Den nasjonale nemnda for politiattester legges ned

Før sommeren vedtok Stortinget å legge ned den nasjonale politiattestnemnda fra 1. januar 2015. 

Saker der studenter har pletter på rullebladet, men likevel søker opptak på et studie der politiattest er påkrevet, har så langt blitt behandlet av denne nemnda.

Dermed må universitets- og høgskoler fra nyåret selv vurdere om studenter med pletter på rulleblad likevel skal få ta utdanninger der politiattest er påkrevet.

På Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) gjelder det 23 studieretninger.

Uenighet om likebehandling

Departementet tror på bedre og mer effektiv saksbehandling ved denne omleggingen, mens høgskoler, studenter og nemnda selv frykter for likebehandlingen i denne type saker.

Forslaget om nedlegging kom som en del av flere endringer i universitets- og høgskoleloven som ble vedtatt av Stortinget i juni 2014.

Både studentrepresentanter, Høgskolen i Oslo og Akershus og ledelsen for den nasjonale nemnden uttrykte motstand mot nedleggingen da lovforslaget var på høring.

Les også: Fuskeregister kommer i høst

Vil gi effektiv behandling

Statssekretær Bjørn Haugstad (bildet under) forsvarer endringen med at det blir mer effektivt for studentene.

— Regjeringen foreslo denne endringen fordi vi mener at en ordning i tråd med forslaget i større grad enn nåværende ordning vil tilfredsstille kravet om en effektiv behandling av disse sakene og gi studenten en rask avklaring av hans/hennes studiesituasjon, svarer Haugstad i en epost fra departementet, og legger til:

— En raskere saksgang vil også bedre ivareta hensynet til pasienter, klienter og andre som skal beskyttes mot studenter som ikke bør delta i praksisopplæring eller klinisk undervisning.   

Haugstad mener også at en nedleggelse av politiattestnemnda vil være i bedre overensstemmelse med institusjonenes faglige autonomi, ved at beslutningsmyndigheten legges til den enkelte institusjon. 

— Jeg ser heller ingen god grunn til at politiattester med merknader skal behandles annerledes enn saker om utestengning på grunn av fusk, forstyrrende atferd eller skikkethetsvurdering. Disse behandles i dag av institusjonens klagenemnd i første instans og med Felles klagenemnd som klageinstans, skriver Haugstad og avslutter med:

— Jeg mener at institusjonenes klagenemnd allerede besitter nødvendig kompetanse og forutsetninger for å behandle saker om politiattester og at en nasjonal klagebehandling vil sikre likebehandling i den lokale behandlingen.

Utfordring med nærhet

Fram til nå har politiattester med merknader gått videre til nasjonal politiattestnemnd for vurdering, sammen med en skjønnsmessig vurdering fra institusjonen.

— Blir det ikke bedre for studenten at politiattesten vurderes lokalt på høgskolen eller universitetet? 

— Nei, det er nettopp denne nærheten vi har sett kan være uheldig, sier Cecilie Elisabeth Bakkelid, student ved Høgskolen i Molde og et av to studentmedlemmer i den nasjonale nemnda.

— En hyggelig student som jobber hardt og er en positiv innflytelse på studiemiljøet kan ha en bakgrunn som gjør at vedkommende langt fra er egnet til å jobbe med barn eller andre sårbare grupper i praksis, fortsetter hun.

Hun har sett at utdanningsinstitusjoner gjør vurderinger som både den nasjonale politiattestnemnda og klagenemnda er helt uenig i. 

— Dette varierer mye mellom de forskjellige institusjonene, men feil beslutning kan føre til at studenter sløser bort flere år på en utdanning de aldri vil få brukt til noe, fordi de likevel på grunn av sin vandel ikke får lov til å ta praksis eller ha denne type jobb når det kommer til stykke, sier Bakkelid.

Flere protester

Det var mange som var imot nedleggingen i høringsrunden, deriblant både politiattestnemnda selv og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

I sin høringsuttalelse skrev politiattestnemnda blant annet:

«Erfaring fra saker vi har mottatt fra ulike studiesteder, viser store forskjeller i hvordan studiestedene behandler denne type saker. Nemnda er bekymret for at en ordning der studiestedet er førsteinstans ikke i tilstrekkelig grad vil sikre kvalitet, likebehandling og forutberegnelighet.»

Marianne Klausen sitter som leder av politiattestnemnda. Et viktig argument fra departementet er at nedleggingen av nemnda vil føre til mer effektiv saksbehandling og raskere svar for de studentene det gjelder. Klausen bemerker følgende til dette:

— Politiattestnemndas erfaring er at lang saksbehandlingstid hovedsakelig skyldes vanskeligheter med innhenting av dokumenter i saken. Studenten har ansvar for å innhente relevant politiattest og annen dokumentasjon. Dersom studenten selv ikke bidrar til innhenting av relevante opplysninger, vil studiestedet måtte gjøre arbeidet, beskriver Klausen og legger til:

— Erfaringen fra nemnda viser at dette kan ta tid, og forsinke den endelige behandlingen av saken. Erfaringene har videre vært at studiestedet ikke alltid klarer å innhente dokumenter som klart nok er relevante for vurderingen. Nemnda har i disse tilfellene tatt arbeidet med å innhente disse dokumentene. Om det er noe å vinne på saksbehandlingstiden ved å legge beslutningsmyndigheten i første instans til institusjonen vil  etter nemndas syn i hovedsak avhenge av hvilke rutiner institusjonen utarbeider på dette området.

Problematisk for likebehandling

HiOA støttet det alternative forslaget om å beholde nemnda med forenklet saksbehandling ved institusjonene.

Høgskolen poengterte at behandling av sakene i en nasjonal politiattestnemnd vil sikre likebehandling og forutberegnelighet. De skrev også:

«Den enkelte institusjon behandler få saker, og det tar tid å opparbeide erfaring. Avstand til studentene vil hindre at utenforliggende hensyn tillegges vekt i vurderingen av om studenten skal utestenges. Institusjonens vurdering og anbefaling vil være vedlagt saken når den behandles av politiattestnemnda, men det vil være opp til nemnda å avgjøre vektingen av de ulike momentene.»