Folkehelse

Folkehelseundersøkelsene sliter med finansieringen

Folkehelseundersøkelsene Saminor, Hunt og Tromsøundersøkelsene dekker til sammen by og land, minoritet og majoritet. Nå sliter de med å få endene til å møtes. — Må ikke spare oss til fant, sier lederen av Tromsøundersøkelsen.

Bilde av Ingvild Kjerkol som avduker et banner med informasjon om Tromsøundersøkelsen.
Statsråd Ingvild Kjerkol åpnet de nye lokalene til Tromsøundersøkelsen tirsdag. Men om det ikke kommer penger over statsbudsjettet til høsten kan undersøkelsen bli stoppet før den rekker å starte.
Publisert Oppdatert

Den tsunamien som er den norske eldrebølgen er både varslet og fryktet av den ene og den andre. Etter hvert som vi blir eldre kommer vi til å trenge flere til å ta vare på oss, i hvert fall dersom vi ikke også klarer å bli friskere som eldre.

Her har de store befolkningsundersøkelsene hatt en vesentlig rolle i å samle inn data som det kan forskes på, blant annet for å finne ut hva som gir en friskere alderdom blant folk i by (Tromsøundersøkelsen), folk på landet (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, også kjent som Hunt) og urfolket (Saminor).

Tirsdag åpnet statsråd Ingvild Kjerkol fra Arbeiderpartiet de nye midlertidige lokalene til Tromsøundersøkelsen. Dagen før hadde hun levert en stortingsmelding om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen, hvor regjeringen skriver at de vil bidra til finansieringen av Saminor, uten å spesifisere hvor mye de vil bidra med.

For undersøkelsene koster penger, og nå melder alle tre om at de kan bli nødt til å trekke i nødbremsen om det ikke kommer betydelige summer over statsbudsjettet for 2025.

To av tre mangler halve finansieringen

Tromsøundersøkelsen mangler rundt 46 millioner av et budsjett på 106 millioner kroner. Saminor mangler rundt 70 av 150 millioner. Hunt har et foreløpig budsjett på 220 millioner for neste runde av datainnsamlingen som starter høsten 2027, og har så langt hentet inn null.

Og mens forskningen på dataene kan få støtte fra Norges forskningsråd, er ikke det en mulighet for innsamlingen av data.

— Hvis vi ikke får penger over statsbudsjettet må vi sette på håndbrekket. Vi har fått noen garantier fra universitetet her, så vi har begynt å innrede lokaler, men vi må jo også ansette en masse folk. Det kan vi ikke gjøre før vi vet at vi har pengene, sier Sameline Grimsgaard, leder for Tromsøundersøkelsen.

Universitetet hun snakker om er, naturlig nok UiT Norges arktiske universitet. Sammen med det regionale helseforetaket Helse-Nord har universitetet vært blant de største bidragsyterne. Men pengesekken blir mindre, og da er det færre som kan få.

— Vi ser det har blitt vanskeligere å få penger til innsamling av data. Vi har søkt til Helse-Nord, og de har høflig sagt nei. De har jo ikke så veldig mye penger. Og det samme gjelder universitetet. Alle er blakkere enn sist vi vi samlet inn data til Tromsøundersøkelsen, sier Grimsgaard.

Ingvild Kjerkol avbildet under åpningen av de midlertidige lokalene til Tromsøundersøkelsen.
Hva er statsråd Ingvild Kjerkol villig til å betale for «En gullgruve for folkehelsen»? Det er spørsmålet som fører til spenning for de tre store folkehelseundersøkelsene inn mot neste års statsbudsjett.

Økende økonomiske utfordringer

Den samme opplevelsen har søringene i Hunt-undersøkelsen. 

— De økonomiske utfordringene er større i dag enn for ti år siden. NTNU støtter oss godt, og prosjektet er forankret der, men vi har behov for at det kommer signaler på statsbudsjettet for neste år som viser at vi kan gå i gang, sier Marit Næss, leder for Hunt.

De har noe bedre tid enn hva Tromsøundersøkelsen har. Hunt skal ikke i gang med datainnsamling før høsten 2027. I Tromsø starter datainnsamlingen allerede i 2025, og skal vare i to år. Men:

— Dette er en undersøkelse som krever såpass mye planlegging og ressurser utover det vi kan mobilisere selv at hvis vi ikke får noen tydelige signaler om midler i løpet av året, så vil vi måtte tenke oss om vi også, sier Næss.

