøene, som for eksempel norrøn filologi, kan overleve i andre organisatoriske former og under andre paraplyer. Han er samtidig ikke i tvil om at kampen om pengene vil hardne til – og nøler ikke med å kalle situasjonen for «en krise».

— Det er alltid en kamp om midler. Den blir mer intens nå.

Endringslogg:
Kl. 07.38, 21.06.22. Tidligere sto det at regelen med minimum tre stillinger etc. ble avviklet i 2010. Det riktige var 2017, og har blitt endret.

Powered by Labrador CMS