Lever godt med minusbudsjett

De neste tre årene har Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) tenkt å bruke mer penger enn den får i statstilskudd. I 2015 blir bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet på 1,98 milliarder kroner, mens budsjetterte driftskostnader er på 80 millioner kroner mer.

Økte lønnskostnader, særlig fordi det ansettes mange flere med førstekompetanse, er en av forklaringene på at kostnadene øker framover. I tillegg blir det økt husleie og påfølgende driftskostnader fordi høgskolen har overtatt bygget i Stensberggata 26. Når Riksrevisjonens lokaler i Pilestredet 42 overtas av høgskolen i 2017, vil disse kostnadene øke enda mer.

Dette går fram av Langtidsplan og budsjett 2015-2017, som legges fram for høgskolestyret 18. desember.

Glad for å ha spart opp penger

Assisterende høgskoledirektør Torbjørn Larsen er derfor glad for at han har en sparegris med ubrukte midler å ta av blant annet til vedlikehold og oppgradering av høgskolens lokaler. Ved inngangen til 2014 var det 251,4 millioner kroner i sparegrisen, i form av avsetninger som er ført i balansen. Mye av disse ubrukte midlene skyldes forsinkede ansettelser og innkjøp av utstyr tidligere.

I løpet av 2014 er det tatt ut en god del fra sparegrisen, samtidig som Torbjørn Larsen sier at det er blitt mer fart på tilsettingene. Dermed sier han at ubrukte midler ser ut til å bli på omtrent 170 millioner kroner ved årets utgang. Det betyr i så fall at at situasjonen ser betydelig bedre ut enn den var ved utgangen av andre tertial, da ubrukte midler hadde hopet seg opp til 301,4 millioner kroner.

Det er Torbjørn Larsen fornøyd med.

— Vi spiser av balansen og nærmer oss et nivå på avsetningene som er akseptabel. Vi bør ligge et sted mellom 100 og 150 millioner kroner for å ha tilstrekkelig handlefrihet, sier han.

Ifølge Kunnskapsdepartementet bør ubrukte midler ved høgskoler og universiteter ikke overstige 10 prosent, mens HiOA lå på 13,6 prosent ved forrige årsskifte. Opphopningen av ubrukte midler har vært et tilbakevendende tema i høgskolestyret og gjenstand for mye kritikk.

Les også:

• Stadig mer penger på bok
• Ubrukte midler fortsetter å hope seg opp i 2014
• Sliter med å få brukt opp statens penger

Ifølge Langtidsplan og budsjett 2015-2017 bør høgskolen ha en avsetning på sju prosent av statstilskuddet for å kunne møte variasjoner i inntektsgrunnlaget og også for å kunne bygge opp eventuelle nye studietilbud. Det betyr cirka 150 millioner kroner.

​Inntektene kan bli større

Torbjørn Larsen sier også at inntektene i langtidsperioden fort kan bli høyere enn budsjettert. Det skyldes blant annet at det ikke er forskuttert noen ekstra studieplasser.

Det budsjetterte minusresultatet i 2015 er på cirka 80 millioner kroner. Ifølge langtidsbudsjettet er det særlig Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) som bidrar til at det blir minusresultat. Fakultetet ønsker å bygge seg opp som et nasjonalt pilotprosjekt fram mot full innføring av femårig lærerutdanning, der inntektene først blir generert utover denne langtidsperioden.

«Innføring av femårig lærerutdanning vil gi økte inntekter til høgskolen utover denne langtidsperioden (1015-2017), gjennom både høgskolens basistildeling og utdanningsinsentivmidler» står det i budsjettframlegget.

Alarm avblåst

Under forrige høgskolestyremøte 28. oktober hadde Torbjørn Larsen en presentasjon som viste større avvik mellom driftsinntekter og kostnader enn det som går fram av langtidsbudsjettet som nå legges fram.

— Det er riktig at vi slo alarm på forrige styremøte, men det har hjulpet å snakke om det. Dette er blitt tatt opp med fakultetene i styringsdialogen vi hadde med dem i september, så i forbindelse med styremøtet, og deretter i møter med alle fakultetene og fellesadministrasjonen. Dette har ført til at bildet ser mye bedre ut nå, sier han.

Han understreker at oppfølgingen av virksomheten er blitt tettere.

— Vi følger tallene på en helt annen måte nå enn før, sier han.