Debatt ● Oddmund Hoel

Vi kan ikkje trø på bremsa for å gå framover, Høgre

«Det er på tide å trekke i bremsen», slår Kari-Anne Jønnes i Høgre fast. Så lenge eg har vore i politisk leiing i Kunnskapsdepartementet, har dette vore gjennomgangsmelodien frå Høgre: brems, brems, brems, stopp, stopp, stopp, reverser, reverser, reverser.

— Å debattere politikken for forsking og høgare utdanning med Høgre kan av og til kjennast som å debattere med ei papegøye som berre kan gjenta ordet «nei», skriv Oddmund Hoel i eit svar til Kari-Anne Jønnes (H).
Oddmund Løkensgaard Hoel
Forskings- og høgare utdanningsminister (Sp) Oddmund Løkensgaard Hoel
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det var ei tid da Høgre marknadsførte seg med slagordet «nye ideer og bedre løsninger». Det konseptet må vere gravlagt, viss vi skal døme ut frå deira politikk innanfor forsking og høgare utdanning. Her ser alle idear ut til å vere tenkte for mange år sidan, og dei fleste forsøk på utvikling skal skytast ned. 

Å debattere politikken for forsking og høgare utdanning med Høgre kan av og til kjennast som å debattere med ei papegøye som berre kan gjenta ordet «nei».

Det var ei ørlita utblåsing. No skal eg forsøke å svare sakleg på dette innlegget.

Jønnes er innom ein del, men det ser ut som at det er reglane for kva som skal til for å bli universitet som er den utløysande faktoren. Ho slår fast at «Det er helt avgjørende at det stilles strenge krav for å bli universitet. Vi har fire breddeuniversiteter i Norge. Deres rolle må tydeliggjøres og sikres», men understreke også at «Flercampusinstitusjonene bidrar til å tilgjengeliggjøre utdanning i hele landet. De løser på den måten et viktig samfunnsoppdrag». 

Det kan sjå ut som at Jønnes har gløymt kvifor landskap i universitets- og høgskulesektoren ser ut som det gjer i dag.

Dei store endringane i det norske universitets- og høgskulelandskapet kom med Torbjørn Røe Isaksen si strukturreform. Dei store samanslåingane som denne reforma førte til (og pressa fram, må ein kunne seie), gjorde at det tradisjonelle skiljet mellom høgskular og universitet i Noreg forsvann. Nokre høgskular blei ein del av eit tradisjonelt universitet, til dømes fleire av institusjonane som i dag utgjer NTNU. Andre høgskular slo seg saman og blei samla sett rekna som universitet, som dei tidlegare høgskulane som i dag utgjer Universitetet i Søraust-Noreg (USN).

Å snakke om eit skilje mellom «breddeuniversitet» og «flercampusinstitusjoner», slik Jønnes gjer, gir ingen meining. Er ikkje Universitetet i Tromsø — Noregs arktiske universitet både eit breiddeuniversitet og ein flercampusinstitusjon? Eller NTNU? Kor plasserer ho Universitetet i Stavanger, USN eller Nord universitet i denne todelinga? Anerkjenner ho ikkje dei som universitet, når ho ser ut til å meine at det berre er dei fire «breiddeuniversiteta» som er «ekte» universitet?

No har vi den strukturen vi har, og det må vi berre ta innover oss. Å lengte tilbake til ei lysande fortid har lite for seg.

Oddmund Hoel

Jønnes er mange år for seint ute. Dersom Høgre meinte det var veldig viktig å oppretthalde det tydelege skiljet mellom høgskule og «breiddeuniversitet», var strukturreforma ein elendig idé. Men no har vi den strukturen vi har, og det må vi berre ta innover oss. Å lengte tilbake til ei lysande fortid har lite for seg. 

Høgre gjorde store endringar i terrenget — no tilpassar vi kartet til dette terrenget. Då er det nærmast absurd å høyre at Høgre stadig beklagar seg over at terrenget skulle sett annleis ut.

«Det er viktig å ikke sette by og land opp mot hverandre, men heller dyrke arbeidsdelingen og mangfoldet», skriv Jønnes. Samstundes er det stadig det Jønnes og Høgre gjer. Alt vi gjer for å sikre høgare utdanning i heile landet, meiner Høgre er angrep på kvaliteten. Grepa vi tar med profesjonsmeldinga og dei nye krava for å bli universitet, er nettopp å sikre mangfald og arbeidsdeling. Men det evnar rett og slett ikkje Høgre å sjå.

Så då tar vi det ein gong til, for dei på bakarste benk:

Vi treng reglar som sikrar at institusjonane kan bruke ressursane sine på å løyse behov i samfunnet, ikkje på å delta i ein unødig byråkratiserande konkurranse for å kunne kalle seg universitet. Dagens krav om fire doktorgradsutdanningar åleine for å vere universitet, hindrar samarbeid og har ført til oppbygging av mange små doktorgradsutdanningar og at for mykje pengar er flytta frå grunnutdanningane til doktorgradsutdanningane. 

Universiteta må framleis ha doktorgradsutdanningar som dekker det vesentlege av utdanningstilbodet, men vi opnar for at institusjonane kan samarbeide om doktorgradsutdanningane. Det gjev både utdanningar av betre kvalitet og meir rasjonell pengebruk. Institusjonar med eit breitt fagtilbod må i praksis ha meir enn éi doktorgradsutdanning. 

Dagens vitskapelege høgskular, som Noregs handelshøgskole (NHH), kan bli universitet etter ein forenkla prosedyre. Framlegga fekk brei støtte i høyringsrunden og vil gje oss krav som er meir i samsvar med dei som rår internasjonalt. Det vi gjer er å avbyråkratisere, forenkle og realitetsorientere. 

Nett det som eg trudde Høgre var for.

struktur debatt universitetsstatus høyre kari-anne jønnes meninger oddmund hoel senterpartiet strukturreformen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Her blir han ridder

    Sveinung Engeland

    Professor Helge Holden er utnevnt til Ridder av 1. klasse av den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for matematikkfaget.

    Torsdag fikk han ordenen overrakt av statsforvalter Frank Jenssen på en markering i Rådssalen på NTNU.

    I tillegg til statsforvalterens overrekkelse, var det taler ved rektor Tor Grande, professor Martin Grötschel, professor Nils Henrik Risebro, preses May Thorseth, visepreses Terje Lohndal, ordfører Kent Ranum og Holden selv.

    Den nyslåtte ridderen har i tillegg til fremragende forskning innen matematikk i samspillet med fysikk og teknologi, veiledet 24 doktorgradsstudenter og mer enn 90 mastergradsstudenter, opplyser universitetet.

    Han har hatt en lang rekke sentrale verv nasjonalt og internasjonalt, blant annet som generalsekretær i International Mathematical Union, sekretær og visepresident i European Mathematical Society samt president for European Consortium for Mathematics in Industry. I Norge har han vært preses for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap og sittet i NTNUs styre i to perioder. Han er i dag leder for Abelkomiteen.

    Statsforvalter Frank Jenssen (t.h.) overrekker Ridder av 1. klasse av den Kongelige Norske St. Olavs Orden til professor Helge Holden.
    Statsforvalter Frank Jenssen overrekker ordenstgnet for Ridder av 1. klasse av den Kongelige Norske St. Olavs Orden til professor Helge Holden.

  • Ny dekan på Kristiania

    Elise Lystad

    Ahmet Soylu, professor i informatikk, går fra OsloMet til jobben som dekan for School of Doctoral Studies ved Kristiania, opplyser høyskolen i en pressemelding.

    Avdelingen er ansvarlig for doktorgradsutdanningen ved Kristiania.

    – Jeg ønsker å ta denne jobben fordi den representerer en unik mulighet til å være med å forme fremtidens doktorgradsutdanning ved Kristiania – og å bidra til Kristianias ambisjon om å bli akkreditert som Norges første uavhengige universitet, sier Ahmet Soylu.

    Soylu har solid forskererfaring både fra Norge og Europa. Han er utdannet dataingeniør ved Isik University i Tyrkia, har en doktorgrad i informatikk fra University og Leuven, og har vært postdoktor i informatikk ved Universitett i Oslo. Forskningen hans går på blant annet digital transformasjon og stordata.

    – Ahmet har en spennende og solid forskerbakgrunn. Jeg er veldig fornøyd med at han har takket ja til å lede School of Doctoral Studies, og arbeidet med å legge til rette for at Kristianias kandidater får en forskerutdanning av høy internasjonal kvalitet, sier rektor Trine J. Meza.

    Professor Ahmet Soylu går til stillingen som dekan ved School of Doctoral Studies ved Høyskolen Kristiania.

  • 4 av 5 VID-studenter får jobb før eksamen

    Elise Lystad

    Over 90 prosent av studentene ved VIV vitenskapelige høgskole hadde jobb et halvt år etter studiene var fullført, mange av dem så tidlig som før eksamen engang var ferdig. Det viser årets kandidatundersøkelse, opplyser VID i en pressemelding.

    – Undersøkelsen viser at VIDs utdanninger er godt tilpasset arbeidsmarkedets behov, og at våre studenter er attraktive kandidater for arbeidsgivere, sier prorektor for utdanning ved VID, Ellen Marie Sæthre-McGuirk.

    Kandidatundersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år. Den omfatter i år bachelor- og masterstudenter som var ferdig med studiene våren 2023. 78 prosent av respondentene svarte at de fikk jobb allerede før siste eksamen var avlagt.

    – Det er gledelig å se at de aller fleste av studentene våre går rett ut i relevant jobb, sier Sæthre-McGuirk.

    89 prosent syns jobben de fikk var relevant til studiene, og 90 prosent fikk jobb på det geografiske stedet de ønsket. Blant bachelorstudentene var det flest innenfor vernepleie og sykepleie som fikk relevant jobb.

    Det var 850 respondenter som mottok e-posten med lenke til undersøkelsen, og svarprosenten var på 32.

  • USN utsetter byggevedtak

    Elise Lystad

    Styret ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) utsetter vedtak av bygging på sitt campus i Bø, skriver Bøblad.

    Styrepapirene var unntatt offentligheten, men Bøblad skriver det har vært antydet en ramme på 160 millioner for nybygg og oppgradering av eksisterende bygg på Bø campus. Dette er ifølge styreleder helt nødvendig.

    -- De (styret, journ. anm.) er tydelige på at det skal bygges, og var positive til hele prosjektet, sier samfunnskontakt ved campus Bø til Tone Jøran Oredalen til Bøblad.

    Rektor Pia Cecilie Bing-Jonson forklarte at noe av grunnen til at vedtak utsettes er at dokumenter fra Statsbygg kom sent. I tillegg trenger hun tid for å sette seg ordentlig inn i saken.

  • BI-studenter får støtte til startups

    Elise Lystad

    Den Norske Handelstands Understøttelsesfond i Skien gir 3,2 millioner kroner til utvikling av BI StartUp og stipender til studenter, skriver Handelshøyskolen BI på sin nettside.

    To millioner kroner i frie midler gis til BI Startup for å utvikle tilbudet til studentbedrifter som vil lykkes med en forretningside. De resterende 1,2 millionene øremerkes stipender for studenter på BI.

    – Vi takker for støtten som er svært viktig for utviklingen av entreprenørskapsmiljøet på BI. Dette gjør at enda flere studenter får muligheten til å teste ut sine forretningsideer med kyndig veiledning fra gode fagkrefter, sier rektor ved Handelshøyskolen BI, Karen Spens.

    BI Startup er en fysisk møteplass med kontorer hvor studenter kan utvikle sine egne oppstartsprosjekter og møte studenter fra ulike studieretninger i arbeidet.

  • Urfolksforskning får 35 millioner

    Elise Lystad

    UiT Norges arktiske universitet får sammen med 13 eksterne partnere nærmere 35 millioner kroner i støtte fra Horisont Europa. Det skriver UiT på sin nettside.

