Rektor Gunnar Bovim går for fusjon, men vil ikke ha med Høgskolen i Narvik. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm

NTNU-rektor vil ha fusjon uten Narvik

NTNU-rektor Gunnar Bovim sier at fusjon i en aller annen form er det beste for NTNU, og at Høgskolen i Narvik er minst interessant.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Før styret ved NTNU skal gjøre sitt strukturvedtak onsdag, går rektor Gunnar Bovim ut med hva han mener er det beste for NTNU.

— I valget mellom fortsatt alenegang eller fusjon i en eller annen form, er det min overbevisning at NTNU bør velge det siste, sier Bovim.

Det er Universitetsavisa som har vært til stede under NTNUs styreseminar, og gjengitt Bovims uttalelser, hvor Bovim blant annet understreket at Narvik ikke er aktuell for fusjon.  

— Høgskolen i Narvik er minst interessant, sier Bovim. 

LES OGSÅ: Utdanningsgiganten NTNU

Rektor ved Høgskolen i Narvik, Arne Erik Holdø, mener det er synd at NTNU nedprioriterer institusjoner i Nord-Norge. 

— Vi synes det er synd at vi er minst interessante. Rent faglig mener vi at en fusjon mellom Narvik og NTNU ville vært en styrke på samme nivå som Ålesund og Gjøvik, sier Holdø til Khrono. 

Møte i Oppdal

En fusjon ville vært fordelaktig for oss, og vi tror at det ville vært fordelaktig for NTNU også.

Arne Erik Holdø

Alternativet til fusjon med HiST er at det blir to universiteter i Trondheim. Er vi tjent med det? 

Gunnar Bovim

Bovim forklarte sine fusjonsønsker i en tale til lederforsamlingen på NTNU på Oppdal tirsdag ettermiddag

Rett før han gikk på talerstolen, ba Universitetsavisa ham om å oppsummere kvintessensen i hvorfor NTNU bør gå for fusjon.

— For fusjon som sådan: For å bygge en enda bedre studentby. For fusjon også med høgskolene: For å løse vårt nasjonale teknologioppdrag så bra som overhode mulig.

De som ikke vil, skal

SAKS-debatten ble sparket i gang ifjor sommer, etter at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen satte i gang en prosess som vil ende med en drastisk reduksjon i antall høgskoler og universiteter i landet. Riset bak speilet er at institusjoner som vil fortsette alene og som KD mener ikke er sterk nok til det, vil kunne bli tvangsfusjonert.

For NTNUs del er alternativene formulert slik: A: fortsatt alenegang, B: fusjon med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) eller C: fusjon med HiST samt de teknologiske høgskolene i Ålesund, Narvik og Gjøvik.

Riktig med HiST

Bovim mener fusjon er best. Slik argumenterer han:

— Det akademiske landskapet vil se helt annerledes ut i løpet av kort tid. Vi vil ikke se en eneste høgskole nord for Nord-Trøndelag. Utviklingen internasjonalt gir også skjerpet konkurranse. Det blir mer forskning på tvers av grensene, vi vil se økt mobilitet av ansatte og studenter, samt konkurransen om oppdragsforskning blir skjerpet.  Dessuten er nettbaserte undervisningsformer (mooc) i rivende utvikling. I dette reviderte landskapet bør NTNU søke strategiske alliansepartnere, mener han.

Bovim ser gode argumenter for en fusjon med HiST. Til Gløshaugen-teknologenes skeptikere som mener at NTNU blir regionalisert med HiST med på laget, repliserer han at HiST har en treårig teknologiutdanning.

— Blir vi mer regionale av det, er rektors retoriske motspørsmål.

Han legger til at per i dag er NTNU den eneste institusjonen i den forskningstunge alliansen Nordic5Tech som mangler bachelorutdanning i teknologi.

— Alternativet til fusjon er at HiST bygger seg opp med masterutdanning, og vi får to universiteter i Trondheim. Vil det være bra – for NTNU og for Norge, spør Bovim.

