Føler seg stor nok

Vi treffer rektor på Universitetet i Oslo (UiO), Ole Petter Ottersen, på hans kontor. I niende etasje i det som heter Lucy Smiths hus på Øvre Blindern. Fra kontoret har han god oversikt over det meste av Oslo og fjorden i bakgrunnen.

— En slik utsikt kan gi grobunn for langt sterkere herskerfølelse enn man egentlig har og vil ha, sier Ottersen på spøk, før vi fortsetter rett på sak:

— Hvorfor vil du ikke fusjonere med Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)?

— Strategien er det styret som legger. Og styret er av den oppfatning at Universitetet i Oslo er stort nok, og at det er veldig lite sannsynlig at man har noe å hente på å vokse mye utover den størrelsen man har i dag, sier Ottersen.

HiOA er vennligere innstilt

Alle institusjonene innen høyere utdanning var pålagt å sende brev om mulig samarbeid og fusjoner innen 30. oktober til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

På Vestlandet har de i tillegg fått straffelekse fordi de etter departementets syn ikke har vært flinke nok i første runde. Det har vært mye debatt om situasjonen i nord i starten av strukturfasen, og de siste ukene har debatten om Trondheims-regionen og NTNUs rolle blusset opp. 

Det har imidlertid vært stille om hva som skal og bør skje på Østlandet.

HiOA ser tre alternativer

Høgskolen i Oslo og Akershus har selv skissert tre mulige løsninger. HiOA fortsetter alene, men blir profesjonsuniversitet. HiOA blir slått sammen med høgskolene Buskerud og Vestfold og Telemark og Gjøvik i en flercampusmodell. 

Det tredje alternativet er å fusjonere med UiO. HiOA skriver at de ser flere spennende ting med et slikt samarbeid:

• Institusjonene er ulike og utfyller hverandres styrker og svakheter,
• Skaper en sterk robust institusjon i Oslo, slik det ser ut som man nå får i Tromsø og Trondheim,
• Effektiviseringsgevinst ved at to delvis konkurrerende institusjoner i samme by blir en,
• Kan gi økt kvalitet både på utdanning og forskning.

Simula og UNIK

UiO har på sin side kun signalisert at de kunne tenke seg å hente inn to mindre sentre i UiO. Det ene er Simulasenteret som er lokalisert på Fornebu. Simulasenteret har sagt absolutt nei til et slikt forslag. Det andre senteret er UNIK på Kjeller. På UNIK er man mer avventende til et slikt forslag.

— Men det at vi ikke vil fusjonere med større enheter betyr ikke på noen måte at vi toner ned viktigheten av å fortsette og videreutvikle det samarbeidet vi har med andre institusjoner, eksempelvis HiOA, understreker Ottersen.

Fusjon bare en del av helhetsbildet

Han legger til at han betrakter det å fusjonere bare som en liten del av et helhetsbilde når det gjelder samarbeid innen universitets- og høgskolesektoren.

— Vi har et veldig godt samarbeid med HiOA. Et samarbeid vi ønsker å videreutvikle. Men skulle UiO og HiOA fusjonere ville det jo bli en gigantisk institusjon. Det kommer flere og flere rapporter som viser at vinningen ofte går opp i spinningen når det gjelder fusjoner, sier Ottersen og legger til:

— En fersk rapport fra Danmark viser nettopp dette at det er store kostnader ved fusjoner og at det ofte er ganske lite å hente. Vi føler oss altså store nok, og ønsker å fortsette med cirka den størrelsen vi har nå.

— Fra andre steder i landet blir det sagt at manglende interesse fra universitetene for fusjon med høgskoler skyldes at de frykter at det vil forringe kvalitet og omdømme for institusjonen?

— For oss er det størrelse som er avgjørende. Vi har nesten 30.000 studenter, hvis man ser seg rundt i verden ser man at det er en mer enn stor nok størrelse på et universitet, understreker Ottersen (bildet under).

Tror ikke på tvangsfusjoner

— Men kunnskapsministeren har sagt at ingen skal få være i fred?

— Vi har vært veldig åpne på vår holdning til disse spørsmålene. Departementet kan selvsagt bestemme akkurat den strukturen det vil ha, og har myndighet til å tvangsfusjonere institusjoner om det så vil. Men særlig fruktbar politikk er vel ikke slike tiltak, sier Ottersen.

Han viser til at også Stjernøutvalget i sin tid konkluderte med at UiO var stort nok. Og Ottersen har mer på hjertet om alle fusjonsdebattene som foregår for tiden.

— Det er uheldig dersom institusjonene bruker så mye energi på spørsmål om fusjoner, at de får lite tid og overskudd igjen til å jobbe internasjonalt. Langtrukne interne fusjonsprosesser må ikke stjele tid og oppmerksomhet fra arbeidet på den internasjonale arenaen. Det er viktig at myndighetene legger til rette for at institusjonene bruker energi på å høste fra EU og etablere internasjonale nettverk, og at energien ikke blir uttømt gjennom langvarige nasjonale fusjonsprosesser med usikker effekt, sier Ottersen.

Lite framtidsretta

I tillegg er Ottersen forbauset over hvor bakpå fusjonsdebatten er.

— Vi hadde debatt om dette i Bergen i representantskapet til Universitets- og høgskolerådet (UHR), men for meg er det som om mange ikke har tatt innover seg den digitale revolusjon og de muligheter som ligger i denne. Den debatten vi hadde i Bergen kunne vi hatt for 15 år siden. Geografi og regioner var viktig for 15 år siden, men er mindre viktig i dag. Spillereglene og mulighetene er nå kraftig endret gjennom nye digitale muligheter og verktøy. Nå kan vi lettere knytte fagmiljøer og institusjoner sammen, på tvers av regioner og landegrenser, sier Ottersen.

Ottersen både tror og håper at kunnskapsministeren er framtidsrettet, og har med seg denne delen av virkelighetsbildet når forslaget til framtidig institusjonsstruktur for uh-sektoren skal legges fram på vårparten.

Får være i fred

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var også i Bergen og talte til representantskapet i Universitets- og høgskolerådet (UHR). 

I forbindelse med regionsmøtet i Oslo signaliserte Røe Isaksen at ingen institusjoner får være i fred. Men i Bergen og overfor representantskapet var tonen en litt annen. Av talen til statsråden gikk det fram at det ser så langt ut til at universitetene i Bergen og Oslo får viljen sin og får fortsette på egen kjøl.

I talen kom det også fram at departementet som følge av innspillene nå ser klare konturer av strukturen på Østlandet, nemlig to store profesjonsutdanningsinstitusjoner: 

Høgskolen i Oslo og Akershus som den ene og Høgskolen Buskerud/Vestfold fusjonert med Telemark som den andre.