Minst mangfold på høgskoler på Vestlandet, og på HiOA

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) inviterte onsdag til frokostmøte med lansering av et arbeidsnotat med ny statistikk.

— I fjor begynte vi et arbeid gjennom Arbeidsforskningsinsittutet, en utredning om etnisk mangfold. Da fant at vi mangler statistisk grunnlag for tiltak, åpnet leder av Kif-komiteen, og rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice.

Statistisk sentralbyrå og Nordisk institutt for innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) fikk oppdraget om å skaffe relevant statistikk om mangfold i akademia.

Utlending ingen fordel

Et av hovedfunnene i notatet er at andelen innvandrere og etterkommere av innvandrere blant forskerpersonalet i norsk forskning og høyere utdanning har økt fra 17 prosent i 2007 til 25 prosent sju år senere. For befolkningen totalt har andelen innvandrere økt fra 10 til 16 prosent i perioden.

Bakgrunnen for notatet var at rapporten «Å være utlending er ingen fordel» fra i vår, og Kifs arbeid i ettertid, viste at datagrunnlaget på området hittil har vært mangelfullt og fragmentert. Man ønsket statistikk som kunne gi et kunnskapsgrunnlag for utforming av politikk på feltet.

Nå vet man blant annet at innvandrere og etterkommere av innvandrere utgjorde en fjerdedel av forskerpersonalet i norsk forskning og høyere utdanning i 2014. Dette er langt høyere enn i befolkningen generelt som ligger på 16 prosent, og blant studentene hvor 10 prosent har slik bakgrunn.

Curt Rice skuffet

Andel innvandrere blant forskere og faglig personale ved Høgskolen i Oslo og Akershus er på skarve 13 prosent. Landets største høgskole, som har sin hoved-campus i sentrum av Oslo, er langt fra å speile etnisiteten i omgivelsene rundt seg.  Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde andelen innvandrere, eller norskfødte med innvandrerforeldre, 32 prosent av befolkningen i Oslo i 2015. 

— Dette er skuffende og dårlig, og må føre til endringer i hvordan vi rekrutterer, sier rektor ved HiOA, Curt Rice, som selv er amerikaner.

— Men visste du dette, eller er det en nyhet for deg og HiOA også?

— Mitt inntrykk var at vi hadde en liten andel, og det er nå bekreftet. Det er et problem som vi må jobbe målrettet med for å fikse, svarer han Khrono.

De eneste utdanningsinstitusjonene med såvidt lavere andel innvandrere enn Høgskolen i Oslo og Akershus, er høgskolene på Vestlandet, med 12 prosent. Ifølge tallene som ble presentert til frokosten så er det de eldste breddeuniversitetene som har størst etnisk mangfold blant sine ansatte.

Universitetene i Bergen og Oslo begge 34 prosent, tett fulgt av NTNU i Trondheim med 33 prosent, viser tallene som ble presentert på Kif-frokosten.

Ønsker ikke diskriminering i vårt samfunn

Rektor og Kif-leder Rice innledet på dagens seminar. Det gjorde også statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad, og han presenterte tre grunner for viktigheten av dette arbeidet:

— Diskriminering er moralsk galt, og det strider mot menneskerettighetene. Vi ønsker ikke at det skal være en del av vårt samfunn, og akademia skal gå foran som et godt eksempel, sa han om den første årsaken.

— Vi har ikke råd til å sløse med talent. Talent er rimelig likt fordelt blant forskjellige grupper og vi sløser dem bort dersom talentene fra noen grupper ikke får bidra, sa han og fortsatte:

— Akademias kredibilitet ligger i motsetningen til diskriminering. Kunnskapsdannelsen skjer i meningsbrytningen når de beste kommer til orde, og ikke bare de beste fra majoritetsbefolkningen.

Statssekretær Haugstad (bildet) fortalte at etnisk diskriminering er synlig når det skjer, men at det som ikke skjer er like viktig. Når noen ikke blir sett, ikke blir hørt, ikke blir invitert, oppmuntret eller inkludert.

— På utfordringene ved å være kvinne, eller ha utenlandsk opprinnelse. eller begge deler, har vi en jobb å gjøre. Og jeg gjetter på at det vil være tilfellet i alle overskuelig fremtid. Jeg tror det ligger i oss å ikke alltid være godt nok bevisst på disse tingene, sa Haugstad og avsluttet med en oppfordring:

— Ta med noe herfra som fører til at vi gjør ting bare litt annerledes, for jeg tror det er de små tingene vi gjør i hverdagen som vil endre mest.

Det brune alibiet?

En av to forskere som holdt innledninger om problemstillingen rundt innvandring og inkludering var forsker II ved Institutt for samfunnsforskning, Marjan Nadim.

— Jeg tror at det er på grunn av forskningen min at jeg er her, men det skal jeg komme tilbake til, startet hun og fortsatte med at innvandrere ikke bare er innvandrere: 

— Man er ikke bare en innvandrer, seksuell legning, språk og kultur er også en del av menneskers identitet.

Og identitet handler, ifølge Nadim, både om hvordan du ser deg selv, òg om hvordan andre ser deg. Hun beskriver at når det gjelder kjønn er det i mye større grad samsvar mellom disse to sidene ved identitet, men at det ved andre aspekter av mangfold ofte er mye mer rot.

— Enten er jeg her på grunn av arbeidet mitt, eller så er jeg her fordi det er fint å ha et brunt fjes å smykke seg med når man snakker om dette temaet, sa hun til et nærmest gisp i fra salen.

Gode intensjoner ikke nok i seg selv

Hun fortalte at noen ser på det å ha innvandrerbakgrunn som ressurs, og at det er fint, men at det samtidig er en fare for fremmedgjøring: At det vektlegges at man er annerledes.

— Jeg har forsket på dette og tenker at det spiller seg ut ekstra mye i akademia fordi her skal bakgrunnen din være irrelevant, anerkjennelse skal handle om hva du gjør, ikke hvem du er, sa Nadim og avsluttet med å understreke at hun synes det er svært viktig å arbeide for mangfold:

— Jeg tror mye av det handler om hvordan man jobber med det, og det å vite at gode intensjoner ikke er nok i seg selv.

Representasjon i spørsmål

I sin avslutning viste Kif-leder og rektor Curt Rice (bildet) til å selv ha blitt fratatt sin identitet som innvandrer fordi folk mener han er blitt «for norsk».

— Jeg har også opplevd at folk mener min deltakelse i likestillingsspørsmål er fordi jeg er mann, sa han og la til overfor Khrono:

— Man kan ikke ha seminar om likestilling for kvinner med bare mannlige foredragsholdere; inviterer man da kvinner bare fordi de er kvinner?

Her er opptak av seminaret i sin helhet: