Stadig mer penger på bok

Ved starten av 2014 hadde HiOA en kvart milliard i ubrukte midler, og til tross for gjentatt kritikk fra høgskolestyret har «penger på bok» økt til 301,4 millioner kroner ved utgangen av andre tertial.

Dette går fram av økonomirapporten per andre tertial som assisterende høgskoledirektør Torbjørn Larsen skal presentere for høgskolestyret på møtet 28. oktober.

Der kan høgskoleledelsen vente seg ny kritikk fra styret for at ubrukte bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet fortsetter å hope seg opp i HiOAs regnskaper. Torbjørn Larsen (bildet under) mener likevel at det ikke er noen stor grunn til kritikk. Han viser til en ny årsprognose som sier at potten av ubrukte midler skal ned i 189,6 millioner ved årsskiftet.

Mens sparegrisen vokste med 50 millioner kroner i årets første åtte måneder er Larsen sikker på at høgskolen skal klare å bruke over 100 millioner av disse oppsparte midlene i årets siste fire måneder. Får han rett vil høgskolens sparepenger bli redusert med drøyt 60 millioner kroner. Dette er langt mindre enn opprinnelige budsjett, men likevel en faktisk reduksjon av oppsparte midler.

Les også: Ubrukte midler på HiOA fortsetter å øke i 2014

Mener det er greit

— Jeg er helt ubekymret over dette. Ved utgangen av året skal vi ha «spist opp»  61,9 millioner av de oppsparte midlene som var på 251,4 millioner ved forrige årskifte, slik at potten av ubrukte midler kommer ned i 189,6 ved kommende årsskifte. Vi bruker dermed mindre av de oppsparte midlene fra tidligere år enn vi hadde tenkt, men jeg vil understreke at vi ikke skyter mer penger inn heller. Det er helt greit at vi ikke klarer å ta mer av de oppsparte midlene nå, for vi må først sikre oss at vi er i posisjon til å gjøre de riktige tingene med midlene, sier Larsen.

— Men tertialrapporten viser jo at ubrukte midler har fortsatt å øke i 2014 og er på 301,4 millioner ved utgangen av andre tertial? Det tyder vel ikke på at årsprognosen er realistisk?

— Timingen og tidsaspektet kunne vært bedre, men vi setter fullt trøkk på å nå årsprognosen nå, og går fakultetene tett på klingen for å få folk til å gjennomføre det de har budsjettert med, sier han.

Etterlyser ekstraordinære tiltak

Eksternt styremedlem Vidar Sannerhaugen (bildet under), som ellers er spesialrådgiver ved Kjeller Innovasjon, er klar på at noe må gjøres for å få en slutt på at ubrukte midler hoper seg opp. Han er en av de som tidligere har uttrykt stor bekymring i styret over at det går feil vei og at HiOA ikke klarer å få bevilgede midler i aktivitet.

— Dette er minst like bekymringsfullt nå som det var etter første tertial. Vi må bore enda mer i dette og finne ut hva det er som ikke fungerer. Vi har ikke klart å ta dette ved rota, men nå må vi se på hvilke ekstraordinære tiltak vi kan sette inn for å få bukt med problemet, sier han.

Sannerhaugen sier at det kan se ut som det er en systemfeil som gjør at tiltak som er satt inn for å hindre at brukte midler hoper seg opp ikke virker. Blant tiltakene som høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø har varslet fra 2014 var tidligere regnskapsrapportering, tidligere oppstart av budsjettprosessen og dermed tidligere tildeling av midler.

— Vi må se om det er noe feil ved styringsverktøyet eller om det er gjennomføringsevnen det skorter på. Jeg regner med at saken vil bli tatt opp i full bredde i høgskolestyret. Dette er noe et samlet styre mener er uheldig, sier han.

Mange forsinkelser

Ifølge økonomirapporten per andre tertial skyldes underforbruket så langt i år at stillinger har stått ledige, at nye tilsettinger er forsinket og at aktiviteter er forsinket. Det har også vært forsinkelser på innkjøp av utstyr, og flere fakulteter har dessuten mottatt inntekter som ikke var forventet.

Et eksempel på dette er at Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) har mottatt en ekstrabevilgning på fem millioner kroner til etter- og videreutdanning av lærere. På Fakultet for samfunnsfag (SAM) rapporteres det om større refusjoner fra NAV enn ventet og interne tilskudd som ikke var kjent på budsjetteringstidspunktet, i tillegg til forsinkede tilsettinger.

Ikke alene i denne situasjonen

Som Khrono har skrevet tidligere i vår er ikke HiOA alene om å ikke klare å bruke opp pengene man får bevilget. Tils ammen har institusjonene innen høyere utdanning rundt 5 milliarder «på bok».

Les også: UH-sektoren har 5 milliarder på bok

Avdelingsdirektør Joar Nybo i Kunnskapsdepartementet uttalte den gang til Khrono at departementet ikke har satt noen fast grense for hvor mye penger de enkelte institusjonene kan ha på bok eller bygge opp som reserver. 

— Det er en individuell vurdering vi gjør av hver enkelt institusjon utifra hvilke strategier, satsinger og planer der har. Avhengig av planene tenker vi at det økonomiske handlingsrommet til de enkelte kan ligge et sted mellom fem og 15 prosent. Men hvis noen begynner å nærme seg 15 prosent i avsetninger følger vi ekstra nøye med, og vi har blitt strengere med at det må være gode planer og at de må kunne redegjøre hva de avsatte pengene skal brukes til, sa Nybo til Khrono.

Det er store variasjoner mellom høgskoler og universitet. På topp finner vi i 2013 høgskolen i Bergen og Høgskolen i Ålesund med henholdsvis 45,8 og 27,8 prosent avsetninger av bevilgning, mens i andre enden finner vi Norges handelshøgskole (NHH) med en liten negativ avsetning og Universitet i Bergen med 3,2 prosent i avsetninger. 

Se tabellen for 2013-situasjonen for de enkelte utdanningsinstitusjonene her.

Regningene kommer

Torbjørn Larsen er ikke i tvil om at det skal la seg gjøre å få pengene i aktivitet i årets siste måneder.

— Det er mange forsinkede regninger som kommer inn i siste tertial, blant annet fra bygget som høgskolen har overtatt  i Stensberggata 26 (bildet under) og de nye lokalene i Sandvika. I tillegg kommer det forsinkede regninger på utstyr blant annet til møterom. Så når det gjelder infrastruktur, så kommer vi minst til å bruke det som er planlagt, sier han.

Når det gjelder underforbruket på fakultetene, sier Torbjørn Larsen at mesteparten skyldes forsinkede tilsettinger.

— Vi ser en flott innsats nå, spesielt på Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD), som greier å tiltrekke seg mange spennende folk og ansetter mange. Dette tar mye oppmerksomhet og lederkapasitet, og det er viktig å gjøre ting i riktig rekkefølge. Vi må først ha på plass folket som skal stå for det gode forbruket, sier han.

Torbjørn Larsen viser også til at høgskolen nå ansetter mange flere med førstekompetanse, som har høyere lønn og FoU-tid. Dette gir høyere lønnskostnader. I tillegg skal høgskolen overta Riksrevisjonens bygg, noe som også vil gi økte kostnader.

— På litt lengre sikt er det overhodet ikke noe problem at vi har noen oppsparte midler å ta av. Det skjer masse på høgskolen nå, og i løpet av to-tre år skjer det så mye at det ihvertfall ikke blir noe problem at vi har ubrukte midler, sier han.