Debatt ● Mari S. Kannelønning og Anders Braarud Hanssen

Skal vi vinne i KI-kappløpet må vi gå motstrøms

Kan det å skynde seg for å være med i det globale KI-kappløpet virkelig gi Norge en ledende plass som KI-nasjon? Eller vil det å ta seg bedre tid og heller satse på det som er vår klare styrke, være det som fører oss til toppen?

For omtrent et år siden presenterte statsminister Jonas Gahr Støre og tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch en stor forskningssatsning på kunstig intelligens. Her sammen med UiO-rektor Svein Stølen.
Mari S. Kannelønning
Forsker ved UiO og Nasjonalt senter for e-helseforskning. Mari S. Kannelønning
Anders Braarud Hanssen
Tech-filosof og seniorrådgiver ved OsloMet Anders Braarud Hanssen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

KI-kappløpet. Både regjeringen og representanter fra norske forskningsmiljøer, mener det må satses hardt på å gjøre Norge til et land i verdenstoppen når det kommer til å utvikle avansert KI-teknologi.

Egenutviklet KI skal ikke bare redde oss fra en økonomisk usikker fremtid, den skal også bidra til at vi blir mindre avhengige av utenlandske aktører og bevarer suvereniteten vår. Spørsmålet er om Norge overhodet kan holde tritt med land som satser enorme ressurser på KI og allerede er ledende på feltet? Et annet, og kanskje viktigere spørsmål, er om det er denne konkurransen vi egentlig ønsker å delta i?

Av erfaring vet vi at ukritisk IT-implementering i høy hastighet ikke nødvendigvis gir de økonomiske gevinstene som mange håper på. I stedet ser vi at det blant annet fører til økt arbeidsbelastning, ledelsesutfordringer og en rekke andre uintenderte konsekvenser. Helseplattformen er bare ett av flere eksempler her.

Noe det snakkes overraskende lite om i dagens KI-debatt, er at landene vi ønsker å konkurrere mot, som USA og Kina, har helt andre verdier enn oss. Å delta i samme teknologikonkurranse kan derfor være litt vrient, for hvilken teknologi er det vi vil bli raskest og best på: En som er forankret i våre behov og sosialdemokratiske verdier eller en som på overflaten ser forlokkende ut, men i praksis er forankret i mer markedsorienterte og liberalistiske eller autokratiske tankesett?

Annerledeslandet. I Norge er vi gode på å gå motstrøms. Vi er ‘annerledeslandet’ med fokus på ansvarlig ressursbruk (som med bruken av oljefondsmidler) og god forvaltning av langsiktige nasjonale interesser i offentlig og privat sektor. I tillegg har vi lenge hatt en restriktiv politikkutforming og regulativ praksis rundt nye og muliggjørende teknologier, i kontrast til andre europeiske land. Slik vi ser det, kan dette også være Norges helt særlige styrke når det kommer til KI-utvikling.

Med en tilnærming som tar utgangspunkt i den sterke tradisjonen vi har for kollektive beslutninger og samfunnsengasjement, men også aktsomhet, har vi en unik mulighet til å representere en alternativ måte å utvikle og ta i bruk KI på.

For at ny KI-teknologi skal bli brukt på en forsvarlig og god måte må den forstås av oss som skal bruke dem. Den bør også implementeres på en måte som gjør at felles interesser, som trygg sysselsetting og rett til medbestemmelse er tatt hensyn til. En KI som har tillit og troverdighet i befolkningen er dessuten avhengig av at vi får til ansvarlig utprøving av teknologiene i den virkelige verden. Uten slike erfaringer kan ingen av oss ta gode beslutninger for veien videre, fordi vi ikke vet hva det egentlig handler om.

For at ny KI-teknologi skal bli brukt på en forsvarlig og god måte må den forstås av oss som skal bruke dem.

Kannelønning og Hanssen

Selv om en slik verdibasert, kollektiv og aktsomt utprøvende tilnærming vil være tidkrevende og resultatet ikke nødvendigvis ender med å bli så radikalt, vil sjansene for å utvikle mer innovative og bærekraftige løsninger (for oss) være høyere enn om vi forsøker å holde tritt og gjøre som alle andre.