— Handler det om at de som tidligere har finansiert ikke ser verdien i dataene lengre?

— Nei, jeg tror nok de ser verdien av det. Men om en ser på helseforetakene som eksempel, så kan ikke de la være å for eksempel behandle pasienter. Det må være førsteprioritet. Det er ikke motvilje eller manglende forståelse, men heller hva man har råd til å bruke penger på, sier Hunt-sjefen.

Saminor kan ende med å utelate Finnmark

Mens Tromsøundersøkelsen og Hunt må vurdere å trekke i nødbremsen før de kommer i gang, vil Saminor måtte trekke i nødbremsen før de rekker å begynne på de nordligste områdene om de ikke får penger over statsbudsjettet.

De startet datainnsamlingen i oktober i fjor, og har invitert inn 80.000 mennesker fra femti kommuner fordelt på fem fylker. Sist startet de nordpå og jobbet seg sørover. Det førte til at de aldri kom seg inn i områdene hvor de sørsamiske og lulesamiske lever. 

Denne gangen starter de i motsatt ende, og hvis de ikke får en solid slant over statsbudsjettet for 2024 vil det bety at de må stoppe datainnsamlingen før de har nådd over Nord-Troms og Finnmark.

— Problemet blir at en ikke kan generalisere og si at det som gjelder i noen få kommuner gjelder hele den samiske befolkningen. Det er jo ingen tvil om at det har vært og er ulike utfordringer i de ulike samiske miljøene avhengig av hvor en har levd og lever, sier Ann Ragnhild Broderstad, som leder Saminor.

— Må ikke spare oss til fant

Det er heller ingen løsning å utsette innsamlingen noen år, ifølge Grimsgaard.

— Om vi ikke får samlet inn data nå går Tromsøundersøkelsen fra å være et oppdatert faglig register som viser utviklingen i folkehelsen til å bli historisk materiale. Det er ti år siden sist, og lengre enn det kan vi ikke vente, sier hun.

— Det er et paradoks. Disse datainnsamlingene høres kanskje dyre ut, men er rasende billig når en tenker på hvor viktig og nyttig materialet er. Det er jo på denne måten vi finner ut hvor slaget står i folkehelsearbeidet, og forebyggingen blir stadig viktigere. Tromsøundersøkelsen er også et svært viktig grunnlag for helseforskning til å bygge vitenskapelig aktivitet, kompetanse og attraktivite fagmiljø både ved UiT og i regionen. Vi må ikke spare oss til fant.

Også Næss i Hunt trekker frem viktigheten av dataene, og peker på at det går med utrolig mye ressurser til å skaffe til veie finansiering.

— Jeg skulle ønske at man fikk på plass en ordning hvor man hvert tiende år fikk en bestilling fra Helse- og omsorgsdepartementet hvor det også følger en bevilgning, så vi får gjort dette. Da kunne vi brukt tiden vår på å gjennomføre innsamlingen heller enn å be om penger.

For Saminor sin del er det som nevnt allerede uttalt at regjeringen vil bidra med finansieringen av den tredje runden som pågår nå, men det er foreløpig ikke sagt noe om hvor mye de vil legge i potten.

— Dette er en undersøkelse vi gjennomfører på oppdrag fra Stortinget. Det er de som har bedt oss om å gjøre det, og vi kan ikke gjøre det på småmidler. Det må være kvalitet over det vi leverer, så det ikke blir konkludert på for lite grunnlag, sier Broderstad.

Departementet: Del av den ordinære budsjettprosessen

Helse- og omsorgsdepartementet skriver i en e-post til Khrono at de har mottatt forslag om finansiering av nye datainnsamlinger for alle tre befolkningsundersøkelsene, og at disse forslagene vil bli vurdert i den ordinære budsjettprosessen for 2025.

— Innsamling av data gjennom de befolkningsbaserte helseundersøkelsene er kostbart. De store, befolkningsbaserte helseundersøkelsene er i all hovedsak finansiert av offentlige midler, men en egen ordning for finansiering av nye datainnsamlinger ville kunne bidratt til større forutsigbarhet. Samtidig er det viktig at behovet for forutsigbarhet og behovet for nye datainnsamlinger vurderes opp mot hverandre, sier statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt.

Powered by Labrador CMS