Kutter nær en halv milliard for å finansiere satsinger

— Dette er tredje året på rad med nedgang i budsjettet, sier Sunniva Whittaker, leder i Universitets- og høgskolerådet og rektor ved Universitetet i Agder. 

Hun mener at realnedgangen i forslaget til neste års statsbudsjett er 0,7 prosent, minst - i realiteten enda høyere.

Realnedgangen kommer som følge av flere ulike kutt. 

Da regjeringen Støre avviklet det lite populære ABE-kuttet (avbyråkratiseringskuttet), innførte de et annet upopulært direkte kutt i stedet: inndekning for satsinger, eller «satsingskutt». 

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Sandra Borch, på sin side mener at årets budsjettforslag innebærer en økning i rammen på 1,6 prosent. Men det er sammenlignet med budsjettet fra før pandemien, i 2019. 

— Etter pandemiårene er vi nå inne i en normalsituasjon, og vi må sammenligne oss med bevilgningsnivået i 2019. Årets budsjett representerer en vekst på 1,6 prosent sammenlignet med 2019, sa Borch da hun kommenterte statsbudsjettet. 

— Dette er et kunnskapsbudsjett på kladdeføre. Budsjett­forslaget legger opp til en realnedgang fra 2023 på 0,7 prosent, skriver Sunniva Whittaker, leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR) i en kommentar til budsjettet.

— I tillegg mister universiteter og høgskoler nå muligheten til å søke på midler fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Flere av disse ordningene har bidratt med viktige utviklingsmidler på utdanningssiden, selv om UHR har vært kritisk til enkelte av disse ordningene. I realiteten er derfor nedgangen for UH-sektoren større enn 0,7 prosent, legger Whittaker til overfor Khrono.

Kutter for å satse

Et kutt er satsingskuttet, det vil si i budsjettdokumentene står det: «Inndekning for satsinger». Kort fortalt går det ut på at man tar fra budsjettrammen til alle universiteter og høgskoler, og at man deretter deler ut noe til noen av universitetene og høgskolene som får nyte godt av satsinger fra regjeringens hånd.

Det er forskjell på ABE-kuttet og satsingskuttet. Satsingskuttet blir omfordelt i sektoren, mens ABE-kuttet var penger som i utgangspunktet forsvant i den store «sekken», men som kunne bli omfordelt, også til universiteter og høgskoler.

Satsingskuttet på statsbudsjettet for 2023 var på 0,5 prosent og 254,4 millioner kroner. I 2024 er dette kuttet doblet til 437 millioner og rundt 1 prosent av totalbevilgningen til universiteter og høgskoler.

Les også: Orientering om statsbudsjettet for universiteter og høgskoler

— Direkte kutt er upopulære i sektoren fordi de ikke kan styres eller tilpasses av institusjonene selv, men blir tatt direkte av departementet, sier Whittaker.

Varig rammekutt knyttet til studieavgift

Da regjeringen gjennom forslag til statsbudsjett for 2023, på tvers av Hurdalsplattformen og egne partiprogram, innførte studieavgift fra og med høsten 2023 for studentene utenfor EU/EØS, regnet de med at om lag 70 prosent av disse utenlandske studentene ville forsvinne. 

Men de beregnet samtidig at 30 prosent ville komme og betale studieavgift, og de kuttet i rammebevilgningen til universiteter og høgskoler med 74,4 millioner.

I forslag til statsbudsjett for 2024 kutter de 155,4 millioner kroner. Summen er doblet fordi universiteter og høgskoler nå skal få inn studieavgift for to semestre. 

I tillegg er det ventet et nytt kutt i 2025 på rundt 75 millioner kroner.

Totalt blir det varige rammekuttet for universiteter og høgskoler på rundt 300 millioner kroner. Kuttene er ulikt fordelt med tanke på hvor mye departementet forventer at de enkelte klarer å få inn i studieavgift. 

(Se oversikt nederst i artikkelen).

Bare en klarer å hente inn kuttet

Nå foreligger regnskapet per andre tertial. Det viser at de statlige universitetene og høgskolene bare har hentet 13 millioner kroner totalt på studieavgifter. Ikke alle har fått inntektsført alt de har fått inn, men det gir en tydelig pekepinn om at universitetene og høgskolene blir trukket langt mer enn de klarer å hente inn i studieavgift, dog med ett unntak. 

Så langt ser det ut til at NMBU klarer å få inn studieavgift tilsvarende de kutt de opplever. Det er som den eneste institusjonen av de 32 som blir kuttet. 

Norges idrettshøgskole har ikke aktuelle studenter i denne gruppen og er de eneste som ikke får kutt av alle de statlige og private institusjonene.

skolepenger

Nær 80 prosent av studentene forsvant

I tillegg til at universiteter og høgskoler får rammekutt, får heller ikke universiteter og høgskoler uttelling for studiepoengene studenter utenfra EU/EØS leverer. 

Regjeringen jobber nå med å få på plass en stipendordning for internasjonale studenter fra utenfor EU/EØS. I 2022 var det rundt 1530 studenter i denne gruppen i Norge. Tallet har skrumpet med 80 prosent i år, til 233 studenter. Regjeringen ser for seg en stipendordning som gir rom for 200 studenter, forslaget er på hastehøringsrunde med svarfrist 18. oktober.

UiS: Blir kutta, får lite tilbake

Universitetet i Stavanger (UIS) er en av institusjonene som rammes av de nye kuttene.

— Budsjettet innebærer en liten reduksjon for sektoren som helhet, men nedgangen rammer UiS hardere enn andre. Vi får alle kuttene, men får ikke noen av de kompenserende tildelingene. Dette betyr at vi må øke intensiteten i den økonomiske omstillingsprosessen ved universitetet, sier rektor Klaus Mohn, i en nyhetsmelding på uis.no.

På styremøtet i forrige uke advarte han også styret sitt:

— Utdanningsvirksomheten har implikasjoner for de økonomiske rammene våre, og det er vi nødt til ta innover oss. Hvis vi ikke gjør noe med dette i tiden framover, kommer vi til å seile mot store underskudd i årene som kommer, og riset bak speilet er at vi blir satt under administrasjon, sa Mohn til styret. 

— Stramt og uten ambisjoner

— Regjeringen viderefører et kunnskapsbudsjett uten de store ambisjonen. Regjeringens forslag til statsbudsjett er stramt, skriver leder i Universitets- og høgskolerådet (UHR), Sunniva Whittaker, i kjølvannet av framlegging av statsbudsjettet for 2024. 

Whittaker trekker fram at pandemien, et krigsutbrudd i Europa og en påfølgende dyrtid har vist at samfunnet må være rustet til å håndtere plutselige og uventede situasjoner og kriser. 

— Det innebærer at vi trenger en kunnskapsberedskap som bygges opp med faglig bredde og internasjonale fagmiljøer i verdensklasse. Samtidig skal Norge omstille seg. Det krever et næringsliv som er mer forskningsintensivt og at vi bygger ny kompetanse som kan skape nye jobber og løse dagens utfordringer på en grønnere og mer effektiv måte, understreker hun.

Av punkter hun er opptatt av trekker Whittaker blant annet fram:

• Budsjettforslaget legger opp til en realnedgang fra 2023 på 0,7 prosent. Dette er tredje året på rad med nedgang i budsjettet.
• Regjeringen oppretter en stipendordning for noen utenlandsstudenter. Denne ordningen er likevel sterkt begrenset og må utvides kraftig om den skal fungere godt.