Behov for bedre forståelse. Kritiske røster til denne mindre heseblesende tilnærmingen vil si at det er næringslivets ønske om umiddelbare konkurransefordeler som må styre satsingen. Men trenger det egentlig å være det?

Hvis det er et bærekraftig samfunn med KI-teknologi som er målet, må mer kunnskap om vår dynamiske virkelighet og samfunnets reelle behov være en helt sentral del av teknologiutviklingen. Og ett av disse behovene er særlig grunnleggende; vi må forstå teknologiene vi utvikler og hvilke mulige implikasjoner bruken av dem vil ha, også fremover i tid. Denne forståelsen har vi ikke nå.

For å få mer kunnskap om det vi ikke vet og utvikle KI som bygger på våre verdier, må vi, utover å få til mer ansvarlig utprøving, ha nok incentiver til at forskere på tvers av disipliner samarbeider. Forskere fra en disiplin, kan ikke alene avgjøre hvilke verdier som skal kodes inn i teknologien. KI-utviklingen må rett og slett baseres på kollektiv læring og ikke bare på maskinlæring. For som i all forskning er det som fungerer på laboratoriet ikke en presis indikator på at det samme vil fungere i en dynamisk og kompleks virkelighet. Da er kjennskap til det siste, og hvordan teknologiene virker inn i det eksisterende, helt sentral for å få til en bærekraftig utvikling.

Trygt valg på lang sikt. Går vi motstrøms på denne måten kan vi ende opp med det mest innovative og bærekraftige resultatet av alle — også for fremtidige generasjoner.

Men for å få til dette må dagens strategi for hvordan vi skal konkurrere om pallplass i KI-kappløpet revurderes. Politikken må endres fra et fokus på hastighet til det verdibaserte, kollektive, utprøvende og samtidig aktsomme. Slik kan Norge også ha en sjanse for å bli globalt ledende innen KI.

debatt universitetet i oslo anders braarud hanssen oslomet mari serine kannelønning meninger kunstig intelligens
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Svenske universiteter og høgskoler får nye styrer

    Sveinung Engeland

    Den svenske regjeringen har utnevnt leder og andre eksterne medlemmer til styrene for 30 statlige universiteter og høgskoler.

    I alt 239 personer er utnevnt, og noen av styremedlemmene har de hentet fra nabolandet i vest.

    Professor Bjørn Stensaker, prorektor for utdanning ved Universitetet i Oslo, er utnevnt til styremedlem ved Göteborgs universitet. Han har tidligere sittet i styret for Karolinska Institutet i Stockholm.

    Professor Bjarne Foss, som leder Kavliinstituttet for nevrovitenskap ved NTNU, fortsetter i vervet som styremedlem ved Kungliga Tekniska högskolan. Kenneth Ruud. administrerende direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt, er styremedlem ved Umeå universitet og er også utnevnt for en ny periode, mens professor Oddrun Samdal ved Universitetet i Bergen får en ny periode som styremedlem ved Örebro universitet.

    John Rune Nielsen, administrerende direktør i det svenske miljøinstituttet IVL og tidligere toppsjef i Norsk institutt for luftforskning (Nilu), fortsetter som styremedlem ved Mälardalens universitet.

    Styrene skal sitte i perioden 1. oktober 2024 til 30. april 2028.

    Se alle styremedlemmene her.


    Bjørn Stensaker er utnevnt til styremedlem ved Göteborgs universitet.

  • Svensk rekord­budsjett­forslag til forskning: 6,5 milliarder mer i 2028

    Kristin Nordby

    Den svenske regjeringen har annonsert at den vil øke forskning- og innovasjonsbudsjettet hvert år og foreslår 6,5 milliarder svenske kroner mer i 2028. Dette er den største satsingen på forskning noensinne, skriver den svenske regjeringen på sine nettsider.