Vi behøver nye allianser

Han ser også gode beveggrunner for fusjon med de nevnte høgskolene.

— Storfusjon er først og fremst fundert på teknologi. Det nasjonale mandatet i teknologi vil bli bedre ivaretatt ved en storfusjon enn med HiST alene, mener Bovim, og legger til:

— Det handler om kvalitet. Disse høgskolene er ikke tilfeldig valgt.

Han viser videre til at NTNU vil møte en helt annen konkurranse nasjonalt.

— Nye og sterke allianser vil bygge opp utdanningstilbud i teknologi – bachelor, master og doktorgrader.

Går til Tromsø

Rektor ved Høgskolen i Narvik (HiN), Arne Holdø mener den faglig nærheten mellom NTNU og HiN nettopp et grunnen til at en fusjon mellom institusjonene ville vært et godt faglig tilskudd for begge parter.

— En fusjon med det store NTNU-miljøet ville vært fordelaktig for oss, og vi tror at det ville vært fordelaktig for NTNU også. Vi mener vi ville ha vært en styrke på lik linje som Ålesund og Gjøvik, sier Holdø. 

Han trekker frem den lange avstanden mellom Narvik og Trondheim som en av grunnene til at han tror HiN er minst interessante. 

— Jeg tror det handler om geografi, distanse og kanskje faglig nærhet med de andre campusene til HiN, sier Holdø. 

Han forklarer at de har et styrevedtak som gjør at de nå vender nesa nordover, mot Universitetet i Tromsø (UiT). 

— Vi er en sterk høgskole, og vi har hatt mange som ville fusjonere med oss. Vi har et styrevedtak som sier at UiT er nummer to på vår liste. Den prioriteringen har vi gjort med begrunnelse i faglige hensyn, sier Holdø. 

(Arne Erik Holdø, rektor ved Høgskolen i Narvik. Foto: Høgskolen i Narvik) 

Risiko finnes

Rektor innrømmer at de som frykter for disiplinfagenes framtid, kan ha grunn til uro.

— Vil de i større grad bli underleverandører til profesjonsstudiene? Det er all grunn til å rette stor oppmerksomhet mot en slik risiko. Vi skal ha sterke disiplinmiljøer ved NTNU. Uten sterke disipliner kan ikke NTNUs særegenhet som fler- og tverrfaglig universitet lykkes. Vår identitet står og faller med at vi holder oppe sterke grunnforskningsmiljøer, slår Bovim fast.

Gir prestisje

NTNU-rektoren mener å se politiske føringer som gir håp om gevinst ved å fusjonere med høgskoler.

— Helse og lærerutdanning blir viktige vekstområder framover. Vil vi være med på den faglige utviklingen av dem? I så fall er HiST av stor, strategisk interesse. Når det gjelder finansiering: Hvor går de nye stipendiatstillingene i statsbudsjettet? I inneværende år går to av tre til høgskolene og til de nye universitetene med profesjonsstudier, minner Bovim om.

— Så er det også sånn at det følger stor kraft, og mye politisk prestisje, med i oppbygging av nye institusjoner og konstellasjoner.

Følger omkostninger

Han medgir at det fins tunge omkostninger involvert.

— Vi skal ikke undervurdere organisatoriske omkostninger. Mange frykter at fusjonering vil tappe universitetet for energi og ressurser, og derved svekke det faglige arbeidet. Dette argumentet må tillegges stor vekt. Hvor store omkostninger tåler vi på kort sikt, for å oppnå gevinst på lang sikt?

Bovim mener likevel at universitetet selv bestemmer hvordan man vil utvikle en ny institusjon, og i hvilket tempo.

Rektor la til at han uansett resultat av styrets vedtak ikke tviler på at NTNU, og han som rektor, lever godt med å fortsette videre alene.

— De prosessene og samtalene vi har hatt med høgskolene, har, uansett utfall av prosessen, hatt stor verdi. Vi har avdekket et stort potensiale for styrket faglig samarbeid, komplementært og tverrfaglig.  Dette skal vi gå videre med, sier rektor Gunnar Bovim.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS