— Du trenger ikke å være professor for å bli lykkelig

Doktorgradskandiater ønsker seg en karriere i akademia. Men de aller færreste får jobb der.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I 2010 fikk Norge 1185 nye doktorgrader. I fjor var tallet 1524 på landsbasis. 265 av disse tok doktorgraden sin ved Universitetet i Bergen (UiB).

De fleste av disse kan se langt etter en jobb i akademia. Dette er en skjebne de deler med kolleger i store deler av verden. Mellom 1998 og 2008 økte antallet uteksaminerte kandidater fra OECD-landene til 34.000 kandidater årlig. Dette tilsvarer en økning på 40 prosent.

- Studentene får dårlige karriereråd

Spørsmålet om Europa produserer for mange ph.d.-kandidater, ble søndag diskutert under forskningskonferansen EuroScience Open Forum i København. 

– Mange forskere i starten av karrieren har en klar plan om å bli værende i akademia. Vi bør bli bedre på å fortelle at de aller fleste bare kan glemme det, sier Katrin Maes fra League of European Research Universities (LERU) - (bildet under).

 Du trenger ikke å være professor for å bli lykkelig.

Flemming Besenbacher

Hun får støtte fra Julie Gould fra Nature Publishing Group (bildet under).

– Studentene får for dårlige karriereråd. Veilederne peker på at de må publisere, publisere, publisere. De får ikke tid til å reflektere over hvordan de kan komme seg ut i andre sektorer. 

Verden: Mer profesjonalisering

USA utdannet over 1,35 millioner doktorer i årene mellom 1920 og 1999. Siden kulturrevolusjonen har tallet på studenter som er tatt opp til doktorgradsprogrammer i Kina økt med 25 prosent i året. Dette har ført til at arbeidsledigheten blant høyt utdannede i Kina i 2008 var høyere enn blant lavt utdannede.

Likevel: Det utdannes ikke for mange doktorgradskandidater, ifølge panelet. Problemet er at professorene ikke tar ansvar for å orientere dem mot et yrkesliv utenfor akademia.

Jean-Pierre Bourguignon (bildet under) tiltrådte nylig som president i det europeiske forskningsrådet, ERC. Han minner om at karriereutsiktene innen de ulike disiplinene skiller seg mye fra hverandre.

ERC-presidentens syn er at verden trenger spesialiseringen, kunnskapen og erfaringen som en doktorgrad gir.
– Kravene til profesjonalisering har økt betraktelig. I store deler av arbeidslivet er kravene til høy kompetanse så store at stillingene faktisk må fylles av noen med doktorgrad. 

(Bildet f.v.: Flemming Besenbacher, Katrin Maes (LERU), Jean-Pierre Bourguignon (ERC) og Julie Gould fra Nature Publishing Group). 

Professor: Universitetene må moderniseres

– Vi lever i en tid der utviklingen går raskt, og der ressursene minsker i hurtig tempo, sier Flemming Besenbacher, professor ved Interdisciplinary Nanoscience Center (iNANO) og institutt for fysikk og astronomi ved universitetet i Aarhus.

– Universitetene har ikke fått dette med seg. Vi fortsetter likevel å utdanne folk som vi gjorde for 10-15 år siden. Da kunne man ta en utdannelse, og gå ut og få seg en jobb innenfor akkurat det feltet man hadde studert.

At arbeidsmarkedet er radikalt forandret må de som arbeider ved universitetene ta inn over seg, mener han.

– Problemene vi står overfor; vannmangel, overbefolkning, klimaendringer, krever faktisk høy kompetanse for å bli løst. De krever ikke minst en større tverrfaglighet enn det vi leverer i dag.

– Det finnes mange bra jobber der ute

Flemming Besenbacher anslår at bare 5-10 prosent av stipendiatene han veileder vil kunne fortsette sitt virke innen akademia etter at disputas er overstått og diplom er i boks. Han forsøker derfor å orientere dem mot en karriere innenfor andre sektorer.

– Jeg prøver å ha en dialog gående med kandidatene mine om hva de kan, og å snakke med dem om hvilket liv de ønsker seg. Det finnes mange bra jobber der ute, mange er bedre betalt, mange har bedre vilkår generelt. Du trenger ikke bli professor for å bli lykkelig, sier Beschenbacher.

Katrin Maes hevder at veilederne må endre sitt syn på kandidatene.
– Vi må slutte å tenke at det er avhandlingen som er sluttproduktet av doktorgraden. Det er personen som skal være sluttproduktet, med alt det hun eller han kan brukes til. Det krever at veilederne begynner å bruke studentene sine på en annen måte enn de gjør i dag. 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS