Vil la studenter varsle anonymt

Bare ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er det mellom 10.000 og 11.000 studenter som er omfattet av skikkethetsvurdering. Det ble meldt 55 tvilsmeldinger i 2015, og av disse var det bare én som ble funnet uskikket, den første på HiOA noensinne.

Nasjonalt ble det meldt bare 155 tvilsmeldinger og totalt tre funnet uskikket.

Leder for Norsk studentorganisasjon, Marianne Andenæs, er redd for at mange bare veiledes ut fra studiet.

— Skikkethet er ikke det samme som en faglig vurdering. Eksamen gjelder for fag, ved skikkethet vil vi at det skal følges opp ordentlig, sier hun.

For få saker

Andenæs mener det generelt er for få skikkethetssaker, og for få tvilsmeldinger, og at der det først èr tvilsmeldinger opprettes for få saker.

— Vi ser det som problematisk at studenter blir veiledet ut heller enn å få en ordentlig behandling gjennom nemnden. Når det ikke blir skikkelig registrert i et system vil man ikke kunne se dem, og studenter som blir veiledet ut kan enkelt søke på andre typer studier som stiller samme krav til skikkethet andre steder, sier hun.

Vern om varslere

NSO-lederen fremhever to tiltak som hun mener vil løfte skikkethetsvurderingen på høgskoler og universiteter.

— Vi ønsker at man som student skal kunne melde tvilsmeldinger anonymt, fram til det eventuelt blir opprettet skikkethetssak. Slik får man senket terskelen, og skaper trygge rammer for dem som ønsker å varsle, sier hun.

Andenæs sier at dette handler om å verne varslere, og viser til at ansatte har langt bedre lovverk rundt seg enn studenter.

— Det samme gjelder for studenter i saker som forskningsfusk, læringsmiljø eller ved seksuell trakassering. Det er viktig å ha vern om varsling, sier hun og viser til at studentombudene har påpekt det samme.

Studentombud ser fordelen

Anita Tøien Johansen (bildet) er studentombud ved HiOA og ser fordelen som ligger i at muligheten til å levere tvilsmeldinger anonymt kan føre til at flere tør å varsle, og at det da vil bli flere skikkethetsvurderinger.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Jeg skjønner hvorfor NSO tenker at dette er bra, sier hun og fortsetter:

— Ulempen er at det da også vil kunne komme tvilsmeldinger om forhold som studenten ikke vil kunne uttale seg om, fordi meldingen er anonym. Dersom meldingene skal anonymiseres kan det hende at såpass mye blir borte at årsaken for tviler ikke kan identifiseres, særlig når tvilsmeldingen handler om enkelttilfeller.

Større fare for mobbing

— Faren for mobbing, hevn eller at tvilsmeldinger leveres som følge av konflikter blir større dersom man åpner for anonymitet. En annen løsning kan være at man bygger opp systemer slik at studentene som ønsker å varsle føler seg sikret på andre måter, som for eksempel gjennom studentombudsordningen, sier hun.

Johansen forklarer at studentombudet kan være en person som man kan snakke med om saken med helt anonymt, få veiledning om hvordan man eventuelt skriver tvilsmelding, og få informasjon om potensielle konsekvenser det kan få.

Enig i etterlysning

I saken om at flere skal sjekkes for skikkethet stiller institusjonsansvarlig for skikkethet på HiOA, Kari Kildahl, spørsmål ved hvorfor eksempelvis helsesøster, barnepleier eller kreftsykepleier ikke ble inkludert i utvidelsen av ordningen. NSO er enig i at ordningen burde gjelde generelt:

— Vi mener at skikkethetsforskriften skal omfatte utdanninger hvor kandidatene kommer i kontakt med særlig sårbare og utsatte samfunnsgrupper, og at den skal omfatte etter- og videreutdanning, sier Marianne Andenæs.

Hun trekker også fram at det kan være utfordringer på utdanningsinstitusjonene som står i veien for en sterkere satsning på skikkethet, og vil derfor få på plass sentrale ressurser:

— Vi vil ha en nasjonal skikkethetspott slik at det i alle fall ikke står på ressursene i vurderingen av studentenes skikkethet, avslutter hun.