Slipper til pedagogikk, kutter profesjonsfag og mer praksis
Kunnskapsministeren har vært lydhør etter høringsrunden for ny rammeplan for utdanning av grunnskolelærere. Pedagogikken får mer plass, han kutter begrepet profesjonsfag og øker praksisen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Oppdatert med kommentarer fra Pedagogstudentene)
Tirsdag kveld, 7. juni 2016, er rammeplanen for ny utdanning for grunnskolelærere, også kalt den nye lærermasteren, klar.
Allerede forrige onsdag i Stortinget annonserte statsråd Torbjørn Røe Isaksen at han trekker tilbake forslaget om å omdøpe faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) til profesjonsfag.
I tillegg til det er det klart at han etter sterkt påtrykk i høringsrunden med blant annet underskriftskampanjer også åpner for at studentene skal kunne velge å gjøre master i profesjonsrettet pedagogikk, spesialpedagogikk og begynneropplæring.
Men ministeren presiserer at alle masterne likevel skal være fagrelevante, man kan ikke skrive en rent teoretisk pedagogikk-oppgave, uten å knytte den til det som skjer i klasserommet.
Det vi ser nå er et historisk løft og endring av den norske lærer-utdanningen.
Torbjørn Røe Isaksen
Retningslinjene vi vedtar 1. september vil heller ikke være hugget i stein, og det vil pågå et kontinuerlig arbeid med utviklingen.
Elaine Munthe
Her finner du de nye forskriftene:
— Historisk lærerløft
— Det vi ser nå er et historisk løft og endring av den norske lærerutdanningen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Khrono.
Isaksen er fornøyd med rammeplanen som nå er klar.
— Vi har fått til en klar og tydelig styrking av lærernes fagkompetanse i skolen gjennom den nye lærermasteren, sier han.
— Dere har vært lydhør etter høringsrunden, og endret på noen sentrale punkter?
— Meningen med en høringsrunde er å få inn innspill som vi ønsker å lytte til. De viktige endringene er at vi beholder navnet pedagogikk og elevkunnskap, og at vi åpner for fagrelevante mastere innen pedagogikk. Samlet sett er jeg fornøyd med resultatet, sier Isaksen.
— Forventer du ro blant lærerutdannerne nå?
— Det er vanskelig å få det slik at alle er 100 prosent fornøyd, men jeg er trygg på at den nye rammeplanen vil bli tatt godt i mot på landets høgskoler og universiteter, sier Isaksen.
Beholder RLE-modulen
Det er også foreslått en omstridt RLE-modul på 15 studiepoeng inn i pedagogikkfaget. Dette punktet har Isaksen og departementet ikke gitt seg på, men det skyldes jo også at dette forslaget er en del av samarbeidsavtalen mellom regjeringen og KrF.
KrF selv skriver på sine sider: «Den viktigste endringen er at det foreslås å legge inn 15 studiepoeng obligatorisk KRLE innenfor PEL-faget i lærerutdanningen. Som følge av dette vil alle lærere i fremtiden ha grunnleggende kunnskap om den kristne kulturarven, økt forståelse for elevenes kulturelle og religiøse bakgrunn, og styrket evne til etisk refleksjon».
19 av høringsinstansene sier ja til denne modulen mens 36 sier nei. I RLE-saken er det et tydelig skille mellom landets RLE-miljøer og pedagogikk-miljøer.
Det tydeliggjøres i uttalelsen fra Høgskulen i Volda, der tre fagmiljøer får komme til uttrykk med tre ulike synspunkter og innspill.
Retningslinjer klare 1. september
Nå er det Nasjonalt råd for lærerutdanningen (NRLU) som skal utarbeide retningslinjene for utdanningen.
De nye retningslinjene blir vedtatt 1. september, og den 15. september er fristen for de høgskolene som må søke om godkjenning fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) på den nye lærermasteren.
Dette gjelder den private NLA Høgskolen og høgskolene i Volda, Sogn og Fjordane, Stord/Haugesund og Østfold samt Samisk høgskole.
Denne uka blir det trolig klart om Sogn og Fjordane og Stord/Haugesund fusjonerer med Høgskolen i Bergen. Etter det På Høyden erfarer vil en fusjon bli behandlet på respektive styremøter torsdag 9. juni og passere statsråd allerede fredag 10. juni.
Bergen har fått fullmakt til å etablere sine egne lærermastere, hvorvidt dette da også vil gjelde utdanningstilbudene lokalt i Stord/Haugesund og i Sogndal er ikke Khrono kjent med om er avklart eller ikke.
— Tidspresset er verst
I april ble det klart at høgskolene i Bergen, Oslo og Akershus, Hedmark og Sørøst-Norge likevel ikke behøver å søke om godkjenning av noen av sine mastertilbud. I brevet der dette gjøres klart poengterer NOKUT at alle lærermasterne, også de som institusjonene har opprettet selv, vil bli underlagt tilsyn ganske raskt etter igangsettingen av studietilbudene.
— Det som gjør arbeidet vanskelig er jo tidsaspektet for de som må søke akkreditering av nye lærermastere for å kunne tilby utdanningen fra høsten 2017, sier Elaine Munthe (bildet under).
Munthe er leder for Nasjonalt råd for lærerutdanningen (NRLU) og vi treffer henne rett etter at NRLU har avsluttet et tre dagers langt møte med seminar på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
— Framdriften i arbeidet vårt er god. Det er verdt å merke seg at retningslinjene som kommer 1. september skal være retningsgivende og at det vil være rom for lokale tilpasninger. Retningslinjene vi vedtar 1. september vil heller ikke være hugget i stein, og det vil pågår et kontinuerlig arbeid med utviklingen, forklarer Munthe.
— Hvordan er stemningen blant lærerutdannerne nå?
— Den er forsåvidt god, men lederne på de institusjonene som nå skriver søknad uten å ha verken forskrift eller retningslinjer foran seg, føler nok et ganske hardt press, sier Munthe.
— Stort skritt i riktig retning
Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet berømmer regjeringen for å ha hørt på fagmiljøene, og at de nye forskriftene for grunnskolelærerutdanningene dermed åpner for at studentene kan skrive masteroppgave i pedagogikk og spesialpedagogikk.
— Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er svært positivt overrasket over endringen i forskriftene, sier leder Silje Marie Bentzen (bildet over), og legger til:
— Særlig glad er vi over at regjeringen har hørt på oss når det gjelder masterfaget. Og at de åpner for at studentene kan skrive masteroppgave i pedagogikk eller spesialpedagogikk. Dette mener vi vil bidra til en framtidig skole som har lærere med verdifull kompetanse i både undervisningsfag og i fagovergripende emner,
Ser noen utfordringer
Pedagogstudentene er i stor grad fornøyd, men det er grunn til noen bekymringer. At både norsk og matematikk gjøres obligatorisk for grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn, , gjør Pedagogstudentene bekymret for mangfoldet av fag.
— Vi hadde ønsket at regjeringen ikke videreførte både obligatorisk matematikk og norsk, der ett av fagene må være på 60 studiepoeng, i forskriften for grunnskolelærerutdanning for 1.-7.trinn. Vi ser det som uheldig at regjeringen viderefører ensrettingen av matematikk, norsk og engelsk i utdanningene, og frykter at dette vil påvirke mangfoldet av fag i skolen, påpeker Bentzen.
— Pedagogstudentene er også skeptiske til RLE som egen modul. Vi har også jobbet aktivt mot nasjonale deleksamener, som vi mener ikke bidrar til å øke kvaliteten i utdanningene. Videre mener vi rammeplanene burde blitt sett mer i sammenheng med fornyelsen av kunnskapsløftet. Særlig hva gjelder de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring, sier Bentzen.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!