Fredag kommer ny lov om forskningsetikk

Den første norske loven om forskningsetikk trådte i kraft i 2006.

— Nå ti år etter har vi behov for en oppgradering av gjeldene lov på området, sier statssekretær Bjørn Haugstad. Han møtte toppekspertisen i Norge på feltet på Forskningsetisk forum tirsdag 13. september.

Større ansvar lokalt

I sin presentasjon av det som departementet mener er hovedpoengene i det nye lovforslaget trakk Haugstad fram lovfesting av institusjonenes ansvar for forskningsetikken.

— Institusjonene har et ansvar for å veilede og undervise alle sine studenter og ansatte som forsker, på en slik måte at de gjøres i stand til å jobbe etter gode forskningsetiske prinsipper, understreket Haugstad.

Haugstad understreket at regjeringen ønsker at saker skal behandles og løses lavest lavest mulig ned i organisasjonen på et så tidlig stadium som mulig.

Nytt i lovforslaget er også at man blir gitt anledning til å gi utsatt offentlighet ved behandling av forskningsetiske saker ved institusjonen.

— Men når det er fattet vedtak så skal dette offentliggjøres, la Haugstad til.

Blir vedtatt våren 2017

Haugstad understreket at det er et tungt faglig materiale departementet sender gjennom Kongen i Statsråd fredag.

Dokumentet består av lovforslagene, samt en faglig gjennomgang av prinsipper rundt forskningsetikk.

På møtet ble Haugstad spurt om prosessen framover, og han trakk fram at han regnet med at Kirke- utdannings og forskningskomiteen (Kuf) på Stortinget sannsynligvis vil holde høring på saken, og anså det som sannsynlig at loven blir ferdigbehandlet i løpet av våren 2017.

— Studenter blir tatt hardere enn ansatte

I sin presentasjon trakk Haugstad fram at man i praksis i dag ser flere eksempler på at studenter «blir tatt hardere» enn ansatte forskere når det gjelder forskningsetikk.

— Vi ser i flere saker at ansatte forskere får en mildere behandling enn det studentene opplever i tilsvarende saker, og at studentene blir tatt hardere. Og slik kan vi jo ikke ha det. Her er det behov for en gjennomgang, og man har en jobb å gjøre her, sa Haugstad.

Nytt på klagerett

Ett av punktene det har kommet kritikk på i forkant mot lovforslaget som departementet sendte ut på høring sommeren 2015, er mangel på klagerett på de forskerne som blir dømt for uredelighet.

— Dette har vi tatt inn over oss, og vi mener at i sakene der forskerne får avsagt uttalelse om at de har opptrådt vitenskapelig uredelig, skal ha en mulighet til å klage på utfallet av saken. Det er en hel forskerkarriere som står på spill, og her har vi lyttet til innspillene i høringsrunden, sa Haugstad.

Slaktet lovutkastet

De som jobber mest med forskningsetikk i Norge slaktet departementets forslag til nye lovformuleringer i sin høringsuttalelse.

De forskningsetiske komiteene skrev at lovutkastet var preget av hastverksarbeid og at utkastet var uklart, mangelfullt og misvisende, og var bekymret for innholdet.

I et intervju med Khrono i januar 2016 uttrykte Hvinden blant annet at de var bekymret for at hvis loven blir vedtatt slik regjeringen foreslår vil forskningsetikk bli innsnevret til i stor grad å handle om juks eller ikke juks, mens Hvinden trakk fram overfor Khrono at saker om påstått juks bare berører en liten andel av mange vanskelige forskningsetiske dilemmaer forskerne skal og må håndtere.

Og han gjentok det samme under sin presentasjon onsdag.

— Det er selvsagt utrolig viktig at forskningsjuks blir avslørt, men vår erfaring tilsier at antallet saker om påstått juks er lite i forhold til andre saker vi mottar med vanskelige forskningsetiske dilemmaer, sa Hvinden.

Les også: Institusjonene må ta mer ansvar for forskningsetikk