Vestlandet: De ansatte mener de har fått mindre medbestemmelse

Høgskulen på Vestlandet (HVL) har bestilt følgeforskning på seg selv og egen fusjon. Det er NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) som har oppdraget.

Nå foreligger første notat fra NIFU. Det viser at de ansatte opplever mindre demokrati og er lite fornøyd med organiseringen. Men et flertall har stor tro på framtiden og at fusjonen vil gi et løft på sikt.

Et flertall av de ansatte svarer at de opplever at fusjonen har ført til mer byråkrati knyttet til internt samarbeid, og hos forskerne finnes forholdsvis negative holdninger til ledelsens håndtering av fusjonsprosessen.

Svarene kommer i spørreundersøkelse som ble gjennomført i oktober og november 2018. NIFU fikk oppdraget i juni i fjor og skal holde på til februar 2020.

Se også: Fusjon skaper usikkerhet i nåtiden, men positive forventninger til framtiden

HVL-ansatte: Medbestemmelse er svekket

Forskerne skriver i sitt sammendrag at de ansatte forteller at det er vanskelig å ta avgjørelser på lavest mulig nivå, og et stort flertall mener de ansattes innflytelse er svekket.

I notatet heter det at nesten 80 prosent av de vitenskapelig ansatte og over 60 prosent av de administrativt og teknisk ansatte mener at fusjonen har svekket ansattes innflytelse over viktige beslutninger.

Forskerne trekker fram at 65 prosent er uenige i at det er lett å ta avgjørelser på lavest mulig nivå og blant de vitenskapelig ansatte er over 50 prosent uenige i at HVLs struktur med råd og utvalg sikrer medbestemmelse.

Men de trekker også fram at svarene her gjelder medbestemmelse og avgjørelser som skal komme. Når det gjelder fusjonsprosessen i seg selv er de ansatte mer positive med tanke på at de har fått tilstrekkelig mulighet til å ytre sin mening og tilstrekkelig informasjon om fusjonsprosessen.

— En pågående utfordring

Siv-Elisabeth Skjelbred i NIFU har skrevet notatet sammen med Mari Elken. Det er Elken som er NIFU sin ansvarlige for hele følgeforskningen.

— De ansatte svarer at de opplever at de har fått mindre medbestemmelse i kjølvannet av fusjonen, forteller Skjelbred. Samtidig gjør hun oppmerksom på at man fant noen av de samme signalene hos de ansatte ved Høgskolen i Bergen også før fusjonen.

— Det var ikke stilt nøyaktig de samme spørsmålene den gangen, men mangel på medbestemmelse er altså ikke en ny oppfatning blant de ansatte, understreker Skjelbred.

Hun understreker også at notatet nå bare er en delrapport, og forskerne har bare trukket fram svarene på noen av spørsmålene som ble stilt sist høst.

— Man skal også være oppmerksom på at selve strukturen for organiseringen ennå ikke var helt på plass da vi stilte våre spørsmål. Vi skal stille mange av de samme spørsmålene også til høsten, og det blir spennende og se på svarene da, mener Skjelbred.

Les også: Fusjonsrektorer vil ha grundig evaluering av strukturreformen

Rektor: Medvirkning og demokrati er viktig

Berit Rokne er ansatt rektor på Høgskulen på Vestlandet.

— De ansatte er bekymret for medbestemmelse. Hva vil du gjøre for å bedre demokrati og medbestemmelse på HVL framover?

— Gjennom 2018 har vi gjennomført prosessen med beslutningsstruktur og medvirkning gjennom råd og utvalg. Dette er nå på plass. For oss er medvirkning og demokrati viktig, sier Rokne.

— De ansatte er urolige for om fusjonen vil gi bedret kvalitet på utdanningene HVL tilbyr. Hvordan vil dere jobbe med å bedring her framover?

— Vi jobber kontinuerlig med å utvikle høy kvalitet i utdanningstilbudene våre, svarer Rokne og legger til:

— Fusjonen gir oss helt nye muligheter til å bygge sterkere og bredere fagmiljø, ved at miljøer fra de tidligere høgskolene nå er samlet i felles institutt/fakultet. Dette kommer studentene og samfunns- og arbeidslivet rundt oss til gode.

— Positive til fusjon, delvis kritiske til gjennomføring

HVL-rektoren trekker også fram at de ansatte er optimister og mener fusjonen er bra sånn generelt og på lang sikt.

— Vi opplever det slik at flertallet er for fusjon, men at man er delvis kritiske til hvordan man har gjennomført fusjon, svarer Rokne.

— Dere brukte to år på å omorganisere administrasjonen, var det litt lang tid?

— Det er klart at to år er lang tid å være i omstilling og vi er også imponert over våre ansattes evne til å prestere i en så tøff periode som fusjon er. Ledelsen og de tillitsvalgte ble enige om de ulike stegene i omstillingsarbeidet i en avtale og en håndbok, svarer Rokne.

Hun legger til:

— Den skisserer stegene for innplassering i den nye administrasjonen og omfatter bl.a utarbeidelse av funksjonsplaner og bemanningsplaner, kartleggingssamtale og retningslinjer for innplassering i administrasjonen. Dette er arbeid som krever tid, der en skal finne en god balanse mellom å få tatt avgjørelser og ha tilstrekkelig tid til forankring.

• Les også: De minste er mest fornøyd med NTNU-fusjon

Undersøkelsen: Fusjonen vil styrke HVL

Forskerne trekker også fram at undersøkelsen viser at det er usikkerhet blant de vitenskapelig ansatte om fusjonen vil styrke utdanningene, det er delte meninger om studentene vil få et bedre utdanningstilbud og det er få som tror at utdanningene vil bli mer praksisnære.

Derimot er de ansatte langt mer positive når forskerne spør om hvordan fusjonen vil påvirke høgskolene posisjon.

De ansatte mener at fusjonen vil styrke HVLs posisjon regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Flertallet tror også fusjonen vil styrke forskningen og at det vil bli mer fokus på høyere grads utdanninger, trekker NIFU-forskerne fram.

Tillitsvalgte: Vi blir ikke lyttet til

«Etter ein langvarig omstillingsprosess der alle administrativt tilsette vart innplassert i ny organisasjon like før jul, har dessverre mange mista denne motivasjonen. Tillitsvalde har kome i den posisjon at vi må seie frå om ein vanskeleg situasjon ved HVL.»

Slik starter fem av seks fagforeninger ved Høgskulen på Vestlandet et innlegg om situasjonen ved HVL, omorganisering og det de opplever som mangel på innflytelse.

Les også: Kva personalpolitikk har Høgskulen på Vestlandet?

— Fusjonsarbeidet har pågått i to år, og vi mener vi har vært veldig tålmodige. Men vi har ikke blitt lyttet til, og derfor må vi nå ta bladet fra munnen, forklarer hovedtlllitsvalgt i Forskerforbundet, Gjert Anders Askevold overfor Khrono.

Han har skrevet innlegget sammen med de hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Tjenestemannslag og Parat på HVL.

— Vi mener at vi har prøvd å være konstruktive, men føler at vi ikke har nådd fram, legger Askevold, som uttaler seg på vegne av samtlige organisasjoner, som står bak innlegget og synspunktene Askevold fremmer.

Stillingsstopp

Etter 1. januar 2017 og at Høgskulen på Vestlandet ble en realitet, har det vært stillingsstopp i administrasjonen på HVL. De tillitsvalgte opplever at de ansatte etterhvert har fått det travlere og travlere, og de har sagt fra om at dette grepet fra ledelsen har ført til tøffere og tøffere arbeidshverdag, ikke bare i administrasjonen, men også blant de faglige ansatte.

— Når det mangler administrative ressurser, må de faglige ansatte gjøre flere og flere oppgaver som administrasjonen tidligere stod for, trekker Askevold fram, og han legger til:

— En bør også ha med seg at både Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Sogn og Fjordane, var blant de av høgskolene og universitetene i Norge med lavest andel administrasjon per faglige årsverk fra før av. Her var det altså stramt nok før fusjonsarbeidet startet.

Rett før jul landet HVL og ledelsen den nye organsiasjonen for HVL også på den administrative siden. Den faglige strukturen var på plass før sommeren 2018.

Og når alle nåværende ansatte er innplassert i sine stillinger, viser det seg at det er en manko på ihvertfall 30 ansatte.

— Dette viser jo med all tydelighet at vi har hatt rett. Med manko på så mange folk beviser det jo at her har det vært utfordrende arbeidsforhold, trekker Askevold fram.

Les også: Sterk uro rundt organisering på Vestlandet

Reagerer på stedsnøytrale utlysninger

— Nå skal altså HVL lyse ut disse stillingene, og det er jo bra, men da dukker nye utfordringer opp, forteller Askevold, og fortsetter:

— Ledelsen vil lyse ut stillingene uten stedstilknytning, og bruker sin styringsrett med tanke på hvor de ansatte skal ha tilhørighet. Dermed blir campusutviklingen tilfeldig. Vi er også redde for at ansatte som får desse stillingene, kan måtte flytte ved neste omorganisering, da arbeidsplassen ikke er presisert i utlysingen. Å bryte opp livene sine blir fort dramatisk.

• Les også: OsloMet er blant Norges minst demokratiske universiteter

Askevold trekker fram at ledelsen ved HVL vil bruke sin styringsrett og muligens tvinge folk til å bryte opp livene på en slik måte.

— Ledelsen har ikke lyttet til de ansatte eller de tillitsvalgte i denne prosessen. Det er derfor vi i vårt innlegg spør om hva slags personalpolitikk HVL har, understreker Askevold.

(Khrono har sendt innlegget fra fagorganisasjonene til ledelsen ved HVL medfølgende spørsmål fra Khrono. Rektor Berit Rokne svarer at de vil svare på innlegget og Khrono sine spørsmål om de tillitsvalgte sin kritikk over helgen.)

OPPDATERT: Svaret fra Berit Rokne er i denne artikkelen: Bleiklie: Større fullmakter til universitetsledelser i hele Europa