    Forskning og innovasjon trengs for å styrke Sveriges konkurransekraft og for å takle samfunnsutfordringer, skriver regjeringen.

    For 2025 foreslår regjeringen i budsjettforslaget at midler til forskning og innovasjon økes med 1,5 milliarder svenske kroner, deretter med 2,5 milliarder i 2026, 4 milliarder i 2027 og 6,5 milliarder i 2028.

    Budsjettforslaget kommer som en gledelig overraskelse til universitetene.

    — På en eller annen måte har departementet for høyere utdanning, med vår tidligere minister Mats Persson i spissen, klart å jekke åpen finansministerens safe, sier rektor Erik Renström ved Lunds universitet til universityworldnews.com.

    Sverige er blant de fem OECD-landene som allerede bruker mest på forskning og innovasjon, men har rykket nedover fra en tredjeplass til en femteplass de siste årene, skriver Statistics Sweden.

    I Norge er det ikke varslet noen tilsvarende økning til forskningsbudsjettet, men det er derimot varslet at midlene til universitetene skal tilbake til 2019-nivå.

  • Fant tekst­likheter i idretts­presidentens master­oppgave

    Sveinung Engeland

    Idrettspresident Zaineb Al-Samarai (37) sin masteroppgave har flere tekstlikheter med andre tekster.

    Det viser en plagiatkontroll som TV2 har foretatt med programmene Scribbr, CopyLeaks og PlagAware.

    Al-Samarai leverte sin masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) i 2012.

    Deler av masteroppgaven har tekstlikheter med en masteroppgave fra 2009, Wikipedia og en kronikk tidligere høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius skrev i 2008. Ingen av disse skal ifølge TV2 være oppgitt som kilder, verken i tekst, litteraturliste eller fotnoter.

    Idrettspresidenten kommenterer funnene slik:

    «Da jeg skrev masteroppgaven min for 12 år siden husker jeg at jeg brukte mye tid på å kildehenvise. TV 2 har nå opplyst meg at de har funnet tekstlikhet som utgjør i underkant av fem prosent av oppgaven min. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å gjøre det som var riktig. Jeg synes det er leit om jeg ikke har lykkes med dette.»

    Portrett Idrettspresident Zaineb Al-Samarai
    Idrettspresident Zaineb Al-Samarai sier at hun forsøkte så godt hun kunne å gjøre det som var riktig.

  • Ukrainsk­studenter startet inn­samlings­aksjon

    Sveinung Engeland

    Studentene som studerer ukrainsk på Universitetet i Oslo har startet en innsamling for et fritt Ukraina.

    Khrono omtalte studentene som gikk der i vår, som den mest kompetente studentgruppen i UiOs historie.

    Nå er tredje kull ukrainskstudenter i gang, og innsamling går til organisasjonen Fritt Ukraina som gir utstyr til de ukrainske styrkene og sivilforsvaret.

    Ideen med at innsamlingen utgår fra studentgruppen er den mangfoldige bakgrunnen til disse studentene – som har store nettverk.

    – Noen har donert foredragshonorarer og liknende. Min kollega Atle Grønn arrangerte Ukraina-dag i Lunde i Telemark og fikk inn hele 25.000, sier en av studentene, professor Ingunn Lunde ved Universitetet i Bergen, på Fritt Ukrainas nettside.

    Professor Atle Grønn er initiativtaker til ukrainsk-kursene. Lærer er Nataliia Zhytova.

    frivillige i Fritt Ukraina, generalsekretær Natalia Golis og representant for Ukrainas forsvarsstyrker.
    UiO-studenter samler inn penger til Fritt Ukraina, her representert ved frivillige i organisasjonen, generalsekretær Natalia Golis og representant for Ukrainas forsvar.

  • Vingen: Stakk kjeppar i hjula for utbygging

    Njord Vegard Svendsen

    Etter omkamp i kommunestyret i Bremanger kommunestyre torsdag, går det politiske fleirtalet no i mot ein heilt sentral del av den planlagde utbygginga av ein stort steinbrot i det freda landskapet kring helleristningane i Vingen.

