Ber om en milliard ekstra over tre år til Nord universitet

Tallene som viser milliardbehov utenfor normal økonomiske ramme kommer fram i et dokument som er utarbeidet i fellesskap av Høgskolen i Nord Trøndelag, Høgskolen i Nesna og Universitet i Nordland (bildet under).

(Foto: UiN)

Dokumentet er innspill til  Kunnskapsdepartementet i forkant av deres arbeid med statsbudsjettet for 2017. Fristen for å levere slike innspill er 1. november. 

Onsdag 29. oktober behandlet fellesstyret ved Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna budsjettinnspillet. 

— Fellesstyret UiN/HiNe har ikke ferdigbehandlet saken. Vi vil blant annet se på prioritering av satsingsområder før saken oversendes departementet, sier styreleder Vigdis Moe Skarstein.

Torsdag 30. oktober står dokumentet på dagsorden på styremøtet hos Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT).

En milliard ekstra fra 2017-19

I sine innspill synliggjør høgskoler og universiteter nødvendige investeringer, prosjekter og ambisjoner utenfor den ordinære budsjettrammen.

De tre institusjonene som til sammen blir Nord universitet fra 1. januar 2016, Høgskolen i Nesna (HiNe), Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) og Universitet i Nordland (UiN), har valgt å legge fram en oversikt over felles ambisjoner. 

Prislappen lyder på en milliard kroner for de tre årene fra 2017 til 2019.

Se også: Investeringsbehovene i sin helhet

Investeringsplan

Hvis Nord universitet skal gjennomføre alle sine ambisjoner for bedret kvalitet har de beregnet at de vil trenge rundt en milliard i perioden 2017-19 utenfor den ordinære budsjettrammen.

Se også: Investeringsplanen

Sentralt i satsingen står oppgradering av førstekompetanse, utbedring av campusanlegg og utvikling av sentrale utdanninger på universitetet.

(Grafikken i saken er interaktive, bruk pekeren over for å få fram mer informasjon.)

Førstekompetanse går ned

Som første og viktigste tiltak på sin oppgraderingsplan for universitetet står kompetanseheving av de ansatte. 

Nord universitet vil de første 6-8 årene ha en betydelig lavere andel førstekompetente (52 prosent) enn Universitetet i Nordland hadde før fusjonstidspunktet (68 prosent) og sammenlignbare institusjoner som Universitetet i Agder (68 prosent) og Universitetet i Stavanger (70 prosent). 

Nord universitet havner rett etter fusjonen på nivå med Høgskolen i Sørøst-Norge (46/52,6 prosent) og Høgskolen i Oslo og Akershus (54 prosent).

Dette fordi både HiNT og HiNe kommer inn med en lav andel førstekompetente medarbeidere.

Regner med 322 millioner over 6 år

De tre institusjonene skriver at de har en konkret forventning om å få dekket kostnader utenfor budsjett til å gjenopprette kompetansenivået og gjøre institusjonen i stand til å svare på samfunnsoppdraget som universitet.

Den estimerte kostnaden for det løftet man trenger på kompetanse alene, er 322 millioner kroner, fordelt over 6 år. 

Rektor ved Universitetet i Nordland (UiN), Pål Pedersen, understreker overfor Khrono at forventningene hos dem som skal bli Nord universitet er høye med tanke på at de vil få tilført de nødvendige ressursene til å løfte kompetansen på det nye universitetet.

Pedersen understreker at av de fire tiltakspunktene som blir fremmet er heving av kompetanse absolutt det viktigste.

Ville blitt fremmet uansett

Tomm Sandmoe, økonomisjef ved HiNT, forklarer overfor Khrono at tiltaket som handler om kompetanseheving og som over tre år har en kostnadsramme på 206 millioner (322 millioner over 6 år) er det eneste punktet av tiltakene som er direkte koblet til konsekvenser av fusjonen og etableringen av Nord universitet.

— De andre tiltakene som står i planen og som ganske riktig til sammen over tre år beløper seg til en milliard kroner, er tiltak og ambisjoner som de tre institusjonene uavhengig av universitetssatsingen ville ha fremmet overfor departementet, forklarer Sandmoe.

I tillegg til førstekompetanseløft, vil også andel toppkompetanse måtte heves. Nord universitet vil ligge på 15,3 prosent, men i rapporten heter det at man opp til et nivå tilsvarende UiN, UiS eller UiA (UiN 22,7 prosent, UiS 23,5 prosent, UiA 24,5 prosent).

Forskningsprosjekter

På forskningsområdet trekker man i særlig grad fram biovitenskap og akvakultur og handelshøyskolen som fagområder det nord universitet har spesielt gode muligheter til å oppnå fremragende innsats.

Merkostnader til forskning er beregnet til henholdsvis 40, 30 og 30 millioner kroner fra 2017 til 2019. Til sammen ti prosent av det økte støttebehovet Nord universitetet mener å ha.

Det poengteres at man mener Fakultetet for biovitenskap og akvakultur har et stort potensial for å lykkes godt innen akvakultur/genomikk, og at fakultetet har i sin strategi å få på plass en Senter for Fremragende Forskning (SFF) innen 2019.

Dette vil kreve en 50 prosent egeninnsats fra universitetet sin side, og fakultetet estimerer et behov på 12 millioner over 5 år.

Handelshøyskolen har også et mål om å etablere en SFF i nær framtid. Fakultetet vil sende inn en skisse til SFF innen området entreprenørskap. Beregnet egenandel er 8 mill. kr. pr år over en 10-års periode.

Nye studieplasser fra 2017

I søknaden heter det blant annet:

«Nord universitet vil arbeide løpende med etablering av nye studier og videreutvikling av eksisterende studietilbud. For å skape et tilfredsstillende økonomisk grunnlag for den videre utvikling av fagporteføljen ved Nord universitet er det ønskelig med fullfinansiering av nye studieplasser fra høsten 2017.»

Og videre:

«Tematisk vil de nye studieplassene være innenfor prioriterte nasjonale oppgaver og innenfor de fremtidige tematiske satsinger for universitetet.»

Infrastruktur og investeringer

Nord universitet skriver at de har merket seg Kunnskapsdepartementets prioriteringer.

En helhetlig plan for de tre institusjonene vil bli utarbeidet som et grunnlagsdokument for Nord universitet. Når det gjelder bygg og infrastruktur poengteres det at tre pågående utviklingsprosjekt - Bodø, Steinkjer og Stjørdal - står sentralt.

Utgiftene her er estimert til 142 millioner i 2017, 62 millioner både i 2018 og 19.