    Pengene skal gå til prosjektet Birgejupmi, som varer i tre år og har tre hovedmål: dokumentere og revitalisere urfolkskunnskap, vurdere endringer knyttet til klimatilpasninger og utforske landskapets transformative potensial.

    Forskergruppa Indigenous voices ved UiT skal delta i forskingsprosjektet.

    — Vi har i flere år hatt et two-eyed seeing samarbeid med forskerkollegaer blant annet i Berlin, Oulu og Tartu. Med two-eyed seeing menes at vi kombinerer urfolkskunnskap og vestlig vitenskapelig kunnskap. Også i denne søknadsprosessen har vi jobbet slik og er svært fornøyd med at vi nådde opp, sier Jan-Erik Henriksen, dosent ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid.

    Forskningen skal foregå i Sørreisa, Lavangen, Alta, Berlevåg, Porsangerfjorden, Berlevåg, Nesseby og Varangerfjorden i Sápmi, og i vest og sør på Grønland.

  • Fekk tilslag på fire søknadar til EU

    Joar Hystad

    Nord universitet fekk nyleg tilslag på fire av fem forskingssøknadar til EU.

    Det er universitetet sjølv som melder dette på si nettside.

    I eitt av prosjekta er Nord koordinator, medan i dei andre er Nord partnar. I alt får dei fire prosjekta heile 16,5 millionar euro, eller 187 millionar norske kroner, i EU-støtte.

    — Vi er fullt på høgd med resten av laget i Europa innan ein del område, både som koordinatorar og som partnarar. Vi har fleire framifrå forskingsmiljø, og det vert verkeleg arbeidd godt i desse miljøa, uttalar prorektor for forsking ved Nord universitet, Ketil Eiane.

    Dei fire prosjekta som no har fått støtte er:

    • GuardIAS – Guarding European Waters from IAS. Fakultet: FBA. Prosjektleiar: Mark Costello. Nords rolle: partnar. Totalt budsjett: 7 millionar euro.
    • INTRACOMP – Intercultural and transcultural competence through collaborative cultural expression. Fakultet: FLU. Prosjektleiar: Nickolas Rowe. Nords rolle: koordinator. Totalt budsjett: 3 mill. euro.
    • METEOR – Methodologies for Teamworking in Eco-Outwards Research. Fakultet: FLU. Prosjektleiar: Anne Marit Valle. Nords rolle: partnar. Totalt budsjett: 3 mill. euro.
    • CONVIVIUM – New European Bauhaus Solutions in Food, Living Heritage, and Conviviality. Fakultet: HHN. Prosjektleiar: Ove Daniel Jakobsen. Nords rolle: partnar. Totalt budsjett: 3,5 mill. euro.

  • Går fra NHO til BI

    Elise Lystad

    Kurt Weltzien forlater NHO for å bli førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, skriver Rett24.

    Han er spesialist på kollektiv arbeidsrett. På BI vil han ha særlig fokus på forskning og undervisning i arbeidsrett. Weltzien har vært i NHO siden 2007.

  • Toril Aalberg tilbake som instituttleder

    Elise Lystad

    Toril Aalberg går tilbake i rollen som instituttleder på Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, skriver Universitetsavisa.

    Hun tar over for Johan Fredrik Rye, som gir seg etter tre år i stillingen for å ta en jobb ved Universitetet i Oslo. Rye tok i sin tid over for nettopp Aalberg, som var instituttleder fra 2017 til 2021.

    Hun søkte ikke stillingen i 2021 fordi hun ville tilbake til forskning og undervisning. Nå, etter at kollegaer har gitt uttrykk for at de ønsker henne tilbake, er hun motivert for en runde til.

    — Med en lengre runde i tenkeboksen kom jeg frem til at den omfattende støtten og tilliten, kombinert med et ønske om å bidra til at ISS også fremover forblir et godt og veldrevet institutt, var motivasjon nok til å søke igjen, sier Aalberg til Universitetsavisa.

Powered by Labrador CMS