    Området er eigd og blir forvalta av Universitetet i Bergen. Regjeringa har gitt det nederlandske selskapet grønt lys for å utvinne 350 millionar tonn av den ettertrakta kvartssteinen i området.

    Fagfolk ved universitetet er blant dei som har vore sterkt imot utbygginga i området, fordi dei meiner det vil rasere eit unikt natur- og kulturlandskap, der den 6000 år gamle bergkunsten er lokalisert.

    No er det klart at kommunen vil gå inn for å trekke planane om bygging av ny utskipingshamn for steinen.

  • Dronning Mauds Minne får godkjent på kvalitet

    Hege Larsen

    Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehageutdanning (DMMH) i Trondheim fikk godkjent sitt kvalitetsarbeid i Nokuts styre 12. september.

    Det skjer etter at et tilsyn i 2022 avdekket vesentlige mangler i høgskolens systematiske kvalitetsarbeid.

    Et nytt tilsyn våren 2024 viste at høgskolen hadde rettet opp manglene og nå oppfyller kravene til kvalitetsarbeid i lov og forskrifter.

    – Vi gratulerer høgskolen med dagens vedtak. Både dokumentasjonen og institusjonsbesøket våren 2024 viste at DMMH har tatt tilbakemeldingene fra 2022 på alvor og jobbet aktivt for å rette på manglene som da ble avdekket, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.

    DMMH har om lag 1400 studenter og har 24 ulike studietilbud innen barnehagelærerutdanning på bachelor- og masternivå, både heltid og samlingsbasert deltid.

    Dronning Mauds Minne ligger i Trondheim og er den eneste høgskolen i landet som har utdanning av barnehagelærere som hovedoppgave.

  • Ny boligdirektør på plass i SiO

    Espen Halvorsen Bjørgan

    Håvard Staff Brenno er ansatt som ny boligdirektør i Studentsamskipnaden i Oslo.

    I en pressemelding sier Brenno at det å bidra til et godt og attraktivt botilbud for studentene i Oslo og Lillestrøm motiverer ham.

    — Jeg gleder meg veldig til å starte, sier 48-åringen.

    Brenno er utdannet eiendomsmegler, og har erfaring fra forvaltning og utleie av bolig- og næringseiendom i selskaper som Fredensborg Fritid, Heimstaden, Olav Thon Gruppen og DNB Eiendom.

    Som boligdirektør får Brenno ansvaret for utleie av mer enn 9000 studentboliger over 330.500 kvadratmeter.

    — Samskipnadens fokus på bærekraft og teknologisk utvikling til beste for studentene gjør denne jobben ekstra spennende. Jeg ser frem til å bli kjent med nye kolleger, og å ta fatt på oppgavene, sier Brenno.

  • EU vil lage KI-fabrikker

    Kristin Nordby

    EU har utlyst et anbud for fabrikker for kunstig intelligens. Disse fabrikkene skal settes opp rundt EUs nye superdatamaskiner European High Performance Computing. De skal være tilgjengelige for forskere, industri, gründerbedrifter og andre, skriver EU-kommisjonen.

    EU-kommisjonens president mener dette er et viktig steg for at Europa skal bli verdensledende innen KI-innovasjon:

    — KI-fabrikkene vil hjelpe med å sikre vår stilling i fronten av denne banebrytende teknologien.

    Fabrikkene skal jobbe tett med medlemslandenes egne KI-initiativ og har som mål å utvikle og kvalitetssikre KI-løsninger innen helse, transport, forsvar og robotteknologi.

    Fabrikkene vil få økonomisk støtte av Horisont Europa og EUs digitale program. EU-kommisjonen vil også etablere et eget europeisk forskningsråd for KI.

    I Norge skal det etableres tre nasjonale KI-sentre. 122 forskningsmiljøer har meldt seg på i konkurransen om milliarden som er utlyst til å etablere de nye sentrene. Tildelingen vil skje i juni 2025.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS