— Hardt ut mot hatprat

I boka går Anne Birgitta Nilsen gjennom de retoriske perspektivene på hatprat og koblingen mellom hatretorikk og mobbing. Hun finner at hatprat ikke bare er noe som forekommer blant ekstremister. 

Mens mobbing er rettet mot et individ, er hatprat nedsettende tale rettet mot en gruppe.

Må lære å ta til motmæle

— Unnfallenhet er trolig den viktigste årsaken til at hatpraten får utvikle seg. Derfor er det viktig at vi lærer oss å ta til motmæle, sier Anne Birgitta Nilsen, som er førsteamanuensis ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus.

— Hatprat finner vi ikke bare blant ekstremister, men også blant mange andre. Det som ser ut til å variere, er hvem en retter sitt hat og hatefulle ytringer mot. Hatprat er rettet mot følelsene, og ikke mot fornuften. Den er basert på usannheter, overdrivelser og løgner. På den måten forutsetter den et ukritisk, likegyldig eller kunnskapsløst publikum, sier hun.

Nilsen (bildet under) mener at de langt fleste sikkert vil være enige i at å bedrive hatprat ikke er en god måte å bruke språket på. De samme menneskene vil likevel snakke nedsettende om grupper de ikke liker eller er uenige med. 

— Den politiske eliten kan finne på å snakke nedsettende om dem som bedriver hatprat i kommentarfeltene. Typisk er at de «tar mannen istedenfor ballen». Vi trenger derfor større bevissthet om hatprat, sier hun.

Språklige virkemidler

Boka er Nilsens bidrag til forskningen på hatprat. Hun mener lingvister har mye å bidra med i denne sammenheng.

— Vi kan noe om språk i bruk, språklige virkemidler. Vi vet noe om hva språket kan gjøre med oss og hva vi kan gjøre med språket. Det er vanskelig å motvirke hatprat dersom man ikke vet hva det er og kan gjenkjenne dens virkemidler, sier Nilsen.

Hatprat omfatter mobbing, netthets og hatretorikk. I boka er begrepet definert slik: Hatprat er en form for språkbruk som driver frem konspirasjonsteorier, rasisme, sexisme, anti-ismer og fobier overfor et ukritisk publikum. Den rammer et individ eller en gruppe menneskers verdighet, anseelse og status i samfunnet ved hjelp av språklige virkemidler som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger av gruppen eller individet.

— Kanskje de aller fleste driver hatprat, men i ulike sammenhenger, sier Nilsen.

— Å gå inn for å sverte en kollegas rykte er et eksempel på hatprat rettet mot et individ. Ond sladder og bakvaskelser. Snikislamisering er et begrep som inngår i hatprat mot muslimer.

Effekt og intensjon

Nilsen mener mange bedriver hatprat uten å vite at de gjør det. De er ikke klar over at når de bruker jøde og homse som skjellsord så kan de bidra til å forsterke negative følelser, holdninger og oppfatninger av jøder og homofile.

— Dette har å gjøre med effekt og intensjon. En kan ha ment bare å gi uttrykk for sinne, mens effekten kan være å ramme en gruppe eller et individ sin anseelse og status i samfunnet. Skjellsordene som er i omløp i et samfunn, forteller oss noe om samfunnets oppfatninger, hvilke syn som råder, sier hun.

— Vi kan ikke egentlig si at hatprat fører til noe som helst. Men hatprat kan føre til tap av anseelse og status i samfunnet for individet eller gruppen som rammes. Hatpraten kan ramme en persons karrieremuligheter. Den kan ramme en gruppes anseelse i samfunnet. I sin ytterste konsekvens kan hatprat inspirere til hatkriminalitet og terror, sier hun.

Forskeren ser et stort behov for kunnskap om hatprat og har ønsket å skrive en bok som er et interessant bidrag til forskningen på hatprat generelt, og ikke bare for lingvister. Hennes forskningsmessige bidrag i dette feltet er de språklige og retoriske perspektivene på hatprat og koblingen mellom hatretorikk og mobbing.

— Lingvistisk sett mener jeg hatretorikk og mobbing er det samme, med den ene forskjellen at mobbing er rettet mot et individ, mens hatretorikk er rettet mot en gruppe. Å gjøre lingvistiske analyser tilgjengelige for et større publikum har vært den største utfordringen, og er nok også det jeg har brukt mest tid på.

Kvinnelige ekstreme islamisters hatprat

Nilsen er opptatt av å formidle forskningen sin. Hun skriver jevnlig kronikker om temaet og deltar i debatter. Hun fortsetter sin forskning på hatprat. Nå er hun engasjert i et prosjekt om kvinnelige ekstreme islamisters hatprat.

— Hatprat en nemlig en viktig del av en radikaliseringsprosess der individer beveger seg mot stadig mer ekstreme posisjoner og oppfatninger. Disse posisjonene og oppfatningene kommer til uttrykk og spres ved hjelp av hatprat, sier Nilsen.

— Sterke negative følelser overfor majoritetssamfunnet er noe av det som binder ekstremister sammen. Jeg undersøker hvordan kvinnene bygger sin identitet i sosiale medier, blant annet ved hjelp av fiendebilder og symboler som henviser til bruk av vold. Jeg er interessert i hvordan kvinnene finner hverandre på sosiale medier og hvordan de oppildner hverandre til ekstreme verdenssyn. Blant disse spiller konspirasjonsteorien om korstoget og støtte til den islamske staten i Syria og Irak (IS, ISIL) en viktig rolle. I korte trekk forteller konspirasjonsteorien om korstoget oss at vesten går inn for å utrydde både muslimene og islam, sier Nilsen.