politikk 

Sandra Borch om master­oppgaven: — Jeg skrev bare for å bli ferdig

Sandra Borch husker ikke hvordan tidligere studenters tekst havnet i hennes masteroppgave.

— Jeg tror alle som skriver master henter litt her og der, limer inn i et dokument for så å skrive det til sitt eget, sier Sandra Borch. Men akkurat hva som skjedde da hun som masterstudent for ti år siden kopierte andres tekster, klarer hun ikke å gjøre rede for.
Publisert Oppdatert

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) gikk av 19. januar. Det skjedde etter at E24 og en student avdekket at Borch, i sin masteroppgave fra UiT Norges arktiske universitet (UiT) i 2014, hadde kopiert fra andre kilder, uten å oppgi referanser. 

Ifølge E24 var 21,9 prosent av oppgaven hennes kopiert fra seks andre studentoppgaver.

Mandag svarte Borch for første gang på pressespørsmål om saken. Hun sa at hun har slurvet, men ikke fusket bevisst.

— Men vil du karakterisere det som juks?

—  Det er ikke opp til meg å karakterisere det. Nå sitter universitetet med saken, og jeg vil ta konsekvensene av det universitetet bestemmer seg for, sier hun til Khrono i Stortingets kantine tirsdag. 

Hun har også gitt en redegjørelse til UiT om saken. Universitetet ser nå på masteroppgaven hennes på nytt, men har ikke konkludert.

— Har klippet og limt 

Borch forteller at hun begynte på selve masteroppgaven mens hun var leder for Senterungdommen.

— Så jeg skrev litt nå og da gjennom nesten tre år før jeg leverte. Og, som jeg har vært åpen på, har jeg sikkert klippet og limt litt underveis, og kildehenviste dessverre ikke da jeg leverte den i 2014.

— Hvordan havnet disse tekstlikhetene i oppgaven din?

— Jeg tror alle som skriver master henter litt her og der, limer inn i et dokument for så å skrive det til sitt eget. Men jeg husker ikke det. Når man viser til de to masteroppgavene jeg har hentet tekst fra, husker jeg verken navn eller tittelen på de oppgavene.

— Du kopierte tekster uten å referere. Men du visste vel på dette tidspunktet hvordan reglene var?

— Jeg husker ingen ting, det er helt ærlig. Da jeg ble konfrontert med E24 sine tekstlikheter, var jeg på fylkesbesøk i Østfold, og da sa vi at vi får ta det når vi kommer tilbake til Oslo. Det jeg kom inn i departementet og så tekstlikhetene, brukte jeg vel tre til fem minutter på å bestemme at dette ikke var forenelig med å være forsknings- og høyere utdanningsminister.

Khrono viser Borch et eksempel på tekstlikhet:

Tekstlikheter er i gult. Ordet "utrekning" (uthevet) er feilstavet i begge tekstene.

— Hvordan tror du dette kan ha skjedd?

— Nei altså, jeg har ingen god forklaring på det. Det er som om jeg skulle spurt deg om en artikkel du skrev for ti år siden om hvor du hentet inspirasjon fra og hvor du hentet teksten fra. Også er jeg jo veldig tydelig på at jeg burde brukt mer tid på masteroppgaven. Jeg skrev bare for å bli ferdig, for å si det sånn. Jeg skrev den samtidig som jeg hadde en rekke andre politiske verv.

— Fikk nedsatt karakter 

Borch har fortalt at hun, samme dag som hun gikk av, kontaktet UiT for å sjekke om de hadde kjørt plagiatkontroll på hennes oppgave.

— Jeg fikk beskjed om at de husker spesifikt at min oppgave ble sjekket, fordi jeg allerede da var en profilert person. Og så har man i ettertid bedt om sensorvurdering på oppgaven.

Mandag uttalte hun at UiT fant 15 prosent tekstlikhet i masteroppgaven hennes, og trakk henne i karakter for manglende kildehenvisninger. Hun fikk karakteren D, og sier at det var som forventet.

— De har ikke klart å finne all dokumentasjonen, siden det er så lenge siden. Noen sier det er 21 prosent, noen sier 15 prosent. Jeg bryr meg ikke om de prosentene, jeg er bare opptatt av at saken skal avklares hos UiT.

— Men siden du allerede hadde blitt trukket i karakter, hadde du jo allerede fått «straff» for tekstlikheten?

— Det er umulig for meg å vite hvordan man vurderte min oppgave i 2014. Jeg har i hvert fall ikke tenkt over det etter at jeg fikk sensuren.

— Men du tenker ikke at straffen i 2014 var «nok»?

— Det er ikke opp til meg å avgjøre.

— Så du har ikke gått av unødvendig?

— Nei, jeg tror det hadde vært umulig å stå i, både for meg og regjeringen.

— Men da debatten om disse fuskesakene gikk, og dere anket saken om selvplagiat  til Høyesterett, tenkte du ikke tanken: «Hvordan er det med min egen masteroppgave»?

— Nei.

Ville sagt fra

Kunnskapsdepartementet tapte i lagmannsretten mot en student som hadde blitt utestengt for såkalt selvplagiat, men valgte, under Sandra Borchs ledelse, å anke saken til Høyesterett. 

— Jeg leverte masteren min for ti år siden. Hadde jeg vært bevisst på dette, hadde jeg for det første sagt fra da jeg ble spurt om å bli forsknings- og høyere utdanningsminister. Og for det andre hadde sakene, som har gått nå i det siste, gjort at det ringte noen bjeller.

 — Har du fått noe annet syn på disse fuske og plagiatsakene, etter å ha stått i dette selv?

— Nå avventer jeg avgjørelsen fra UiT. Så er det ingen tvil om at dette er vanskelig saker. Men jeg tror det er på tide med et tydeligere regelverk rundt det, og ikke minst at man får en rettspraksis på det.

— Hvorfor er det behov for tydeligere regelverk?

— Fordi vi har en utvikling i samfunnet, der vi i dag har ufattelig mye flere verktøy enn det vi hadde for 10 og 20 år siden. Der jeg satt med Norges lover og markeringstusj, bruker man nesten ikke Norges lover i dag, men nesten bare digitale verktøy.

 

Powered by Labrador CMS